Rt-1937-42
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1937-01-30 |
| Publisert: | Rt-1937-42 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 16/1 B s.å. |
| Parter: | Statsadvokat Aasgaard, aktor mot Kristian Glomsrød (forsvarer: advokat Ola Sveen). |
| Forfatter: | Motzfeldt, Larssen, Bonnevie, Aars, Nygaard, Hoff, Lie |
| Lovhenvisninger: | Grunnloven (1814) §97, Straffeloven (1902) §57, Motorvognloven (1926) §17, §29, Motorvognloven (1926) |
Dommer Motzfeldt: Ved beslutning av Akers politikammer blev Thor Kristian Glomsrød satt under tiltale «til fellelse efter lov nr. 2 av 20. februar 1926 §29, jfr. §17, 2net ledd (jfr. senere endringsbestemmelser), nemlig bestemmelsen om at ingen må føre motorvogn når han er påvirket av alkohol (ikke edru), derved at han om aftenen den 26. juli 1936 kjørte bil A 3550 fra Sundøya restaurant i Hole til Hamang bro, Sandvika i Bærum, uaktet han ikke var edru, idet han hadde en alkoholkoncentrasjon i blodet stor 1.58 promille»
Og ved dom avsagt 22. september 1936 av kriminaldommeren i Aker med domsmenn blev Glomsrød dømt for forseelse mot de nevnte lovparagrafer til en bot av kr. 50.
Denne dom er påanket til Høiesterett av Aker politikammer som mener at det burde vært anvendt ubetinget fengsel. Politikammeret kan ikke være enig med retten i at «den omstendighet at alkoholkoncentrasjonen ikke har gitt sig sådant utslag at den undersøkende læge har kunnet finne noe som helst tegn på at tiltalte har vært påvirket av alkohol finnes å måtte betegnes som en særdeles formildende omstendighet efter motorvognlovens §29, 2net ledd». Politikammeret hevder derimot at «efter lovendringen av 16. juli d. å. vil den forefunne alkoholkoncentrasjon, såvidt skjønnes, få avgjørende betydning for spørsmålet om skyld ikke skyld - med hensyn til overtredelse av motorvognlovens §17, 2net ledd, men den gir ingen hjemmel for den antagelse at en relativt liten
Side:43
alkoholkoncentrasjon - nu mer enn tidligere - skal kunne ansees som en «særdeles formildende omstendighet» efter lovens §17, 2net ledd».
Forsvareren hevder at bøter med rette er anvendt, og at man, når lægen - som her - har erklært vedkommende å være edru, ikke uten videre kan legge den foretatte blodprøve til grunn. Men prinsipalt hevder forsvare ren at dommen må opheves, fordi den i strid med grunnlovens §97 har anvendt til domfeltes skade lovendringen av 16. juli 1936 om den strafferettslige følge av en større alkoholkoncentrasjon i blodet enn 0.5 pro mille, skjønt loven ennu ikke var kunngjort i Lovtidende da domfelte foretok sin kjøring 26. juli.
Loven bestemmer at den trer i kraft straks; vedkommende nummer av Lovtidendes 1ste avdeling er av 27. juli.
Jeg antar ikke at forsvareren kan høres hermed. Angående dette spørsmåls stilling i rettslæren henviser jeg til Morgenstiernes lærebok i statsforfatningsrett, 3dje utgave, II side 136, Aschehougs statsforfatningsrett, 2nen utgave, III side 85-87 og Castberg Norges statsforfatning II bind (1935) side 256-258 og 292, jfr. 1 side 376, og Ivar Arctander «Statsmonopoler» (1928) side 122-132. Jeg finner det tilstrekkelig å henvise til de avgjørelser av Høiesterctt som er inntatt i Rt-1918-II 287 og Rt-1919-307. Jeg anser det ikke tvilsomt at disse avgjørelser bygger på den antagelse at forbudet i grunnlovens §97 ikke her er anvendelig.
