Rt-1938-764
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1938-10-04 |
| Publisert: | Rt-1938-764 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 174 |
| Parter: | A/S Graakalbanen imot Olav Moksnes m.fl. |
| Forfatter: | |
| Lovhenvisninger: | Granneloven (1887) §12, §15, §17 |
I forbindelse med utvidelse av Trondheims bygrense og av byggebeltet var der i tidens løp blitt adskillig boligbebyggelse i et strøk i Byåsen sogn, som har avheld til Kyvannsbekken. Bekken som tidligere hadde vært brukt til drikkevann for dyr og delvis for mennesker var på grunn herav i tidens løp blitt således forurenset, at helserådet i 1929 nedla forbud mot bruk av vannet i bekken til drikkevann. Eierne av en del gårdsbruk, som for største delen hadde forholdsvis lett adgang til vannforsyning fra vannledninger, saksøkte A/S Graakalbanen, som hadde utparsellert en del av de bebyggede tomter, på grunn av forurensning av bekken fra de for tomtene anlagte kloakker. Men selskapet frifinnes i Høiesterett, da den påklagede forurensning i alt vesentlig
Side:765
måtte sees som en naturlig følge av strøkets utvikling og ikke som nogen usedvanlig og upåregnelig ulempe. For de rettslige betraktninger henvistes til Rt-1937-505 og de der citerte dommer. Derimot tilpliktes A/S Graakalbanen å forlenge en kloakkledning helt frem til bekken, hvorved bl.a. ulempen av stank fra den nuværende åpne grøft kunde undgåes uten at denne rimelige foranstaltning vilde medføre urimelige omkostninger for banen.
Side:790