Hopp til innhold

Rt-1935-1046

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesterett - Dom
Dato: 1935-12-20
Publisert: Rt-1935-1046
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: L.nr. 64/2 B s.a.
Parter: Forsikrings-Aktieselskabet Norden (advokat Rudolf Horn) mot Per Rustad ved verge Ole Rustad (overrettssakfører Arne Wang til prøve).
Forfatter: Hjelm-Hansen, Lie, Alten, Hanssen, Nygaard, Boye, Paulsen
Lovhenvisninger: Motorvognloven (1926) §30


Ekstraordinær dommer lagmann Hjelm-Hansen: Hadeland og Land herredsrett avsa 15 desember 1934 saadan dom: Forsikringsselskapet Norden, Oslo, dømmes til at betale Per Rustad ved verge Ole Rustad kr. 8899.03 med 5 pct. aarlig rente fra 30 november 1934, og i saksomkostninger til statskassen kr. 75 og til Per Rustad kr. 250.»

Forsikrings-Aktieselskabet Norden har paaanket dommen i sin helhet til Høiesterett, fordi den bygger paa at det ved anledningen ikke skal være utvist grovt uaktsomt forhold fra Per Rustads side. Subsidiært anker selskapet over at erstatningen er for høit ansatt og har nedlagt saadan paastand: «At

Side:1047

Forsikrings-Aktieselskabet Norden frifinnes for Per Rustad ved verge Ole Rustad, hans tiltale, og tilkjennes saksomkostninger for herredsretten og Høiesterett.»

Motparten Per Rustad ved verge Ole Rustad har nedlagt saadan paastand: «I. Herredsrettens dom stadfestes. II. Forsikrings-Aktieselskabet Norden dømmes til at betale Per Rustad saksomkostninger for Høiesterett.»

Angaaende sakens nærmere omstendigheter henvises til herredsrettens domsgrunner. Saken foreligger i uforandret stilling for Høiesterett.

Jeg er kommet til et annet resultat enn herredsretten. Det maa i sin almindelighet ansees for risikabelt og forkastelig at en cyklist kjører umiddeibart efter en foran kjørende motorvogn under slike forhold at cyklisten blir helt avhengig av motorvognens bevegelser og ute av stand til fri manøvrering av cykkelen. Naar dette skjer paa en ved anledningen beferdet og bare ca. 5 meter bred landevei og den foranliggende vei og møtende trafikk er helt skjult for cyklisten, betinger forholdet en betydelig fare for trafikkulykker. Idet jeg gaar ut fra at cyklisten har holdt sig tett inn paa lastebilen, om han enn ikke har holdt sig fast i denne, og at han har underholdt sig med og vinket, ialfall med den ene haand, og efter alt at dømme har vært sterkt optatt av fotballspillerne paa lasteplanet, maa jeg anta at cyklisten i høi grad har latt det skorte paa tilbørlig forsiktighet og omtanke.

Selv om det er saa at et barn savner den voksnes erfaring og har en mindre evne til at forestille sig og regne med en fare som det ikke ser for sine øine, antar jeg at det maa stilles den fordring til en 13 aar gammel cyklist at han ikke setter sig i en situasjon som medfører en saa nærliggende fare for ulykker som her skjedd. Hvad enten han har styrt ut til venstre i veien for at snu tilbake, eller han fordi lastebilen avbremset eller slakket farten blev tvunget ut i den motgaaende kjørebane, maa jeg anse hans forhold for grovt uaktsomt. Med hensyn til de to høiesterettsdommer i Rt-1934-373 og Rt-1934-666 finner jeg, at det er en vesentlig forskjell paa 9-10 aar gamle barn og en 13 aar gammel gutt.

Da det som av herredsretten anført ikke er noget at legge passagerbilens fører til last ved anledningen, følger det av bestemmelsen i motorvognlovens §30,2, at erstatning ikke kan kreves. Da saken maa erkennes at være adskillig tvilsom, antar jeg at saksomkostninger ikke bør tilkjennes.

Dom:

Forsikrings-Aktieselskabet Norden frifinnes. Saksomkostninger tilkjennes ikke.

Dommer Lie: Jeg er kommet til samme resultat som herredsretten og tiltreder i det vesentlige dens begrunnelse. Det kan ogsaa efter min mening bebreides Per Rustad som uaktsomhet at han har fulgt saa tett inn paa lastebilen at han ikke hadde herredømme over situasjonen naar noget saadant som i

Side:1048

dette tilfelle inntraadte. Men jeg finner at man stiller for store krav til en 13-aarig gutt naar man paa dette grunnlag karakteriserer hans forhold som grov uaktsomhet under de foreliggende omstendigheter.