Domfeltes mulige uvitenhet om lovbestemmelsen (hvorom også kan henvises til Skeie Strafferetten I side 462-463) finner jeg ikke grunn til å tillegge noen vekt som befriende eller strafformildende omstendighet (straffelovens §57) her, hvor domfelte har satt til livs så megen alkohol, at blodprøven efter professor Klaus Hansens erklæring viser mere enn det tredobbelte av lovens nedre grense for «ikke edru», nemlig 1.58 pro mille. Angående lægens erklæring bemerker jeg at lægen har fått den helt uriktige forklaring av Glomsrød at han bare hadde drukket et glass portvin mellem kl. 21 og 22. Og det er uvisst hvordan lægen vilde opfattet forholdet hvis han hadde fått full rede på hvad Glomsrød hadde drukket. Glomsrøds tilstand under kjøringen fremgår også derav at en privat bilkjører som kjørte efter ham på landeveien mellem Sundøya og Solihøgda fant hans kjøring så farlig at han meldte av til politiet.
Efter det anførte stemmer jeg for at anken tas til følge således at den almindelige straff av fengsel anvendes. Jeg finner å kunne bli stående ved lovens minste fengselsstraff, men antar ikke at det er grunn til å gjøre fullbyrdelsen betinget.
Efter tiltaltes økonomiske forhold finner jeg å kunne undlate å ilegge ham saksomkostninger.
Dom.
Thor Kristian Glomsrøds straff fastsettes til fengsel i 21 dager. (Vanlig salær til forsvareren).
Side:44
Dommer Larssen: Jeg er enig med førstvoterende i at den nye lov må komme til anvendelse på tiltaltes kjøring, selv om den nye lov da kjøringen fant sted ennu ikke var inntatt i Lovtidendes 1ste avdeling og således ikke var bragt til almenhetens kunnskap på vanlig måte.
Jeg er også enig med ham jat det ikke kan sies å foreligge «særdeles formildende omstendigheter» efter motorvognlovens bestemmelser. I nærværende sak foreligger imidlertid en særlig omstendighet av betydning, idet der efter den foreliggende lægeerklæring og herredsrettens dom ialfall kan være tvil om hvorvidt tiltalte kan sies å ha vært «påvirket av alkohol (ikke edru)». Efter motorvognlovens bestemmelser i §17, således som den lød før forandringen av 16. juli 1936, bestod det straffbare forhold i at man kjørte motorvogn når man var «påvirket av alkohol (ikke edru)». Det var således ikke et straffbart forhold å kjøre bil efter nytelsen av alkohol såfremt alkoholen ikke kunde ansees for å ha bevirket at man var påvirket (ikke edru). Ifølge lovforandringen av 16. juli 1936 er straffbarbeten knyttet til det moment, at nytelsen av alkohol har medført en større alkoholkoncentrasjon i blodet enn 0.5 pro mille. Er dette tilfelle, kommer han inn under lovens straffebestemmelse selv om han ikke efter almindelig sprogbruk kan regnes å være «påvirket». Den nye bestemmelse utvider derfor det straffbare forhold således at visse forhold som tidligere var straffrie nu blir å belegge med straff. Når situasjonen da er som i nærværende tilfelle at den nye lov enda ikke var offentliggjort da kjøringen foregikk, så hadde den nye lovbestemmelse altså ikke kunnet virke på vanlig måte med sin advarsel til det motorkjørende publikum. En motorvognkjører hadde derfor, hvis han ikke forøvrig hadde fått kjennskap til loven, grunn til å gå ut fra at forholdet med hensyn til alkoholnytelse under kjøring blev å bedømme efter hvorvidt han kunde ansees for å være påvirket (ikke edru). Jeg mener at der ved straffutmålingen må være grunn til å tillegge dette forhold betydning i henhold til straffelovens §57. Da tiltaltes nytelse av alkohol i nærværende tilfelle således som oplysningene herom foreligger under enhver omstendighet må ansees for å være et daddelverdig forhold, mener jeg ikke at det er grunn til frifinnelse på grunn av rettsvillfarelse, men jeg mener at det anførte efter omstendighetene bør kunne tas i betraktning som et moment til straffnedsettelse, jfr. det av førstvoterende citerte sted i Skeies strafferett.
