Rt-1936-657
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1936-09-30 |
| Publisert: | Rt-1936-657 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 81/2 B s.a. |
| Parter: | Thomas A. Garnes m.fl. (advokat Otto Roll) mot Anna N. Ekanger m.fl. (advokat Arthur Sundt). |
| Forfatter: | Boye, Andersen, Motzfeldt, Schjelderup, Aars, Næss, Lie |
| Lovhenvisninger: |
Dommer Boye: Om denne saks gjenstand og nærmere omstendigheter henvises til dom avsagt av Nordhordland herredsrett 12 juli 1935 med saadan domsslutning: «Ole Thomassen Dale's slektsarvinger, Thomas Andersen Garnes - - - kjennes ikke at være arveberettiget i boet efter Kari Nilsdtr. Dale og før avdøde mann Ole Thomassen Dale. Saksomkostninger tilkjennes ikke.»
Thomas Andersen Garnes, Johannes Th. Jamne, Einar Hermansen Hovland ved verge, Lars Øvsthun, enkefru Kristi Stanghelle, fru Brita Øvsthun, Brita J. Jamne, Anders J. Jamne og fru Marta Blomdal har paaanket dommen til Høiesterett. De mener at herredsretten har tatt feil naar den har forkastet at det var testatorenes virkelige mening og vilje, at begges arvinger skulde dele boet ved lengstlevendes død. Videre har herredsretten tatt feil, naar den har antatt, at mot partene ikke har bundet sig til at anerkjenne Ole Thomassen Dales slektsarvinger som arvinger til halvdelen av boet ved sine erklænnger overfor lensmannen før registreringen og den ved registreringen protokollerte erklæring. Ingeborg Sandvik har ogsaa bundet sig gjennem sin manns uttalelser til Thomas Andersen Garnes paa Garnes i august 1934. Dessuten gjøres gjeldende at testamenutet er ugyldig da det ikke har vært oplest for testatorene. Av motpartene for herredsretten er efter herredsrettsdommen Anna N. Ekanger og Brita N. Dalseid av ga att brøken ved døden.
De ankende parter har nedlagt saadan paastand: «Prinsipalt: 1. Thomas Andersen Garnes - - - og fru Marta Blomdal kjennes at være arveberettigede for 61/144 i boet efter Kari Nilsdatter Dale og før avdøde mann Ole Thomassen Dale. 2. Boet efter Anna N. Ekanger og før avdøde mann Andreas O. Ekanger og boet efter Brita Nilsdatter Dalseide og før avdøde mann Johannes Eriksen Dalseide ved Nordhordland skifterett samt Ingeborg Sandvik tilpliktes in solidum at betale de ankende parter saksomkostninger for herredsretten og Høiesterett. Subsidiært: Samme paastand dog saaledes at brøken Under punkt 1 reduseres til 61/216.»
Motpartene har nedlagt saadan paastand: «1. Herredsrettens dom stadfestes. 2. De ankende parter tilpliktes in solidum at betale saksomkostninger for herredsretten og Høiesterett.»
Side:658
Der er for Højesterett dokumentert bevisoptagelse 16, 17 og 18 april samt 11 mai 1986 ved Nordhordland herredsrett.
Jeg er kommet til samme resultat som herredsretten og kan i det vesentlige tiltrede dens begrunnelse. Jeg er enig i at testamentet efter sin ordlyd maa naturlig forstaaes saa at lengstlevende av ektefelkne skal være forstavdødes enearving med den følge at førstavdødes slektninger utelukkes fra arv ved lengstlevendes død. Jeg henviser til dommer av Høiesterett i Rt-1933-882, Rt-1934-1058 og Rt-1936-174, hvor beslektede forhold har foreligget til avgjørelse. Jeg kan med herredsretten ikke finne at oplysningene i saken gir støtte for at fortolke testamentet i annen retning enn den som fremgaar av testamentets ordlyd.
Likesom herredsretten kan jeg heller ikke finne at det er ført bevis for at sistavdødes slektsarvinger har avgitt bindende erklæring om at boet skal deles saaledes at den ene halvdel skal til falle førstavdødes slektsarvinger.
