Rt-1937-827
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1937-10-23 |
| Publisert: | Rt-1937-827 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 120/2 s.å. |
| Parter: | Subsidiær privat straffesak: Abigael Pettersen (aktor: advokat Gunnar Mellbye) mot Trygve Pettersen (forsvarer: advokat Valentin Voss). |
| Forfatter: | Lie, Andersen, Broch, Aars, Borch, Backe, justitiarius Berg |
| Lovhenvisninger: | Straffeprosessloven (1887) §435, Løsgjengerloven (1900) §17, Straffeloven (1902) §228, §350, §287, §433, §85, §94, §355, §63 |
Dommer Lie: I den foreliggende subsidiært private straffesak blev Trygve Pettersen ved Mandal byretts dom av 18. februar 1937 dømt for forbrytelse mot straffelovens §228, 2net ledd, til fengsel i 45 dager som efterskuddsdom til en bot som blev forelagt ham ved forelegg av 11. november 1936. Dessuten blev han ved dommen dømt til å betale fornærmede Abigael Pettersen erstatning for tap i erhverv kr. 26 og i opreisning for tort og smerte kr. 50.
Mot denne dom har domfelte erklært anke på grunn av saksbehandlingen. Saksforholdet fremgår av byrettens domsgrunner.
Anken går dels ut på at byretten har tatt feil ved avgjørelsen av spørsmålet om forholdet som saken angår er rettskraftig avgjort, og dels på at fornærmedes rettsfullmektig, advokat Rosenvinge Kolderup, har gitt den underretning om sakens forfølgning som privat straffesak som skal skje i henhold til straffeprosesslovens §435, til politimesteren istedenfor til statsadvokaten, og at han likeledes har gitt meddelelsen om når hovedforhandling vil finne sted på samme måte og ikke i tilstrekkelig betimelig tid.
Jeg finner at anken må forkastes. Med hensyn til den første ankegrunn henholder jeg mig til hvad byretten har anført i sin domsbegrunnelse og finner den tilstrekkelig.
Hvad det annet ankepunkt angår finner jeg at når det i straffeprosesslovens §435 bare er gitt pålegg om at vedkommende underretning og meddelelse skal skje «til påtalemyndigheten» må det være tilstrekkelig at underretning og meddelelse således som lier er gitt til den politimester som har forrettet som mellemledd mellem statsadvokaten og fornærmedes advokat, idet det får bli et indre anliggende mellem påtalemyndighetens tjenestemenn at underretningen og meddelelsen
Side:828
bringes videre til den påtaleberettigede av påtalemyndighetens tjenestemenn. Jeg mener også at det efter det oplyste ikke er noen grunn til å anse meddelelsen om når hovedforhandling vil finne sted som gitt for sent.
Slutning:
Anken avvises. (Vanlige salærer).
Dommer Andersen: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Broch og Aars, de ekstraordinære dommere lagdommer Borch og sorenskriver Backe og justitiarius Berg: Likeså.
Av byrettens dom:
Den 21. september 1936 anmeldte saksøkersken fru Abigael Pettersen saksøkte (tiltalte) arbeider Trygve Pettersen for legemsfornærmelse m.v. fordi han natt til søndag den 20. september sistleden i beruset tilstand kom inn i hennes hus og tildelte henne et kraftig slag under høire øie, så hun fikk et flere centimeter langt sår. - - - I påtegningsskrivelse til statsadvokaten av 6. november 1936 foreslog politimesteren i Mandal, at Trygve Pettersen for det omhandlede forhold skulde ilegges en bot stor kr. 40 for forseelse mot straffelovens §350, 2net ledd, samt løsgjengerlovens §17, og at saken for øvrig skulde henlegges efter bevisets stilling. Dette forslag blev tiltrådt av statsadvokaten i påtegning av 9. november 1936. Den 1. desember nest efter innbragte fornærmede fru Abigael Pettersen statsadvokatens avgjørelse for riksadvokaten. - - - I påtegning av 11. desember 1936 erklærte imidlertid riksadvokaten, at han ikke finner tilstrekkelig grunn til å omgjøre hr. statsadvokatens beslutning av 9. november d. å.»
Under 12. desember 1936 sendte fornærmedes advokat Mandal byrett stevning til Trygve Pettersen med tilkjennegivende at fornærmede vilde forfølge saken i henhold til straffeprosesslovens §94. - - - Det bemerkes at denne stevning er forkynt innen den i straffeprosesslovens §433 nevnte frist. idet politimesterens meddelelse til fornærmede om sakens henleggelse forsåvidt legemsfornærmelsen angår, er datert 12. november 1936 og stevningen forkynt for Trygve Pettersen den 12. desember s.å.
Ved det omhandlede forelegg, som Trygve Pettersen har vedtatt, er han som nevnt forelagt en bot på kr. 40. subsidiært fengsel i 15 dager, for forseelse mot straffelovens §350, 2net ledd, 1) ved natten til den 20. september 1936 å ha trengt sig inn i Abigael Pettersens hus i Mandal og trettet med henne og herunder puffet henne overende og tross tilhold om å fjerne sig å ha nektet å efterkomme dette, og 2) løsgjengerlovens §17, jfr. straffelovens §63, ved forsettlig eller uaktsomt å ha hensatt sig i en beruset tilstand hvorunder han til tid og sted som under 1 anført forstyrret den almindelige fred og orden, forulempet eller voldte faro for andre ved å ha forholdt sig som under 1 anført.»
I stevningen fremholdes det at tiltalte foruten i overtredelse av straffelovens §355 også har gjort sig skyldig i forbrytelse mot - - - straffelovens §228, 2net ledd. - - -
Det bemerkes at formalia i henhold til straffeprosesslovens §435 antas å være i orden. - - -
Side:829
Av den fremlagte skrivelse fra politimesteren til fornærmede av 12. november 1936 fremgår, at klagen betraktes som henlagt forsåvidt legemsfornærmelsen angår. Man henviser for øvrig også til politimesterenspåtegning til statsadvokaten av 6. november 1936, hvor tiltalte foreslåes ilagt bot for forseelse mot straffelovens §350, 2net ledd, og løsgjengerlovens §17, og hvor det videre foreslåes «at saken for øvrig henlegges etter bevisets stilling, idet det overlates til fornærmede å ordne med skadeserstatningen ad civilrettslig vei.» Hertil har statsadvokaten sluttet sig i på tegning av 9. november 1936.
Retten finner det avgjort ved en kjennelse av Høiesteretts kjæremålsutvalg i Rt-1911-527, at den fornærmede i det foreliggende tilfelle må ha adgang til å påtale saken som legemstornærmelse. Tilfellet er åpenbårt helt analogt med det under nærværende sak behandlede. Man henviser videre til Høiesteretts kjennelse i Rt-1921-117 og til Salomonsens kommentar til straffeprosessloven bind I side 434, nederst. Det bemerkes i denne forbindelse at påtalemyndighetens bestemmelse under nærværende sak ikke er fattet i henhold til straffeprosesslovens §85 nr. 2. Forelegg kan heller ikke anvendes for forbrytelse mot straffelovens §228, 2net ledd, kfr. straffeprosenslovens §287,2. - - -