Rt-1936-385
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1936-05-15 |
| Publisert: | Rt-1936-385 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 42/1 B s.a. |
| Parter: | Enkefru Julie Olsens arvinger (advokat V. Voss) mot gaardbruker Ingebret Rolstad (overrettssakfører Paal Schiefloe til prøve). |
| Forfatter: | Krog, Motzfeldt, Broch, Næss, Grette, Miøen, Andersen 10-2 |
| Lovhenvisninger: | Norske Lov (1687) 6- |
Ekstraordinær dommer byfoged Krog: Ved Nes herredsretts dom av 30 september 1933 er Ingebret Rolstad frifunnet for Julie Olsens krav paa erstatning for skade, voldt ved angrep av en Rolstad tilhørende ko, hvorhos Rolstad, der tidligere var dømt ved uteblivelsesdom, blev tilpliktet at betale saksomkostninger.
Dommen blev paaanket til Oslo overrett, som ved dom av 24 november 1934 stadfestet den forsaavidt den var paaanket. Saksomkostninger ved overretten tilkjentes ikke.
Saken er paaanket til Høiesterett, og Kjæremaalsutvalget har tilstedt anken. Det heter i ankeerklæringen at overretten har tatt feil naar den har funnet at Rolstad ikke har utvist nogen uaktsomhet, og at motparten maa svare erstatning fordi N. L. 6-10-2 opstiller et helt objektivt ansvar, selv om der foreligger et rent tilfelle av casus.
Den ankende part har nedlagt saadan paastand: «1. Gaardbruker Ingebret Rolstad tilpliktes at betale enke fru Julie Olsen selvskiftende arvinger Harald Olsen, Trygve Olsen, Gulbrand Solberg, Lina Berglie og Dagmar Andreassen kr. 1.554 med 5 pet. renter fra forliksinnkallelsen. 2. Gaardbruker Rolstad tilpliktes at erstatte statskassen sakens omkostninger for alle retter. Mitt salær for Højesterett ventes fastsatt av retten og utbetalt av statskassen».
Motparten har nedlagt saadan paastand: «1. Overrettens dom stadfestes. 2. Enkefru Julie Olsens selvskiftende arvinger tilpliktes in solidum at betale sakens omkostninger for overretten og Høiesterett».
Der er efter behandlingen i overretten fremlagt en rekke skrivelser og erklæringer som det ikke finnes nødvendig at nevne særskilt.
Jeg er kommet til samme resultat som overretten og kan i det vesentlige tiltrede dens begrunnelse. Det er oplyst at koen, som tidligere bestandig hadde vært stille og rolig, ved anledningen blev leiet av Rolstad med taugrime festet rundt nesen paa dyret. Dette er en transportmaate som ifølge de fremlagte erklæringer fra forskjellige landbruksautoriteter er almindelig over hele Østlandet ved føring av kjør. Efter erklæringene er det ogsaa høist ualmindelig og upaaregnelig at en ko slaar sig vill paa den maate som er skjedd i dette tilfelle. Rolstad antas derfor ikke at ha utvist uaktsomhet ved sitt forhold, og da jeg
Side:386
er enig med overretten i at dyrets adferd ikke kan betegnes som et typisk utslag av kjørs natur, antar jeg at over rettens dom maa stadfestes. Efter sakens omstendigheter antas det ikke at burde tilkjennes saksomkostninger.
Dom:
Overrettens dom stadfestes. Sakomkostninger for Høiesterett tilkjennes ikke. Salæret for den opnevnte sakfører, høiesterettsadvokat Valentin Voss fastsettes til kr. 500.
Dommer Motzfeldt: Enig.
Dommerne Broch, Næss og Grette, ekstraordinær dommer overrettsdommer Miøen og dommer Andersen: Likesaa.
Av herredsrettens dom:
Saken gjelder erstatning for skade paaført saksøkersken ved en ko, som saksøkte 9 februar 1932 lei et efter landeveien fra sitt hjem i Fenstad i Nes til Eidsvoll, hvorfra koen skulde sendes med jernbanen til Oslo. Begivenheten inntraff ved 9-tiden om morgenen paa Sundgaarden i Eidsvoll, hvor koen av en eller annen grunn slo sig aldeles rebelsk og gikk løs paa den henved 80 aar gamle saksøkerske, der tilføiedes meget alvorlige lesjoner. - - - Hun blev saa alvorlig skadet, at der var fare for livet, blev sengeliggende i lang tid og blir aldri helt frisk igjen. - - -
Retten har i det hele ikke kunnet tilegne sig den overbevisning, at det her gjelder skade, der hitrører fra det skadende dyrs naturlige tilbøielighet eller drift, som eieren maatte kjenne eller ha anledning til at kjenne. Man maa tvertimot anskue forholdet under den synsvinkel, at det her dreier sig om ødeleggelser, der kun er forvoldt ved dyret paa grunn av tilstøtende omstendigheter, og som langt mere bærer tilfeldighetens preg, kfr. Hallager-Aubert obl.rettens alm. del (1887) side 163.
