Rt-1938-369

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1938-05-10
Publisert:	Rt-1938-369
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 101
Parter:	Peter Eidsvik A/S (advokat Arne Rygh) mot Ålesund kommune (advokat Sverre Thornes).
Forfatter:	Broch, Fougner, Stang, Næss, Alten, justitiarius Berg
Lovhenvisninger:	Byskatteloven (1911) §40, §41, §46, Skatteloven (1911), §27, §35, §37

I nærværende sak som gjelder Peter Eidsvik A/S, skatteligning for inntektsåret 1934, blev Ålesund kommune ved Ålesunds byretts dom av 29 april 1936 frifunnet for aksjeselskapets tiltale. Saksomkostninger blev ikke tilkjent.

Angående sakens sammenheng og nærmere omstendigheter henvises til domsgrunnene.

Peter Eidsvik A/S har innanket byrettsdommen for Høiesterett. Som ankegrunner har selskapet i det vesentlige gjort gjeldende de samme rettslige synsmåter som for byretten og i overensstemmelse dermed nedlagt sådan påstand: «At ligningen av firmaet Peter Eidsvik A/S for inntektsåret 1934 underkjennes og henvises

Side:370

til ny ligning. Videre prinsipalt: At ved den nye ligning blir inntekt ved salg av aksjene i A/S Ålesunds Bunkerstasjon ikke å regne som inntekt. Subsidiært: Ved den nye ligning blir aksjenes selvkostende å trekke fra den i 1934 oppebårne del av salgssummen og kun det overskytende blir å anse som inntekt, og også den således fremkomne inntekt blir å medta ved anvendelsen av gjennemsnittsligning for selskapet. I alle tilfelle at Ålesund kommune tilpliktes å betale Peter Eidsvik A/S sakens omkostninger for byretten og Høiesterett.»

Ålesund kommune har påstått sig frifunnet og tilkjent saksomkostninger for byrett og Høiesterett hos Peter Eidsvik A/S.

Høiesterett er delvis kommet til et annet resultat enn byretten

Man er enig med byretten i at det i sakens omhandlede salg av aksjer og øvrige interesser i A/S Ålesunds Bunkerstasjon fra Peter Eidsvik A/S til Elias og Emmy Nørve efter sitt reelle innhold må opfattes som tilsiktende en overdragelse av en tilsvarende anpart av den av A/S Ålesunds Bunkerstasjon drevne næring eller virksomhet, og at salgsfortjenesten derfor blir å inntektsbeskatte efter bestemmelsene i byskattelovens §46, 2. ledd. Høiesterett kan i de vesentlige punkter tiltre hvad byretten anfører til begrunnelse herav. Man vil ikke ha uttalt noget om hvorvidt det er en forutsetning for anvendelsen av den nevnte lovbestemmelse at salget omfaller minst halvparten av vedkommende selskaps aksjekapital.

Den ankende part har subsidiært fastholdt at det er uriktig når hele det beløp som blev betalt i 1934, er beregnet som inntekt uten fradrag av aksjenes selvkostende. Han har hevdet at den citerte høiesterettsdom i Rt-1925-920 ikke er avgjørende for nærværende tilfelle hvor det er skattyderne og ikke kommunen som gjør krav på at første års terminer skal betraktes som dekning av selvkostende.

Høiesterett slutter sig også for dette punkts vedkommende til byrettens opfatning. Man er enig med byretten i at spørsmålet må ansees avgjort ved den foreliggende rettspraksis, og skal ytterligere henvise til høiesterettsdommer gjengitt i «Dommer, Uttalelser m.v. i skattespørsmål» II side 850, 861 og 866. Det må efter prosedyren ansees på det rene at betalingen av restkjøpesummen var tilstrekkelig sikret.

Derimot finner man å måtte gi den ankende part medhold i at salgsgevinsten blir å gjennemsnittsligne. Efter byskattelovens §40, 1. ledd, skal gjennemsnittsligning anvendes for inntekt av bokførselspliktig næring. Og §41, 1. ledd, bestemmer at aksjeselskapers inntekt skal ansettes i overensstemmelse med de i §40 inneholdte forskrifter. Bestemmelsen i §41, 1. ledd, forstår man slik at et aksjeselskaps inntekt skal ansettes i overensstemmel se med forskriftene i §40 og derfor også, forsåvidt ikke nogen undtagelsesbestemmelse kommer til anvendelse, gjennemsnittslignes, uavhengig av om inntekten er innvunnet i selskapets næring, eller av om selskapet overhodet driver nogen næring i skattelovens forstand. Dette må også ansees fastslått ved høiesterettsdom i Rt-1927-827. §41, 1. ledd, jfr. §40, byrikke noget

