Rt-1937-433
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1937-05-25 |
| Publisert: | Rt-1937-433 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 98/1 s.å. |
| Parter: | Ingolf Myhrvang (advokat E. Hangestad) mot Forsikringsaktieselskapet Norden (advokat Rudolf Horn). |
| Forfatter: | Næss, Andersen, Larssen, Motzfeldt, Grette, Stang, justitiarius Berg |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven 1902 ikrafttredelseslov (1902) §21, Straffeloven 1902 ikrafttredelseslov (1902), LOV-1931-06-24-§13B, LOV-1931-06-24-§8B |
Aker herredsrett avsa 4. oktober 1935 dom med sådan domsslutning:
«Forsikringsaktieselskapet Norden frifinnes.
I saksomkostninger betaler Ingolf Myhrvang til «Norden» 150 kroner innen 2 uker fra dommens forkynnelsen
Ingolf Myhrvang har med fritagelse for rettsgebyrer påanket denne dom til Høiesterett, fordi han mener herredsretten har tatt feil når den ut fra de faktiske oplysninger i saken har antatt at avdøde Oskar Myhrvang ikke var sine foreldres forsørger. Han har nedlagt sådan påstand:
«Ingolf Myhrvang tilkjennes hos Forsikringsaktieselskapet Norden kr. 7.000 med 4 % rente fra 26. januar 1935 og saksomkostninger for herredsretten og Høiesterett.
Forsikrings A/S Norden betaler til statskassen vanlige sportler».
Forsikringsaktieselskapet Norden påstår herredsrettens dom stadfestet med tilkjennelse av prosessomkostninger for Høiesterett.
Angående sakens gjenstand og nærmere omstendigheter henvises til herredsrettens domsgrunner. For Høiesterett er fremlagt utskrift av bevisoptagelse 14. februar og 9. mars 1936 innen Aker herredsrett samt en del andre dokumenter som det anses unødvendig å omtale nærmere.
Høiesterett kommer til et annet resultat enn herredsretten.
Også tap av en som bare delvis er forsørger, omfattes av erstatningskravet ifølge straffelovens ikrafttredelseslov §21. Og en sådan delvis forsørger finner man at gartner Ingolf Myhrvang og hustru har mistet ved sin sønn Oscars død.
Ingolf Myhrvang og hans hustru er eldre mennesker i små kår. Han er noe svekket efter en ryggskade i 1907, og hun tår ikke del i gartnerarbeidet. Velberget er de ikke, og gjelden overstiger formuen.
Efter det oplyste må det antas at sønnen Oscar ved sitt arbeide ydet et efter forholdene vesentlig større bidrag til foreldrenes husholdning enn hvad der svarte til et rimelig vederlag for kost og husvær for ham selv. Og det finnes bevist at han på grunn av sin dyktighet i gartieri og sine evner som forretningsmann ledet gartneriet - og det på en slik måte at han ialfall foreløbig ikke kunde erstattes av sine brødre. Og det må ansees å være på det rene ved vidneprovene at gartneriet ved Oscars død er gått tilbake og gir mindre inntekt - altså mindre til forsørgelse for Ingolf Myhrvang og hans hustru.
Side:434
Denne sak ligger anderledes an enn saken i Rt-1936-168, hvor man ikke fant det godtgjort at det som avdøde ydet til foreldrene og den felles husholdning, var synderlig mere enn vederlag for kost og husvær.
Efter hvad der foreligger, finner man en erstatning av 4.000 kroner passende.
Dommerne Næess, Andersen og Larsen er kommet til samme resultat som herredsretten.
Vi er enige i at også delvis forsørgelse inngår under ikrafttredelseslovens §21-T. Med hensyn til den skjønnsmessige avgjørelse av hvorvidt delvis forsørgelse foreligger, henvises til Stangs Erstatningsret, side 246, hvor anføres: «For at en hjelp skal kunne kalles forsørgelse, må den ... gi et vesentlig bidrag til mottagerens underhold». Man henviser likeledes til lovene om ulykkesforsikring for arbeidere og sjøfolk av 24. juni 1931, henholdsvis §13b og 8 b, hvorefter ansvar inntrer «når avdøde var deres vesentlige forsørger». (Ordet «vesentlig» uthevet her.) - Der synes å foreligge avgjørende reelle grunner til ved anvendelsen av ikrafttredelseslovens §21—I å fastholde dette som utgångspunkt ved tilkjennelse av erstatning når avdøde kun delvis har vært forsørger.
Under henvisning til det anførte er vi i nærværende tilfelle blitt stående ved herredsrettens resultat. Efter vår opfatning støttes dette resultat av den av flertallet nevnte dom i Rt-1936-168.
Høiesterett finner at hver av partene bør bære sine omkostninger for begge retter.
Domsslutning:
Forsikringsaktieselskapet «Norden» betaler til Ingolf Myhrvang kr. 4.000 med 4 av hundre i årlig rente derav fra 26. januar 1935. Saksomkostninger tilkjennes ikke. Opfyllelsesfristen er 2 uker fra forkynnelsen av Høiesteretts dom.