Hvad forholdet forøvrig angaar bemerkes: Som anført i herredsrettens dom kjørte Per Rustad sin cykkel over mot venstre enten av den grunn at lastebilen bremset av for braatt saa han ikke hurtig nok fikk bremset sin cykkel, eller fordi han bestemte sig for at snu sydover. Efter sakens oplysninger kan man ikke avgjøre om det ene eller det annet av dette er tilfelle. Under disse omstendigheter mener jeg at man ved bedømmelsen av Pers forhold maa legge til grunn den mulighet som er gunstigst for ham, nemlig den første. Man maa da altsaa gaa ut fra at Per, da lastebilen bremset saa braatt, ikke hadde noget annet at gjøre enn at svinge ut enten til venstre eller til høire. Jeg kan ikke finne at det kan karakteriseres som grov uaktsomhet at en 13-aarig gutt i en slik situasjon uten at det hadde vært anledning for ham til at tenke sig om og førenn han var blitt opmerksom paa at nogen bil kom ham i møte, i farten kom til at svinge til venstre hvor det er farligst. Jeg mener at jeg ved min bedømmelse av forholdet er i overensstemmelse med Høiesteretts tidligere praksis. Det forekommer mig at førstvoterendes bedømmelse av forholdet stiller strengere krav til den skadelidtes aktsomhet i et tilfelle som det foreliggende enn Høiesterett før har gjort.

Da jeg vet at min mening ikke deles av rettens flertall, finner jeg ikke grunn til at uttale mig om erstatningsbeløpets størrelse. Efter mitt standpunkt finner jeg ogsaa at saksomkostninger for Høiesterett bør tilkjennes. Jeg former ikke konklusjon.

Dommer Alten: Jeg er i det vesentlige og resultatet enig med førstvoterende. Jeg er saaledes ogsaa enig med ham i at Per Rustads forhold bør ansees for grovt uaktsomt ogsaa under forutsetning av at det er saktningen av bilens fart som har tvunget gutten til at styre sin cykkel ut i venstre side av kjørebanen.

Dommer Hanssen: Jeg er enig med annenvoterende, herr dommer Lie.

Ekstraordinær dommer lagmann Nygaard: Likesaa.

Dommer Boye: Jeg er i det vesentlige og resultatet enig med førstvoterende paa samme maate som herr dommer Alten.

Dommer Paulsen: Likesaa.

Av herredsrettens dom:

Den 10 september 1933 kolliderte Per Rustad under cykkelkjøring paa hovedveien ved Sand i Lunner med bil nr. E 1327 tilhørende S. O. Bang, Gran. Per Rustad paadrog sig betydelig skade og fikk varig mén som følge av kollisjonen. - - -

Per Rustad mener at selskapet er ansvarlig efter motorvognlovens §30, I. Selskapet gjør paa sin side gjeldende at Per ved leiligheten har vist grov uaktsomhet. - - -

Side:1049

Retten finner det bevist at det søndag den 10 september 1933 blev holdt en fotballkamp paa en sportsplass like ved riksveien i Lunner. Da et parti av spillerne skulde forlate stedet og kjøre nordover i en lastebil, satte Per Rustad sig paa sin cykkel og kjørte efter. Passagerene i bilen hujet og ropte til Per som snakket med dem og en gang slapp styret og vinket. Han kjørte like efter bilen. Da lastebilen møtte bil E 1327, ført av S. O. Bang, bremser den av farten før forbipasseringen. Enten av den grunn at lastebilen bremset eventuelt for braatt og Per ikke hurtig nok fikk bremset sin cykkel - eller fordi han bestemte sig for at snu sydover - kjørte han sin cykkel over mot venstre, og før han viste ordet av det kjørte han inn i den møtende bil E 1327, og rammet denne paa bilens venstre side. Han fikk sin venstre arm slengt inn mot et av bilens dørhaandtak, og fikk hele underarmen revet op. Det maa antas at han ikke har vært opmerksom paa den møtende bil før efter at denne hadde passert lastebilen og umiddelbart før han selv kjørte inn i den.

Det er paa det rene at føreren av den møtende bil, S. O. Bang, ikke kan tillegges nogen skyld. - - -

Retten mener at den forsiktigste freægangsmaate hadde vært at Per hadde saktnet farten og ventet med at kjøre til venstre til han hadde fri utsikt over veien, og hans optreden maa ganske visst betegnes som uaktsom. Men efter den bedømmelse Høiesterett har lagt til grunn i lignende saker, kan retten ikke finne at Pers optreden kan betegnes som grov uaktsomhet. Retten henviser forsaavidt til Rt-1934-666 og Rt-1934-373. Navnlig den siste sak har adskillig likhet med forholdet i den sak som behandles her. Det er ikke her spørsmaal om en sterkt trafikert bygate, men en hovedvei paa landet av den almindelige bredde som riksveiene har. - - -