Side:371

holdepunkt for den opfatning at det bare skulde være den inntekt et aksjeselskap vinner gjennem virksomhet drevet innenfor den ved det vedtektsbestemte formål an gitte ramme, som er underkastet gjennemsnittsligning. Og man har ikke i saken å gjøre med en salgsfortjeneste av den art som ifølge den uttrykkelige bestemmelse i byskattelovens §40, 4. ledd siste punktum, skal holdes utenfor gjenneinsnittsligningen.

I henhold hertil vil ansettelsen av den ankende parts inntekt bli å henvise til ny ligning, hvorunder fortjenesten ved salget av interessene i A/S Ålesunds Bunkerstasjon medtas ved gjennemsnittsberegningen.

Saksomkostninger vil ikke bli tilkjent.

Domsslutning:

Ligningen av Peter Eidsvik A/S for inntektsåret 1934 opheves. Ved den nye ligning skal selskapets fortjeneste ved salget av aksjene i A/S Ålesund Bunkerstasjon medtas i gjennemsnittsberegningen. Saksomkostninger tilkjennes ikke.

Av byrettens dom (dommerfullmektig Tønnesen):

I 1929 blev Ålesunds Bunkerstasjon startet av Ludv. Hofseth, Elias Nørve og Peter Eidsvik A/S. Den endelige aksjekapital blev satt til kr. 105.000, hvorav hver av de ovenfor nevnte tegnet 1/3. Dessuten blev det av hver av dem lånt selskapet kr. 30.000, hvorfor gjeldsbrev blev utstedt. Av det beløp som Peter Eidsvik således skulde skyte inn, blev kr. 55.000 skaffet tilveie av Peter Eidsviks brødre Karl og Ludvik Eidsvik. Både aksjer og gjeldsbrev blev for Peter Eidsvik A/S's del utstedt til Peter Eidsvik A/S, men Peter Eidsvik blev med sine brødre enig om at aksjene skulde tilhøre Peter Eidsvik A/S, mens gjeldsbrevet skulde eies av brødrene eller rettere Ludvik Eidsvik. Dessuten skulde brødrene Karl og Ludvik krediteres for kr. 25.000 hos Peter Eidsvik A/S. I 1931 ønsket Hofseth å selge sine aksjer samt gjeldsbrev, og dette resulterte i at gjeldsbrevet for en halvdel samt 17 1/2 aksje blev kjøpt av Elias Nørve og en like stor del av Karl Eidsvik. Senere inntrådte endel kontroverser mellem Elias Nørve og Peter Eidsvik. Dette resulterte i en kontrakt av 14 april 1934 hvor Karl Eidsvik og Peter Eidsvik solgte sine aksjer og begge gjeldsbrev (pålydende kr. 45.000, men effektive for kr. 40 000) for en kjøpesum av kr. 310.000, heri var inkludert et styrehonorar på kr. 20.000 samt selgernes interesser i Møre Shipping A/S som var et datterselskap av Alesund Bunkerstasjon. Det er på det rene at hele fortjenesten ved dette salg tilfløt Peter Eidsvik A/S, mens Karl Eidsvik ikke tjente noget.

For denne inntekt blev Peter Eidsvik A/S utenfor gjennemsnittsligningen ilignet skatt for 1934 efter en inntekt av kr. 186.250. Dette beløp var forfalt til betaling i 1934 og var betalt.

Peter Eidsvik mente at denne ligning ikke var overensstemmende med skatteloven. - - -

Saksøkeren anfører prinsipalt at ligningen er ulovlig, idet tilfellet overhodet ikke kan rammes av byskattelovens §46, 2, idet denne paragraf ikke tar sikte på at en aksjonær selger sin del til en medaksjonær. Det bestemmelsen rammer er at selskapet selger sine eiendeler helt eller delvis til en tredjemarm. Og under ingen omstendigheter er lovens betingelser, at salg av

Side:372

virksomhet er tilsiktet, eller at der er solgt en vesentlig del, tilstede i foreliggende tilfelle. Subsidiært gjør saksøkeren gjeldende at kr. 67.500, de utgifter han hadde til inntektens erhvervelse, nemlig aksjenes pålydende, gjeldsbrevenes kostende samt utgifter i forbindelse med salget, skulde fratrekkes i året 1934's ligning. Enn videre hevder han at under enhver omstendighet skulde gjennemsnittsligning være anvendt, mens her inntekten er holdt utenfor Peter Eidsviks gjennemsnitsligning for øvrig. - - -