Av herredsrettens dom:
Den 22. september 1934 blev Oskar Myhrvang funnet død på hovedveien ved Sjøstrand i Asker, og ved politiets efterforskning blev det bragt på det rene at han var blitt påkjørt av bil F 4539, ført av Reidar Follestad. - - - Bilen var forsikret i Forsikringsaktieselskapet Norden, og selskapet har erkjent sig ansvarlig for den skade som er voldt ved ulykken. Det har utbetalt til avdødes far Ingolf Myhrvang i erstatning for begravelsesutgifter kr. 400 og har erklært sig villig til å betale for ødelagte klær kr. 200 og til dekning av utgifter ved opsetning av sten på graven kr. 200. Ingolf Myhrvang har også fremsatt, krav på erstatning for tap av forsørger i henhold til §31 i lov om straffelovens ikrafttreden, og da dette forlangende blev avvist, har han efter å ha fått bevilling til fritagelse for rettsgebyrer anlagt nærværende søksmål mot Norden og nedlagt pastand om at selskapet tilpliktes å betale kr. 7.000 med 4 pct. renter fra
Side:435
forliksklagens forkynnelse den 26. januar 1935 og saksomkostninger, hvoriblandt gebyr til statskassen.
Saksøkte har påstått sig frifunnet og tilkjent omkostninger.
Det er oplyst under saken at saksøkeren er eier av bruket Myhrvang i Asker som er på ca. 20 mål og er utlagt til have og gartneri. Han er 57 år gammel, men lider av revmatisme og har for høit blodtrykk, så at han ikke kan påta sig tungt arbeide. Også hustruen som er 60 år gammel, er sykelig og kan ikke utføre noe arbeide av betydning. Han har imidlertid foruten avdøde 2 voksne fullt arbeidsdyktige sønner som bor hjemme og arbeider på bruket. En. voksen datter og en datter av hans svoger, 18 år gammel deltar begge i arbeidet såvel i huset som ute. En 3dje sønn bor ogsa hjemme, men han er sykelig og har ikke kunnet arbeide som de andre. Fra våren 1934 har der vært ansatt en gartner hos saksøkeren, og denne har hatt 60 kroner måneden i lønn og fritt ophold.
Saksøkeren hevder at det var hans sønn Oskar som har forestått driften av eiendommen. Han hadde ingen utdannelse som gartner, men hadde efterhånden satt sig godt inn i arbeidet, og han anviste de andre hvad de skulde foreta sig. Han foretok alle inkjøp, reiste til byen hvor han hadde plass på torvet og fikk varene solgt og bandt om aftenen kranser som vesentlig blev solgt ved juletider. Efter hvad saksøkeren har anført, var Oskar en støtte for familien, og efter hans død er forretningen gått sterkt tilbake. Mens man i tidligere år har kunnet selge kranser for ca. 1.200 kroner, blev der ifjor jul ikke solgt for det halve beløp, og fremdrivningen av et parti løs mislykkedes fullstendig. For å dekke sine utgifter og klare sine forpliktelser har han derfor måttet opta et lån på 300 kroner.
Fra saksøktes side er fremholdt at Oskar Myhrvang ikke har vært sine foreldres forsørger, at han under enhver omstendighet alene har forsorget foreldrene sammen med sine hjemmeværende søsken og at det, hvis saksøkeren har krav på noen erstatning, må komme i betraktning ved fastsettelsen, av denne at avdøde selv var medskyldig i ulykken, idet han som anført i lagmannsrettens dom var beruset da han blev påkjørt av bilen.
Flere vidner som meget godt kjenner forholdene i saksøkerens hjem, har i alt vesentlig bekreftet riktigheten av hans saksfremstilling. De har forklart at det var Oskar Myhrvang som ledet driften av gartneriet og havebruket, at han var arbeidsom og dyktig og at hans død var ett stort tap for familien.. Til tross herfor kan retten ikke finne det synderlig tvilsomt at han ikke kan betraktes som forsørger av foreldrene og at der således ikke kan tilkjennes saksøkeren erstatning i medhold av ikraftredelseslovens §21. Det er muligens så at Oskar Myhrvangs død har gjort driften av eiendommen vanskelig i den første tid, men det mindre gode resultat av driften det første år behøver ikke å skyldes dødsfallet alene. Saksøkeren har også tidligere vært i økonomiske vanskeligheter, og i 1933 tillyste Hypotekbanken tvangsauksjon over hans eiendom. Han har hatt rikelig arbeidshjelp, og man må gå ut fra at de andre sønner efterhånden vil sette sig inn i driften, og at denne da vil gå som før. Der foreligger her intet annet enn hvad der er helt sedvanlig på landet, nemlig at de voksne sonner arbeider hjemme på farens eiendom hvor de har fritt ophold og får hvad de trenger til klær og lommepenger. Hverken avdøde
Side:436
eller de andre sønner kan da sies å ha underholdt foreldrene, men har ved sitt arbeide bidratt til det felles underhold. Der kan henvises til høiesterettsdom inntatt i Rt-1930-122 i sak: Olaus Djupvik mot Riksforsikringsanstalten, hvilken sak i alt vesentlig angår det samme forhold som her foreligger til pådømmelse. - - - E. Hesselberg.