Rt-1939-919 (2)

Instans:	Høyesteretts kjæremålsutvalg - kjennelse
Dato:	1939-07-31
Publisert:	Rt-1939-919
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 643.
Parter:
Forfatter:
Lovhenvisninger:	Straffeprosessloven (1887) §190, §199, Lov om vidners og sakkyndiges godtgjørelse (1916) §10

Av kjennelsen hitsettes: «Utvalget finner at kjæremålet, som gjelder tolkingen av straffeprosesslovens §199, 3. ledd, og lov nr. 2 av 21 juli 1916 §10, 1. ledd, må tas til følge og lagmannsrettens kjennelse opheves, fordi den er bygget på den efter utvalgets mening uriktige forståelse av de nevnte lovbestemmelser, at det er en betingelse for, at den som har avgitt rettslig forklaring som sakkyndig skal ha krav på godtgjørelse, at han er opnevnt som sakkyndig. Utvalget antar at kravet beror på, hvorvidt den forklaring som den sakkyndige har avgitt, har gått utover det som han var pliktig til å forklare sig om som vidne, således at han i tilfelle hadde kunnet forlange sig opnevnt som sakkyndig. Overensstemmende hermed har også den tidligere gjeldende bestemmelse i straffeprosesslovens §199 vært forstått, jfr. på den ene side Kjæremålsutvalgets avgjørelser i Rt-1906-26 (og de der citerte eldre avgjørelser) og Rt-1906-397, Rt-1907-300 og Rt-1910-238, hvorved salær blev tilkjent ikke opnevnte sakkyndige, og på den annen side av gjørelse i Rt-1912-307, hvorved salær blev nektet en opnevnt

Side:920

sakkyndig, fordi hans forklaring ikke hadde gått ut over hvad hans var pliktig til å forklare sig om som vidne. Man henviser også till Rt-1929-765 og Rt-1935-585. Det her foreliggende spørsmål kan ikke stå i noen annen stilling efterat loven av 21 juli 1916 §10 har avløst straffeprosesslovens §199.»