Saksøkte, Ålesund kommune, hevder at tilfellet rammes av byskattelovens §46, 2 og må bli å beskatte, da det i realiteten innebærer en forretningsoverdragelse. Dette måtte være ganske klart for begge parter, og at det var en vesentlig del, må være på det rene. - - - Til den subsidiære innsigelse, at de kr. 67.500 må bli å trekke fra, hevdes at ligningsmyndighetene har ikke hverken rett eller plikt til å gjøre det, idet dette kan trekkes fra i det som ennu står ubetalt. At inntekten av aksjesalget ikke er tatt med i gjennemsnittsligningen, begrunner saksøkte med det at salget ikke er skjedd i saksøkerens næring.

Til den siste subsidiære innsigelse anfører saksøkte, at den må bli å sette ut av betraktning som for sent fremkommet.

Retten skal bemerke: Jeg er kommet til at den fortjeneste Peter Eldsvik A/S oppebar ved salget av aksjene i Ålesund Bunkerstasjon, må bli å skattlegge. Jeg finner nemlig at den transaksjon som foregikk, må rammes av byskattelovens §46, 2, jfr. §37, 4, idet det reelle forhold er at det er forretningsoverdragelse. Saksøkeren har hevdet at bestemmelsen overhodet ikke kan komme til anvendelse i det foreliggende tilfelle, hvor der er salg fra en aksjonær til en annen, og selskapet fortsetter uforandret når undtas at Peter Eidsvik A/S ikke lenger er aksjonær. Jeg kan gi saksøkeren rett i hans betraktning. Av lovens motiver synes det å fremgå at lovens hensikt var å skaffe sikkerhet for at like forhold blev behandlet likt i skattemessig henseende. Det synes for mig å være et helt irrelevant moment hvem det selges til, enten det er til en medaksjonær eller til tredjemann. Det vilde også være en lite tilfredsstillende løsning om selger kunde settes i forskjellig stilling om han selger til en medaksjonær eller en tredjemann, hvis det for øvrig er på det rene at det i realiteten er salg av virksomhet som foregår. Jeg mener at det det gjelder er å skjære gjennem de former som har vært brukt, og at det er det §46, 2 gir hjelp til. Den gir hjelp for skattemyndighetene til å avdekke det virkelige økonomiske forhold og skattlegge dette forhold, hvis det for øvrig efter lovens bestemmelser skulde være skattbart. Jeg kan her henvise til høiesterettsdom i Rt-1931-772 og særlig side 774. Ennvidere hevder saksøkeren at loven bare kommer til anvendelse når selskapet selger sine eiendeler. Jeg finner dog ikke at dette kan være riktig. Loven krever jo ikke engang at aksjene skal være solgt under ett eller samtidig, eller at der skal foreligge en felles beslutning om salg, eller at salget skal være forestått av nogen av interessentene. Dette mener jeg støttes av ordlyden i byskattelovens §27: «Er der ingen som således på egnes eller andres vegne har forestått salget, påhviler ansvaret hver enkelt av aksjonærene (parthaverne).» Hvad der ligger i §46, 2 er efter min mening at når alle aksjer i et selskap eller en del derav selges under visse nærmere angitte omstendigheter, skal ligningen skje efter det sannsynlige virkelige forhold og altså beskattes hvis det virkelige forhold er skattbart. Og de omstendigheter - betingelser - som må foreligge, er efter §46, 2 at det er sannsynlig at det 1. tilsiktes salg av selskapets eiendeler eller den av selskapet drevne

