Rt-1938-946
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1938-12-22 |
| Publisert: | Rt-1938-946 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 229 |
| Parter: | A/B Jönköping Motorfabrik (advokat Alf Haaland) mot 1. Rikard Smørsgård og 2. Hagbart Smørsgård (advokat Birger Motzfeldt). |
| Forfatter: | Evensen, Stang, Broch, Aars, Motzfeldt, Alten, Lie |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §80, Avtaleloven (1918) §26, §54, §11 |
Senja herredsrett - sorenskriveren med domsmenn - avsa den 4 september 1936 dom med sådan domsslutning: «De saksøkte Rikard Smørsgård og Hagbart Smørsgård frifinnes. I saksomkostninger betaler saksøkeren Aktiebolaget Jönköping Motorfabnk, Jönköping, kr. 350.»
Dommen blev stadfestet av Hålogaland lagmannsrett ved dom av 27 februar 1937 og Aktiebolaget Jönköping Motorfabrik ilagt kr. 400 i saksomkostninger for lagmannsretten.
Saksforholdet fremgår av herredsrettens og lagmannsrettens saksfremstilling.
Aktiebolaget Jönköping Motorfabrik har på anket dommen til Højesterett. Anken gjelder rettsanvendelsen og bygger forsåvidt på de samme betraktninger som fabrikken gjorde gjeldende for de underordnede retter. Anke-erklæringen anfører uttrykkelig at lagmannsrettens bevisbedommelse godtas.
Fabrikken har nedlagt sådan påstand: «1. Rikard Smørsgård og Hagbart Smørsgård dommes i henhold til garantierklæringen av 21 september 1930 å være simple forlovere for svenske kr. 9900 + renter og omkostninger, idet garantien for tiden omfatter svenske kr. 8502,63 med 6 pst. årlig rente fra 30 juni 1934 til betaling skjer og norske kr. 338,80 med 4 pst. årlig rente fra 5 august 1935 til betaling skjer. 2. Rikard Smørsgård og Hagbart Smørsgård dømmes i henhold hertil prinsipalt proratarisk, subsidiært solidarisk, å betale til Aktiebolaget
Side:947
Jönköping Motorfabnk svenske kr. 8502,63 med 6 pst. årlig rente fra 30 juni 1934 til betaling skjer og norske kr. 338,80 med 4 pst. årlig rente fra 5 august 1935 til betaling skjer. 3. Rikard Smørsgård og Hagbart Smørsgård dømmes til in solidum å betale saksomkostninger for herredsrett, lagmannsrett og Høiesterett»
Rikard Smørsgård og Hagbart Smørsgård som har fri sakførsel for Høiesterett, har påstått lagmannsrettens dom stadfestet og den ankende part dømt til å betale statskassen saksomkostninger for Høiesterett som om saken ikke hadde vært benefisert. De har derhos påstått den beskikkede sakfører tilkjent salær av statskassen.
Leonhard Olsen er av fabrikken varslet om søksmålet under henvisning til tvistemålslovens §80. Han har ikke avgitt møte.
Nytt av betydning er ikke fremlagt for Høiesterett.
Høiesterett er kommet til et annet resultat enn de tidligere retter.
Omfanget av en skriftlig garanti som omhandlet antas å være avhengig av hvad en objektiv fortolkning av garantierklæringens ordlyd tilsier - ikke av hvad der muntlig måtte være avtalt eller forutsatt garantistene og fabrikkens subagent imellem, med mindre der for fabrikken forelå særlige omstendigheter som var egnet til å vekke tvil. Leonhard Olsens stilling i forhold til fabrikken finnes ikke å ha vært sådan at hans viden eller optreden i øvrig overfor garantistene kan ansees avgjørende for fabrikken.
Man er enig med lagmannsretten i at garantierklæringen efter sin ordlyd naturlig må forståes som omfattende den hele kjøpesum kr. 9900. For fabrikken var der så meget mindre grunn til å nære tvil som agenten i sin følgeskrivelse uttrykkelig betegnet garantien som en garanti for «kjøpesummen». På den annen side må garantistene sies å ha handlet uaktsomt ved å underskrive en erklæring som omhandlet, når deres mening alene var å garantere for kr. 3000.
Under forutsetning av at garantien ansees å omfatte kr. 9900 har garantistene gjort gjeldende at ansvaret må ansees bortfalt fordi fabrikken har utvist forsømmelighet ved ikke å søke betaling hos debitor tidligere og ved ikke å søke sig dekket ved å ta motoren tilbake i kraft av kontraktens eiendomsforbehold.