De ankende parter har for Høiesterett subsidiært gjort gjeldende at testamentet ikke er gyldig, fordi det ikke er blitt lest op for testatorene. Testamentet er imidlertid efter sitt innhold helt enkelt. Det staar i paategningen fra testamentevidnene at ektefellene «egenhendig har underskrevet nærværende testamente og vedkjent sig sammes innhold». Og jeg opfatter det saa at innholdet har vært gjengitt og vedkjent av ektefellene. Efter det som er oplyst i saken maa jeg gaa ut fra at ektefellene var fullt bekjent med testamentets innhold.
Jeg stemmer saaledes for stadfestelse av herredsrettens dom og finner at de ankende parter maa tilsvare saksomkostninger for Høiesterett.
Dom:
Herredsrettens dom stadfestes. I saksomkostninger for Høiesterett betaler Thomas Andersen Garnes, Johannes Th. Jamne, Einar Hermansen Hovland, Kristi Stanghelle, Brita Øvsthun, Brita J. Jamne, Anders J. Jamne og Marta Blomdal en for alle og alle for en til Anna N. Ekanger (nu hennes og før avdøde mann Andreas O. Ekangers dødsbo), Brita N. Dalseide (nu hennes og tør avdøde mann Johannes Eriksen Dalseides dødsbo) samt Ingeborg Sandvik kr. 1000. Opfyllelsefristen er 2 uker fra forkynnelsen av HØiesteretts dom.
Dommer Andersen: Jeg er i det vesentlige og resultat enig med førstvoterende. Jeg skal alene spesielt med hensyn ta den manglende paategning om formelig oplesning av testamentet tilføie, at jeg antar at forholdet i nærværende sak i saa henseende ligger noget anderledes an enn i den sak som er referert i Rt-1927-855, hvor manglende attestasjon for dokumentets behørige oplesning ledet til at testamentet blev tilsidesatt.
Dommer Motzfeldt: Som annenvoterende herr dommer Andersen.
Dommerne Schjelderup, Aars, Næss og Lie: Likesaa,
Side:659
Av herredsrettens dom:
- - - Henholdsvis den 9 og 28 juli 1934 døde ektefellene smed 01. Thomasen Dale og hunstru Kari Nilsdatter. De efterlot sig et testamente. datert 13 september 1887, hvorav hitsettes: «Undertegnede ægtefolk Ole Thomassen og Kari Nilsdatter Dale i Bruvig, erklærer herved, da vi ingen livsarvinger have, som vor sidste vilje at den længst levende af os to skal ved den anden ægtefælles død være dennes universalarving, saaledes at alt hvad vi den tid tilsammen eie, skal være den gjenlevende ægtefælles eiendom, hvorover han eller hun fuldstændig og frit kan disponere. - I tilfælde af at en af os dør førend den paa samme part ventende arv er uddelt, skal ogsaa denne tilhøre den gjenlevende ægtefælle paa samme mande som ovenfor nævnt.» - - -
Retten er med saksøkerne enig i, at testamentets uttrykksmaate - - - likefrem og naturlig maa leses som inneholdende bestemmelse om at den lengstlevende gjøres til den først avdøde ektefelles arving. Med vesentlig tydeligere ord enn de citerte kan dette vanskelig uttales. Den nødvendige konsekvens av denne forstaaelse er da den, at naar den lengstlevende eier det hele bo og fritt kan disponere over dette - mortis causa som later vivos - og saa dør uten testament, tar hans slektsarvinger det hele med utelukkelse av førstavdødes slekt.
Naar de saksøkte hevder, at dette ikke har vært testatorenes vilje og mening, men at denne nettop var at ved lengstlevendes død skulde begges arvinger dele boet, har de saksøkte bevisbyrden herfor. Saadant bevis er søkt ført, men de fremkomne bevisligheter har ikke vært av saadan art og vekt at de antas tilstrekkelige til at godtgjøre, at den bestemmelse testamentet saa tydelig uttaler, ikke ogsaa er overennsstemmende med de avdøde ektefellers virkelige mening og vilje. - - -