Side:373

næring eller virksomhet, 2. helt eller for en vesentlig del. Jeg forstår lovens bestemmelse om at det tilsiktedes salg osv. som at det må ha vært kjøperens hensikt med kjøpet. Av selgeren kan man ikke kreve mere enn at han må være klar over at dette har vært kjøperens hensikt. At selgeren skal ha til hensikt å overføre i dette tilfelle selve forretningen, kan ikke kreves. Det blir altså et skjønn som loven i det enkelte tilfelle henviser til. Og når jeg ser hen til enkelte transaksjoner som har foregått, så står det for mig som ganske oplagt at i dette tilfelle har det vært Nørves mening å kjøpe halve Bunkerstasjonen og at selgerne må ha vært klar over dette. I 1931 selger Hofseth sine aksjer samt sitt gjeldsbrev til Nørve og Karl Eidsvik. I kontrakten står dog Peter Eidsvik A/S's navn og ikke Karl Eidsvik. Avskrift av denne kontrakt er blandt sakens dokumenter. Følgende foreligger her: 2 veksler, hver på kr. 27.500 på 6 og 12 måneder utstedes av Nørve og Peter Eldsvik A/S til Hofseth, og på disse veksler skal så anbringes Bunkerstasjonens navn. Enn videre innrømmes Hofseth i de første 5 år en kommisjon av 5 % av alle salg som Bunkerstasjonen foretar i Molde by. Senere blev også vekslene innfridd av Bunkerstasjonen og for kr. 27 500's vedkommende er ikke beløpet senere refundert til Bunkerstasjonen. Jeg vil enn videre nevne at i kjøpekontrakten mellem Nørve og Eidsvik finnes i 2net avsnitt: «Selgerne selger herved til kjøperne sine interesser osv.», og i siste avsnitt «Hermed er ethvert mellemværende og forhold mellem selgerne og Ålesund Bunkerstasjon endelig op- og avgjort.» Likeledes kan jeg peke på at Nørve i sitt vidneprov har uttalt at han betraktet Bunkerstasjonen som Eidsviks og sin forretning. Enn videre har Nørve forklart at det var for å bli eneeier han kjøpte i 1934. Alle disse omstendigheter trekker i retning av at Nørve og Eidsvik betraktet sig som eiere av Bunkerstasjonen, og når dertil kommer at det i retten er oplyst at i 1931 hadde Nørve villet kjøpe Hofseths del, at han i 1933 hadde bedt Eidsvik gi ham et salgstilbud, og at vidnet Rypdal forklarer at Nørves motiv med sine uregelmessigheter var å sulte ut Peter Eidsvik A/S for å bli eneeier, så finner jeg at det i høieste grad må sies å være sannsynliggjort at Nørves hensikt med aksjekjøpet var å erhverve den del av forretningen som han ikke allerede satt inne med. - -

Det blir da et spørsmål om det kan sies at en vesentlig del er overdratt. Også dette finner jeg. - - -

Subsidiært har saksøkeren gjort gjeldende at under enhver omstendighet må han fra kr. 186.250 ha lov til å trekke kr. 67.500 som utgjør aksjenes kostende m. m., i det hele utgifter i forbindelse med inntekten. Som grunn herfor anføres at byskattelovens §35 har ordlyd «inntekt», og med inntekt må menes nettoinntekt, og henviser til Per Ryghs bok «Formue og Indtægt» side 173, VIII. Videre at det vil være en uhyrlighet å la selgeren være prisgitt den omstendighet hvorvidt kjøperen makter å betale restbeløpet. Saksøkte har mot dette hevdet at der ennu står ubetalt kr. 103.500, altså mer enn nok til å dekke utgiftene, og at kommunen hverken har rett eller plikt til å trekke disse kr. 67.500 fra for inntektsåret 1934. Heller ikke her kan jeg gi saksøkeren medhold til tross for at jeg mener at han har meget gode grunner for sitt standpunkt. Jeg finner nemlig å måtte anta at spørsmålet er løst i den av saksøkte anførte retning ved høiesterettsdom i Rt. for 1925 side 920. - Jeg må anta at der foreligger full sikkerhet for de uforfalne beløp.

Videre hevder saksøkeren at under enhver omstendighet måtte denne inntekt behandles som inntekt i næring for Peter Eidsvik A/S og derfor tas med i gjennemsnittsligningen for selskapet.

Side:374

Heller ikke i dette kan jeg gi ham rett. Når aksjesalget er lignet som inntekt, så er grunnen den at aksjesalget er skattbart i medhold av byskattelovens §46, 2, jfr. §37, fordi det i virkeligheten innebærer en forretningsoverdragelse. Betingelsen for gjennemsnittsligning finnes derimot i §40,1. Det må være inntekt av Peter Eidsvik A/S's næring som skal gjennemsnittslignes. Men jeg kan dog ikke finne at det kan sies å være inntekt i selskapets næring. Ti selv om det må sies at salget av aksjene var en forretningsoverdragelse, så fører dog ikke det til at det også var et ledd i Peter Eidsvik A/S's næring. - - -