Rt-1935-110
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1935-03-05 |
| Publisert: | Rt-1935-110 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 44/1 s.a. |
| Parter: | Magda Øverkil (advokat E. Dahl, opnevnt) mot Joh. Tøllefsen (advokat Tr. Gudde). |
| Forfatter: | Motzfeldt, Aars, Bade, Dahl, Rivertz, Bonnevie, Backer |
| Lovhenvisninger: |
Om sakens gjenstand og nærmere omstendigheter hen vi ses til Høiesteretts kjennelse av 8 mars 1932, hvorved saken blev reassumert, og til de deri nevnte underordnede retters begrunnelse. I henhold til Høiesteretts kjennelse er blodprøver (med vedkommendes samtykke) innhentet fra partene, fra Magda Øverkils tvillinger og fra Reidar Aaslund.
Som sakkyndige opnevnte Høiesterett 25 oktober 1932 overlæge dr. med. H. F. Høst og prosektor dr. med Georg H. M. Waaler. Paa grunn av Tøllefsens fravær kunde de sakkyndige først 10 februar 1934 avgi sin erklæring. Dens slutning lyder: «Naar moren tilhørte blodgruppe O og hennes barn begge tilhører blodgruppe A, maa faren tilhøre blodgruppe A eller AB, men han kan ikke tilhøre blod gruppe O eller B. Da Joh. Tøllefsen tilhører blodgruppe A kan han ikke utelukkes som far til Margido og Sigvart Øverkil». Videre foreligger to erklæringer. fra prosektor Waaler av 2 mars og 15 mai 1934 om undersøkelse av blodprøvene efter MN-systemet. Den første har saadan slutning: «Joh. Tøllefsen er av type M. Naar, som her, barnet er av type N, kan (uavhengig av morens type) efter MN-systemet ingen bestemt mann av typene N og MN men alle menn av type M utelukkes at være barnets far. Joh. Tøllefsen kan da ikke være far til Sigvart og Margido. Den annen erklæring lyder: «Reidar Aaslunds blodlegemer agglutineres av antiM-serum og av antirN-serum. Han er da av type MN. Konklusjon: Naar, som her, de to barn er av type N (kfr. erklæring av 2 mars 1934), kan (uavhengig av morens type) efter MNsytemet ingen bestemt mann av typene N og MN, men alle menn av type M, utelukkes at være barnets far. (Heller ikke efter AB-systemet kan Reidar Aaslund utelukkes som far til Sigvart og Margido, da han (som Tøllefsen, kfr. erklæring innsendt ca. 8 januar 1934 av overlæge Høst og mig) er av blodtype A.)»
Side:111
Prøvene efter MN-systemet er utført av prosektor Waaler alene, idet overlæge Høst ikke har den dertil fornødne dyrestall. Waaler er den eneste som utfører disse undersøkelser her i landet.
Alle tre erklæringer har vært forelagt sakens parter til uttalelse. De ønsker nu dom.
Høiesterett kommer til samme utslag som overretten. Man finner dette bestyrket ved prosektor Waalers erklæring av 2 mars 1934, ifølge hvilken Joh. Tøllefsen ikke kan være far til de av Magda Øverkil fødte tvillinger Margido og Sigvart. Herav følger at Tølefsen heller ikke kan dømmes til at yde underholdningsbidrag - jfr. den i Rt-1933-377 inntatte høiesterettsdom.
Overrettens dom vil saaledes bli at stadfeste. Saksomkostninger vil ikke bli at tilkjenne.
Den for Magda Øverkil beskikkede advokat har utført sitt hverv forsvarlig.
Dom:
Overrettens dom stadfestes. Saksomkostninger for Høiesterett tilkjennes ikke. Salæret til høiesterettsadvokat Einar Dahl som beskikket sakfører fastsettes til kr. 400.
Av underrettens dom:
Innstevnte Magda Severinsdatter Øverkil fødte den 22 mai 1926 tvillinger. Det var to gutter, som har faatt navnene Margido og Sigvart. (Guttene var ved fødselen ufullbaarne. - - - Jordmoren antok, at barna var født i 35te eller 36te uke av svangerskapet, og distriktslæge Stub, som senere under saken har uttalt sig som sakkyndig, og som saa barna kort efter fødselen, antok, at barna var født 4-5 uker for tidlig.
Innstevnte opgav som far saksøkeren Johan Tøllevsen. - - -
Saksøkeren er en 21 aar gammel løsarbeider. Han har erkjent, at han fra juli 1925 hadde flere samleier med innstevnte. Samleiene avbrøt han, før seden var gaatt. Det siste samleie med innstevnte hadde saksøkeren 16 august 1925. Han hadde ogsaa et samleie med henne i julen eller efter jul 1925. Da barna er født i 35te eller 36te uke av svangerskapet, mener saksøkeren, at han ikke kan være barnets far.