Det vil da efter mitt skjønn ha betydning for straffutmålingen i nærværende sak, hvorvidt tiltalte kunde regnes for å være påvirket (ikke edru) i den tidligere lovs forstand da kjøringen fant sted. Herredsretten har ikke avgjort dette spørsmål, idet den i sin dom kun refererer lægeerklæringen, hvorefter tiltalte er be funnet å være «helt edru». Uten uttrykkelig å ta stilling til hvorvidt den anser denne lægeerklæring for å være avgjørende som bevis, tar herredsretten iallfall ingen avstand fra lægeerklæringen forsåvidt. Efter hvad jeg ovenfor
Side:45
har anført vil det også ha betydning med hensyn til anvendelsen av straffelovens §57 om tiltalte faktisk hadde hatt kjennskap til den nye ennu ikke offentliggjorte lovbestemmelse som hadde vært i kraft i 10 dager da hans kjøring fant sted.
Det mangler således efter min opfatning i domsavgjørelsen oplysning om faktiske forhold som jeg regner for å være av betydning ved straffutmålingen i saken. Jeg mener derfor at det vil være rettest at herredsrettens dom opheves og voterer for dette.
Da jeg efter konferansen går ut fra at min opfatning er i minoritet, finner jeg det unødvendig å forme noen konklusjon.
Dommer Bonnevie: Jeg er i det vesentlige og resultatet enig med førstvoterende.
Dommer Aars: Jeg er enig med annenvoterende, herr dommer Larssen.
Ekstraordinær dommer lagmann Nygaard: Jeg er i det vesentlige og resultatet enig med førstvoterende.
Ekstraordinær dommer byrettsdommer Hoff og dommer Lie: Likeså.
Av herredsrettens dom:
Thor Kristian Glomsrød er født xx.xx.1901 og er fiskehandler. Han vites ikke tidligere straffet eller mulktert. Han er nu ved beslutning av Aker politikammer av 20. august 1936 satt under tiltale til fellelse efter lov nr. 2 av 20. februar 1926 §29 jfr. §17, 2net ledd (jfr. senere endringsbestemmelser) nemlig bestemmelsen om at ingen må føre motorvogn når han er påvirket av alkohol (ikke edru), derved at han om aftenen den 26. juli 1936 kjørte bil A 3550 fra Sundøya restaurant i Hole til Hamang bro, Sandvika i Bærum, uaktet han ikke var edru, idet han hadde en alkoholkoncentrasjon i blodet stor 1.58 pro mille.
Den undersøkende læge, dr. Rolf Bache, kunde ved den kliniske undersøkelse ikke finne noe tegn på at tiltalte var påvirket av alkohol. Tiltalte greiet alle prøver, endog den skjerpende Rombergs prøve, som efter lægens uttalelse her i retten er meget vanskelig, selv for helt edru personer. Lægen måtte derfor betegne tiltalte som helt edru. Efter den tatte blodprøve hadde imidlertid tiltalte en alkoholkoncentrasjon av 1.58 pro mille, altså betydelig mere enn tillatt efter den nuværende bestemmelse i motorvognlovens §17, II, og tiltalte må derfor bli å dømme for overtredelse av denne bestemmelse. - - -
Denne dom påankes herved til skade for domfelte, idet man mener at der burde ha vært anvendt ubetinget fengselsstraff.
Man kan ikke være enig med retten i at «den omstendighet at alkoholkoncentrasjonen ikke har gitt sig således utslag at den undersøkende læge har kunnet finne noe som helst tegn på at tiltalte har vært påvirket av alkohol finnes å måtte betegnes som en særdeles formildende omstendighet efter motorvognlovens §29, 2net ledd». - - -