Rt-1938-609
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1938-05-27 |
| Publisert: | Rt-1938-609 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 115 |
| Parter: | Olaf Å. Mikkelhaug (selv) mot Aasta A. Skogen (advokat Per Rygh). |
| Forfatter: | Larssen, Solem, Andersen, Næss, Fougner, Hjelm-Hansen, Lie |
| Lovhenvisninger: |
Fosen herredsrett avsa den 5 mai 1934 i nærværende sak følgende dom: «Olaf Arntsen Mikkelhaug av Ørland kjennes ikke å være far til det guttebarn som pike Aasta Skogen av Ørland fødte den 6 januar 1933. Heller ikke kjennes Olaf Arntsen Mikkelhaug å være bidragspliktig til Aasta Skogen og hennes nevnte barn. Saksomkostninger til statskassen pålegges ikke.»
Aasta Skogen påanket denne dom til Trondheim øverrett som den 31 oktober 1935 avsa følgende dom: «Olaf Arntsen Mikkelhaug kjennes alene bidragspliktig for det barn som Aasta Andreasdatter Skogen fødte den 6 januar 1933. Saksomkostninger tilkjennes ikke.»
Med samtykke fra Høiesteretts kjæremålsutvalg har Olaf Mikkelhaug innbragt denne dom til Høiesteretts prøvelse, idet han påstår herredsrettens dom stadfestet og sig tilkjent saksomkostninger for overrettog Høiesterett.
Aasta Skogen som har erholdt bevilling til fri sakførsel, har nedlagt følgende påstand: «Prinsipalt: At Olaf Arntsen Mikkelhaug kjennes å være far til det av Aasta Andreasdatter Skogen
Side:610
den 6 januar 1933 fødte guttebarn. Subsidiært: At overrettens dom stadfestes. I begge tilfelle: At Olaf Arntsen Mikkelhaug tilpliktes å erstatte det offentlige sakens omkostninger som den ikke var benefisert, samt at der tilkjennes høiesterettsadvokat Per Rygh som beskikket advokat for Høiesterett salær av statskassen.»
Bidragsfogden er varslet, men har meddelt at han ikke finner grunn til å avgi møte i saken.
Som nytt bevis i Høiesteret t er fremlagt erklæring datert 15 mars 1937 fra dr. med. GeorgWaaler, som efter partenes begjæring av Høiesterett var opnevnt som sakkyndig til å foreta blodtypebestemmelse på blodprøve fra partene og barnet. Av erklæringen hitsettes:
1. Aasta Skogen(mor) A&sub1; MN2. Arnfin(barn f. 6/1 1933) B XN3. Olaf Mikkelhaug O MN
Efter AB-systemet kan i denne sak ingen bestemt mann av type B og AB, men alle menn av type O og A utelukkes å være barnets far. Efter MN-systemet kan i denne sak ingen bestemt mann utelukkes å være barnets far.
Olaf Mikkelshaugs farskap uforenelig med AB-systemet.»
Som saken ligger an, finner Høiesterett utfallet av de foretatte blodprøver avgjørende for, at den ankende part ikke kan kjennes å være far eller bidragspliktig til det under saken omhandlede barn, jfr. Rt-1935-847. At prøven er foretatt på helt betryggende måte, er der efter det foreliggende ikke grunn til å tvile på.
Efter omstendighetene finner man ikke å burde tilkjenne saksomkostninger.
Domsslutning:
Herredsrettens dom stadfestes. Saksomkostninger tilkjennes ikke. Høiesterettsadvokat Per Ryghs salær av det offentlige som opnevnt sakfører for Aasta A. Skogen fastsettes til kr. 400.