Man kan heller ikke gi garantistene medhold i denne innsigelse. Derimot må de gis medhold i at garantien er begrenset til selve beløpet kr. 9900 og at de alene står som simple forlovere for dette beløp eller nu restbeløpet kr. 6900. Konsekvensen av det simple forløfte er at kreditor må føre bevis for at det ikke er nogen dekning å få hos debitor før pågang iverksettes mot garantistene. Sådant bevis ansees ikke ført i nærværende tilfelle hensett til de foreliggende oplysninger om motorens verdi og fabrikkens rett til å ta motoren tilbake og avskrive dens verdi på sitt tilgodehavende. Man kan ikke være enig med fabrikken i at man ved bedømmelsen av dekningsadgangen hos debitor i det hele tatt skal bortse fra motoren fordi denne som solgt på avbetaling rettslig sett ikke «tilhører» debitor før den er betalt i sin helhet.
Side:948
For tilfelle av at garantistene således må frifinnes for tiden har fabrikken påstått fastsettelsesdom i henhold til tvistemålslovens §54. Påstanden herom er ny for Høiesterett, men garantistene har anført at de ikke i den anledning nedlegger innsigelse.
Sakens omkostninger antas å burde opheves for alle retter.
Dommer Alten stemmer for sladfestelse av lagmannsrettens dom og kan i det vesentlige tiltre dens begrunnelse. Når kjøpekontrakten nevner to forskjellige beløp, nemlig kjøpesummen kr 9900 og det første avdrag kr. 3000, kan garantierklæringens uttrykk «ovennevnte beløp» like godt henføres til avdraget som til den hele kjøpesum. Da dessuten hverken kjøpekontrakten eller leveransevilkårene inneholder noe om garanti, og da det efter hvad der er anført av domsmennene i herredsretten, må antas å være usedvanlig at det ved salg av motorer til fiskere på avbetaling i det hele tatt kreves garanti, var det all opfordring for Jönköping Motorfabrik til å skaffe sig en ny og klar garantierklæring hvis den virkelig vilde sikre sig garanti for hele kjøpesummen. Den kan ikke til skade for garantistene påberope sig at agenten, i direkte strid med avtalen mellem ham og garantistene, uttaler i sin følgeskrivelse til fabrikken at garantien gjaldt hele kjøpesummen. Det er den av agenten utformede garantierklæring som er avgjørende i forholdet mellem garantistene og motorfabrikken, og denne erklæring må fortolkes under hensyntagen til omstendighetene i det konkrete tilfelle. Hadde fabrikken gjort garantistene bekjent med agentens følgeskrivelse og spurt om det var riktig at garantien skulde omfatte hele kjøpesummen, vilde de selvfølgelig øieblikkelig ha protestert.
Domsslutning:
Rikard Smørsgård og Hagbart Smørsgård er i henhold til garantierklæring av 21 september 1930 overfor Aktiebolaget Jönkönping motorfabrik simple forlovere for svenske kr. 9900 eller nu til rest kr. 6900. For øvrig fri finnes de. Saksomkostninger tilkjennes ikke. Salæret til den beskikkede sakfører, høiesterettsadvokat Birger Motzfeldt fastsettes til kr. 500.
Av herredsrettens dom:
Saken gjelder tvist angående en garanti, som de saksøkte har stillet vedrørende kjøp av en motor, som saksøkeren har solgt til de saksøktes bror Bernhard Hansen. Saksøkeren har fremlagt en kontrakt oprettet den 21 september 1930 mellem saksøkeren ved dennes agent Leonard Olsen og ovennevnte Bernhard Hansen, ved hvilken kontrakt saksøkeren selger en motor på nærmere i kontrakten avtalte vilkår. I et sluttavsnitt i kontrakten betegnet: «Särskilda bestemmelser beträffande leveransen» er innført følgende erklæring underskrevet av de saksøkte: «For ovenstående beløp garanterer undertegnede». Saksøkeren gjør gjeldende at de saksøkte ved denne erklæring har garantert for hele kjøpesummen med renter. - - -
De saksøkte hevder at erklæringen kun gjelder en del av kjøpesummen, nemlig den del av samme som efter kontrakten skulde erlegges kontant eller kr. 3.000, som de har betalt. - - -
Retten anser det godtgjort, at det såvel forut for som under kontraktens oprettelse var helt på det rene mellem agenten og de saksøkte at deres garanti
Side:949
kun skulde gjelde den kontante del av kjøpesummen kr. 3000. At så er tilfelle er for øvrig også erkjent av saksøkeren på grunnlag av bevisførselen.