- - -
Av overrettens dom:
- - - Rolstad har forklart, at han ved anledningen leide koen i et solid taug. Køen var en eldre rødkolle, som alltid har vært godmodig og snild. Det hendte intet usedvanlig paa veien fra hans hjem til Sundgaarden ved Eidsvoll. Ved Sundgaarden fikk imidlertid koen plutselig et an fall av raseri, som efter hans mening maa skyldes, at den blev sinnssyk. Han saa nogen hunder i veien like før koen fikk sitt raserianfall, men la ikke merke til, at den blev skremt av hundene. Koen vil de bort til fru Olsen (fru Olsen gikk paa veien i retning mot Eidsvoll stasjon). Rolstad fikk avverget, at koen stanget henne. Koen slo henne imidlertid overende med bakkroppen, saa hun blev liggende paa veien. Rolstad kan ikke si, hvad der videre hendte, ti han hadde nok med at klare koen. Dog mener han, at koen traakket paa fru Olsen med bakbenene. Koen vilde derefter angripe Rolstad. Han maatte løpe foran den. Han holdt fast i tømmen og fikk bunnet koen ved rekkverket ved kjøbmann Larsens butikk. Koen vedblev at rase og strupte sig nærmest ihjel. Han fikk en slakter til at avlive den. Straks efter meldte han det passerte til lensmannen. - - -
Side:387
Overretten finner det godtgjort, at koen i et plutselig anfall av raseri har slaatt fru Olsen overende, saa hun blev liggende paa veien. - - - Det finnes videre godtgjort, at koen traakket paa fru Olsen, efterat hun var falt overende. - - - Man maa anta, at koen ogsaa har stanget fru Olsen. - - - At koen ved anledningen var blitt irritert over eller skremt av en hund, tør efter 6te vidnes forklaring være sannsynlig. Rolstads forklaring om at koen alltid har vært et godmodig og snildt dyr, er bekreftet av hans sveiser. - - -
Overretten antar, at det under disse omstendigheter ikke var nogen grunn for Rolstad til at iaktta særskilte forsiktighetsforanstaltninger under transporten av koen. Den er blitt leiet paa den maate, som er den sedvanlige paa landsbygden. Rolstad gjorde hvad han kunde for at avverge at koen voldte skade.
Højesterett har i en enstemmig dom (Ut. 1931 side 835) i en sak, hvor det gjaldt skade, som var voldt av en hest under kjøring, antatt, at ansvar uavhengig av skyld ikke kan bygges paa N. L. 6-10-2, da det ved rettspraksis maa ansees fastslaatt, at eieren av en hest ikke er ansvarlig for den skade, som hesten kan volde under kjøring, medmindre nogetsomhelst kan legges ham eller den, som kjører hesten, til last. Jfr. Rt-1900-753. Der kan efter overrettens mening ikke gjelde en annen rettsregel, forsaavidt angaar skade, som en ko volder, mens den leies av eieren.
I den foreliggende sak er imidlertid forholdet det, at koen maa antas i raseri at ha angrepet fru Olsen, idet man finner at maatte gaa ut fra som godtgjort, at koen har stanget henne. Under disse omstendigheter opstaar der efter overrettens mening spørsmaal om ansvar for Rolstad efter N. L. 6-10-2. Efter dette lovsted antas ansvar for dyrets eier uten hensyn til skyld overensstemmende med rettspraksis at være begrenset til det tilfelle, at dyret volder skade ved en adferd, som maa karakteriseres som et typisk utslag av dets natur (skade, voldt av dyret som følge av dets «egen indre drift»), og som derfor er en paaregnelig følge av dyreholdet. Den adferd, som Rolstads ko ved anledningen viste, og den skade, som resulterte derav, antas at ligge utenfor, hvad det kan forlanges at Rolstad skulde kunne være forberedt paa og burde ha regnet med som mulig. Det antas at ligge utenfor det sedvanlige og paaregnelige, at kjør, selvom de blir irritert eller skremt, plutselig faar raserianfall og derunder løper folk overende og iøvrig viser en adferd saaledes som den i saken omhandlede ko. En adferd som denne kan ikke betegnes som et typisk utslag av kjørs natur. Skulde Rolstad bli erstatningspliktig for den skade, hans ko voldte, kunde dette alene bygges paa, at Rolstad hadde optraadt uaktsomt under transporten av koen. Men som før anført finnes Rolstad ikke at ha vist uaktsomhet. Skaden maa under de foreliggende omstendjgheter betraktes som en hendelig skade, som blir, hvor den har rammet. - - - Jebe. Gaden. Soldan.