Rt-1936-205

Instans:	Høyesteretts kjæremålsutvalg - kjennelse
Dato:	1936-03-10
Publisert:	Rt-1936-205
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 313.
Parter:
Forfatter:
Lovhenvisninger:	Motorvognloven (1926), Straffeprosessloven (1887) §94, Straffeloven (1902) §291, Motorvognloven (1926) §19, §20, §29, §30

En Person, hvis hund var blitt overkjørt av en bil, anla, efterat Politiet hadde nektet at paatale, subsidiært privat straffesak mot kjøreren til fellelse efter motorvognlovens §20 jfr. §30 og §29 og trafikkreglenes §19 for at ha kjørt uforsiktig og med for stor fart og paa grunn herav overkjørt hans hund saa den døde. Herredsretten avviste saken, idet bl.a. anførtes: «Efter straffeprocesslovens §94 er det bare fornærmede som har adgang til at fremme en subsidiær straffesak. Spørsmaalet blir derfor om saksøkeren kan sies at være fornærmet ved overtredelse av et rettsgode som beskyttes ved de her omhandlede straffebestemmelser. Retten maa være enig med tiltaltes forsvarer deri, at motorvognloven og trafikkreglene er gitt for at treffe bestemmelser til oprettholdelse av den offentlige orden,

Side:206

sikkerhet m.v. og at den private derfor, naar disse bestemmelser skal bringes til anvendelse, maa betraktes som utenforstaaende. Saksøkeren vil selvfølgelig være den fornærmede, hvis tiltalen hadde gjeldt overtredelse av straffelovens §291, mens han ikke kan betraktes som saadan, hvor saken blott er anlagt for overtredelse av bestemmelser der er inntatt i motorvognloven og trafikkreglene.» Der henvistes forøvrig til Rt-1903-693 og til Salomonsens kommentar I side 73.

Kjæremaalsutvalget forkastet saksøkerens kjæremaal herimot, idet utvalget var enig i herredsrettens avgjørelse.