Innstevnte er 20 aar gammel. Hun har forklart, at hun i juli 1925 hadde samleie med Leif Johansen og med saksøkeren. Med denne fortsatte hun en tid at ha samleier, og deres siste samleie fant sted i begynnelsen av september 1925. Hun tror, at samleiene med saksøkeren var fullbyrdet. Hun hadde ogsaa 2 samleier med saksøkeren omkring jul 1925. Innstevnte har forklart, at hun ogsaa har hatt 2 samleier med Reidar Aaslund. Hun opgir, at hun blev kjent med denne dagen efter branden hos Morken, og at hun hadde sitt første samleie med Aaslund en kortere tid, efter at hun var blitt kjent med ham. Branden hos Morken fant sted natten mellem 19 og 20 september 1925. Hun hadde ogsaa et samleie med ham like før jul 1925. Efter nyttaar 1926 hadde hun ogsaa samleie med Leiv Johansen. Innstevnte har fastholdt bestemt, at fra sitt siste samleie med saksøkeren høsten 1925 og til det første samleie med Reidar Aaslund hadde hun ikke samleie med nogen annen.
Side:112
Reidar Aaslund er avhørt som vidne i Nord-Hedmark sorenskriveri og har benektet, at han nogensinne har hatt samleie med innstevnte. Hans forklaring er beediget.
Innstevnte har oplyst, at hun i begynnelsen av september 1925 hadde en menstruasjon eller blødning, og hun tror, at hennes siste samleie med saksøkeren om høsten 1925 fant sted før denne menstruasjon. Om denne menstruasjon har hun senere forklart, at den var mindre, enn hennes menstruasjoner pleier at være. Hun var ogsaa slapp efter den og vilde ikke ha større mat, og hun begynte allerede da at frykte for, at hun var blitt fruktsommelig. Hun hadde ogsaa en blødning i oktober 1925, men den var mindre enn den, som hun hadde i begynnelsen av september 1925.
Baade saksokeren og innstevnte har bekreftet sin forklaring med ed. - - -
Av overrettens dom:
- - - Sakens hovedspørsmaal er, hvorvdt den blødning av menstruell art, som innstevnte har forklart hun hadde i begynnelsen av september 1925, har vært en ordinær menstruasjon eller alene en blødning, som efter den sakkyndiges uttalelse kan forekomme i den første tid av svangerskapet.
Jeg har funnet dette punkt adskillig tvilsomt, men er blitt staaende ved at anta, at det har vært en ordinær menstruasjon. - - -
Jeg finner det sannsynlig, at innstevnte den 20 september 1925 eller nogen dager derefter har hatt et samleie med Reidar Aaslund, og efter at innstevnte i september hadde en blødning av menstruell art.
Ved sakens avgjørelse har jeg funnet at burde legge en avgjørende ekt paa den sakkyndige dr. Stubs forklaring. Efter at ha paahørt innstevntes uttalelser i rettsmøtet den 31 mars 1927 har han henvist til sin erklæring av 1ste s. m. og uttalt, at han fremdeles er av den opfatning, at den blødning, som innstevnte hadde i begynnelsen av september 1925, var en almindelig menstruasjon. Og han tilføier, at appellanten ikke kan være barnas far, hvis hun har hatt en menstruasjon paa dette tidspunkt. At appellanten under disse omstendigheter ikke kan være barnas far, finner ogsaa støtte i professor Brandts uttalelser i skrivelse av 21 februar 1914 ( Rt-1915-235), hvorefter blødning av menstruell art efter besvangring inntreffer saa sjelden, at professoren i sin praksis - som dog omfatter 15-20 000 tilfeller - aldri har møtt den. Hertil kommer, hvad foran er anført om innstevntes forhold til Reidar Aaslund. Dr. Stubs erklæring gaar blandt annet ogsaa ut paa, at han anser det sannsynlig og mulig, at befruktning har funnet sted 20 september 1925 eller nogen tid derefter. Som støtte for resultatet henvises ogsaa til høiesterettsdom i Rt-1929-594.
Efter det, som foreligger, finner jeg det derfor ikke bevist, at appellanten har hatt samleie med innstevnte til saadan tid, at han efter naturens orden kan være barnas far, og antar, at han bør frifinnes saavel for farskap som for bidragsplikt. - - - Erik Eriksen.
I det vesentlige og resultatet enig med førstvoterende overrettsdommer Eriksen. Jeg henviser til dommer i Rt-1913-629 og Rt-1928-594, som synes at støtte dette resultat. Ruth Sørensen Bie. Gunnar Nissen.