Av herrederettens dom:
- - - Saksøkeren har forklart at han første gang hadde samleie med saksøkte i slutningen av juni 1931. Senere har han hatt 2 eller muligens 3 samleier med saksøkte, det siste «noen tid før jul 1931». Saksøkeren har bestemt benektet at han senere har hatt samleie med saksøkte. - - -
Saksøkte har forklart at hun hadde samleie med saksøkeren første gang om aftenen skjærtorsdag i påsken 1931. Neste gang hadde hun samleie med ham i slutningen av juni og så igjen i slutningen av august. Saksøkeren var derefter borte på en sjøtur, og deres neste samleie foregikk siste søndag før jul 1931. Saksøkte påstår videre at de hadde samleie 3 ganger i 1932, nemlig den 19 januar, den 20 februar og den 20 mars (palmesøndag). - - -
Saksøkte hevder bestemt at saksøkeren er den eneste hun har hatt samleie med. Imidlertid har den som 4de vidne her for retten avhørte Fridtjof Ovesen Rønne provet at han har hatt samleie med saksøkte en gang på sensommeren 1931, antagelig i begynnelsen av september, og saksøkerens bror Arne Arntsen Mikkelhaug har som vidne ved bevisoptagelsen i Aker den 10
Side:611
juni 1933 provet at han har hatt samleie med saksøkte en gang omkring den 20 september 1931. - - -
Av overrettens dom:
- - - Overrettens flertall har ikke funnet å ville tillate barnemoren å avlegge den tilbudte ed, mens dommer Fjærli har votert for å la det komme til edsprøve også for henne.
Dommer Fjærli avgav derefter sådant votum: Jeg finner å burde legge barnemorens forklaring til grunn for avgjørelsen, fordi denne forklaring best stemmer overens med de forhold som er bragt på det rene i saken. Det er således på det rene at der har bestått et seksuelt forhold mellem partene. - - - Barnemoren sier at første gangs samleie fant sted om aftenen skjærtorsdag 1931, altså noget tidligere enn motparten vil innrømme. Siste søndag før jul fant også et samleie sted, denne gang som før på hennes værelse. Det første samleie på kjøkkengulvet foregikk 19 januar, altså en måneds tid senere enn motparten setter det til. Så langt stemmer de to forklaringer overens i hovedsaken, dog med den forskjell at barnemorens forklaring er langt mere detaljert. Der er således overensstemmelse mellem partene om at et samleie fant sted på kjøkkengulvet. Men barnemoren sier at der senere - den 20 februar og den 20 mars - også foregikk samleie mellem partene på samme sted. Det er dette motparten benekter. I dette punkt fester jeg lit til barnemorens forklaring. De ytre forhold forblev uforandret. Adgangen for partene til å treffes var den samme som før. Motpartens grunn for at forholdet skulde være avbrutt, finner jeg ikke troverdig. - - - De to vidners forklaringer om at de før kritisk tid ved en enkelt anledning har hatt samleie med barnemoren, noget hun benekter, føler jeg mig ikke overbevist om er riktige. For det ene provs vedkommende er der en mulighet for misforståelse av uttrykksmåten. Det annet vidne er en yngre bror av motparten og hans prov virker på grunn av innholdet ikke så overbevisende at det vil være forsvarlig å bygge noget vesentlig herpå. - - -
Jeg finner således å burde votere for dom på farskap under ophevelse av omkostningene for begge retter. - - -
Dommer Berger bemerket: Jeg har funnet saken meget tvilsom. Selv om de nye bevisligheter for overretten i nogen grad støtter den ankende part, forekommer det mig ikke ubetenkelig å bygge avgjørelsen på hennes forklaring. Jeg legger derved særlig vekt på forholdet med vidnet Fridtjof Rønne. Selv om det her er en mulighet for at det ikke kom så langt som til fullbyrdet samleie, finner jeg at den ankende parts optreden her i betydelig grad svekker tilliten til hennes forklaring, fordi det har funnet sted efter at å hun efter sin egen forklaring var blitt glad i motparten og var begynt å ha samleier med ham. Når da herredsretten efter sitt inntrykk av motparten har funnet å kunne stole på ham og har tillatt ham å avlegge ed, tør jeg efter det som foreligger, ikke forkaste dens bedømmelse, selv om det er forskjellige svakheter ved motpartens forklaring, særlig da den at der ikke foreligger nogen sannsynlig grunn til at han avbrøt sitt kjæresteforhold til den ankende part. - - -
Justitiarius Bruun bemerket: Med hensyn til spørsmålet om bidragsplikt er jeg enig med dommer Fjærli. Derimot finner jeg at de anførte foreliggende oplysninger om den ankende parts forhold til andre menn er omstendigheter som gjør det tvilsomt om motparten virkelig er far. Jeg voterer således for at han kjennes kun å være bidragspliktig.