Saksøkeren hevder imidlertid at dette er uten betydning idet de saksøktes garanti efter erklæringens ordlyd sammenholdt med kjøpekontrakten i øvrig omfatter hele kjøpesummen + renter. Når det er opstått en uoverensstemmelse mellem erklæringens ordlyd og den muntlige avtale, som er sluttet mellem agenten og de saksøkte, må de saksøkte bære ansvaret herfor. Saksøkeren har godtatt kontrakten i den foreligende form og i tillid til at garantien gjaldt hele kjøpesummen, og de saksøkte er bunnet av sin garanti erklæring efter dens ordlyd, hvilket følger av vår retts regler om fortolkning av avtaler, og yttermer av kjøpekontraktens §5. - - -
Retten tar sitt utgangspunkt i det av de saksøktes prosessfullmektig nevnte forhold, nemlig at den foreliggende garantierklæring fra de saksøkte er en rettshandel rettet til saksøkeren gjennem dennes agent. I tilknytning hertil antar retten videre at garantierklæringen må anskues som en selvstendig rettshandel, der skaper et rettsforhold mellem garantistene og fabrikken og at garantierklæringen må fortolkes uavhengig av selve kjøpeavtalen, selv om garantien er tegnet på selve kjøpekontrakten og er et ledd i salget Hermed antar retten at man ikke, som av saksøkeren hevdet kan anvende kjøpekontraktens §5 ved fortolkning av den omtvistede garantierklæring idet den nevnte §5 må antas å være anvendelig på selve kjøpeavtalen. Med de saksøkte antar retten videre at agenten i kraft av sin stilling hadde fullmakt til å motta slike garantierklæringer som den her omhandlede, hvilket for øvrig også anses godtgjort ved agentens vidneprov. Den her nevnte fullmakt har ingen sammenheng med spørsmålet om agentens fullmakt til å binde fabrikken. Jfr. de trykte leveransebestemmelser og det fremlagte telegram. Under henvisning til det her anførte og lov om avtaler m.v. av 31 mai 1918 §26, jfr. §11 antar retten at de saksøkte i det foreliggende tilfelle kun er bundet ved sin muntlige avtale med agenten, med mindre det må antas at de visste eller burde vite at agentens utformning av garantiavtalen kunde bibringe fabrikken den tro, at garantien omfattet noget mer enn de omhandlede kr. 3.000 i hvilket tilfelle der med hensyn til saksøkerens aksept av garantierklæringen vilde foreligge en for de saksøkte synbar viljesmangel. Forsåvidt dette siste forbehold angår, er å bemerke at det må anses godtgjort, at det er agenten som har nedtegnet garantierklæringen og denne blev oplest for de saksøkte, før de undertegnet. Det må likeledes anses godtgjort at hverken agenten eller de saksøkte hadde tanke for - at erklæringen ikke var i overensstemmelse med den muntlige avtale, da erklæringen blev nedtegnet og underskrevet. Retten finner ikke at den uaktsomhet, som her er begått kan legges de saksøkte til last i dette tilfelle. De er almindelige fiskere uten nogen særlig forretningskyndighet. Agenten derimot, som har virket som sådan siden 1927 eller 1928 og som har avsluttet flere motorsalg, må antas å ha vært i besiddelse av en del forretningskyndighet, i allfall på dette område. Efter oplysningene i det hele finner retten at feilen må bebreides agenten og efter det foran anførte må gå ut over fabrikken. Domsmennene ønsket også tilføiet, at de anser det for usedvanlig at der i det foreliggende tilfelle skulde kreves garanti for hele kjøpesummen. Hensett hertil og til uklarheten i garantieerklærlngen er de med de saksøktes prosessfullmektig enig i, at saksøkeren hadde hatt grunn til ved en forespørsel til agenten å bringe klarhet over hvad garantien omfattet. - - - Retten finner støtte for sitt resultat i Rt-1932-835. - - -
Side:950
Av lagmannsrettens dom:
- - - I nærværende tilfelle har garantistene satt sin underskrift på en erklæring som efter sin ordlyd efter rettens mening naturlig må forståes som omfattende ikke bare betaling av kontantbeløpet kr. 3.000, men hele kjøpesummen kr. 9.900 og denne forståelse av garantien antas saksøkeren å ha måttet få da kjøpekontrakten blev innsendt ledsaget av ovennevnte brev av 22 september 1930 fra agenten. Imidlertid antar retten at agenten som på fabrikkens vegne har ført salgsforhandllngene og mottatt garantierklæringen ikke ved meddelelse til fabrikken med bindende virkning for de saksøkte kan gi avtalen nogen annet innhold enn det som virkelig forelå. Når agenten har utformet skriftlig en ordlyd som ikke gir nøiaktig uttrykk for avtalen - - - er dette en feil fra fabrikkens agents side som ikke kan forandre eller utvide den forpliktelse som de saksøkte i virkeligheten og under full enighet med agenten hadde påtatt sig. Man henviser i denne forbindelse til høiesterettsdom i Rt-1932-835. - - -