Rt-1939-947
| Instans: | Eidsivating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1939-06-17 |
| Publisert: | Rt-1939-947 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | Nr. 198, 1938 |
| Parter: | Brede Bredesen Opset - Johannes og Agnes Nordstrand. |
| Forfatter: | Krog, Stenersen, Lunde, meddomsmenn |
| Lovhenvisninger: |
Side:948
Solør herredsrett med domsmenn av det almindelige utvalg avsa 28 mai 1938 enstemmig dom med sådan domslutning:
«Agnes og Johannes Nordstrand har for sin eiendom Norbysetra i Brandval rett til topp og tørt til ved, samt delvis rett til gjerdefang i Brede Bredesen Opsets Langåsen skog, gnr 68, bnr 16 i Brandval. Rett til bygningsvirke har de ikke. Saksomkostningene opheves.» Gjenstand og nærmere omstendigheter for saken går frem av domsgrunnene.
Brede Bredesen Opset har påanket dommen til Eidsivating lagmannsrett med påstand om at Johannes og Agnes Nordstrand kjennes ikke å ha noen åvirkerett for Norbysetra i Langåsen, gnr 68, bnr 16 i Brandval og at den ankende part tilkjennes saksomkostninger for herredsretten og lagmannsretten. Anken gjelder bevisbedømmelsen og rettsanvendelsen. Den ankende mener at herredsretten har tatt feil i at det er tatt gjerdefang og ved i Langåsen fra «Bestemorshemmet»s første tid, i over hevdstid før 1 januar 1875. Likeså i at utøvelsen har funnet sted i den tro at man hadde en virkelig rett til dette og at beboerne vanskelig kunde ha livberget sig uten sådan rett.
Agnes og Johannes Nordstrand har med bevilling til fri sakførsel med fritagelse for rettsgebyrer erklært motanke. Ved den opnevnte sakfører, høiesterettsadvokat Chr. Voss, har de påstått sig tilkjent for sin eiendom Norbysetra husbehovsrett med hensyn til bygningsmaterialer, gjerdefang og ved i Brede Bredesen Opsets Langåsen skog, gnr 68, bnr 16 i Brandval. De har påstått den ankende part tilpliktet å betale saksomkostninger for begge retter og den opnevnte sakførers salær ansatt og utredet at statskassen. Motanken gjelder at de ikke er tilkjent fullstendig husbehovsrett for hele eiendommen og ved ikke bare av topp og tørt. De mener at slik rett har vært utøvet i over hevdstid for eiendommen uten innsigelse som en rett helt fra brukets første tid i begynnelsen av det 19. århundre, og at retten støtter sig til alders tids bruk.
For lagmannsretten har den ankende part og Johs. Nordstrand avgitt forklaringer og de fleste av de for herredsretten avhørte vidner samt 2 nye vidner. Lagmannsretten, som er medbetjent av 4 domsmenn av det almindelige utvalg, har befart de motankende parters eiendom og de tilstøtende bruk, «Jul-hemmet» og Hornmoen.
Av nye dokumenter skal nevnes skrivelse fra Statsarkivet, Hamar, til advokat Eftestøl av 15 juni 1938 med utdrag av kirkebøkene for Grue og Brandval, hvorav fremgår at Erik Christiansen Lundersæteren og Kari Johansdatter Bjølstutorpet blev gift 14 november 1826. Deres borgerlige stilling opgis til husmannssøn og husmannsdatter. Senere opgis Erik Christiansen i kirkebøkene som husmann under Hofoss og senere innerst. Det er også lagt frem avskrifter av folketellingslistene med tilsvarende oplysninger.
Saken ligger fore i det vesentlige i samme stilling som for herredsretten. Dog er det av den ankende part uttrykkelig sagt
Side:949
at han ikke påstår eiendomsrett til grunnen til bruket Agnes og Johs. Nordstrand sitter på.
Lagmannsretten kommer til samme resultat som herredsretten, dog så at gjerdefang tilkjennes for hele det samlede bruk.
Om hevd kan det vanskelig bli tale, fordi Langåsen ikke blev skilt ut fra Hofoss før ved skifteutloddningen i Gunder Pedersen Tolleruds bo, som blev sluttet 26 mars 1855, og fordi Nordbysetra ikke blev brukt selvstendig før Anders Gundersens bruk tok til der i 1857. Det blir da ikke hevdsbruk i 20 år før lov 23 mai 1874 trådte, i kraft.
Oprinnelsen til dette lille jordbruket ligger i det dunkle. Men det må ha sittet brukere der på det lille stykke de kaller «Bestemorshemmet» formodentlig fra 1826 da Erik Christiansen og Kari giftet sig. Og bruken har fortsatt gjennem alle år, også efterat Nordbysetra kom til, på samme måten. Det er ikke grunnlag for å anta at folkene der noensinde har sittet som husmannsfolk med arbeidsplikt eller avgift. Det må legges til grunn at de har fått lov til å sitte med bruket. Og nå er deres fri eiendomsrett til bruket ikke bestridt.
Det antas at folkene på Nordbysetra gjennem årene har måttet ta ved og gjerdefang i den tilstøtende skog for å kunne opholde livet. Efter det av de avhørte vidner, tildels meget gamle folk, har forklart har dette vært gjort gjennem alle de år de kjenner til Langåsen skog og ikke annensteds. Skogen har hatt bestyrer boende i nærheten. Dens eier må således forutsettes å ha visst om bruken, da denne foregikk helt åpenlyst. Noen innvending er ikke reist mot bruken. Man går ut fra at bruken har vært utøvet av opsitterne på Nordby-setra i den tro at de hadde rett til det.
En så gammel, åpenlyst og upåtalt utøvet rett finnes å ha krav på å bli respektert, idet man under de foreliggende omstendigheter må gå ut fra at den består med rette. Det henvises til høiesterettsdom i Rt-1903-500, 1915 side 645 og 1916 side 397, og de der citerte dommer, som på lignende måte har anerkjent gammel utøvet bruk som lovlig.
To vidner i saken, Agnes Nordstrands halvbror Gustav Gundersen og Arne Hornmoen, har nevnt at det av opsitterne har vært spurt om lov hos skogeierens bestyrer. Det tilfelle Arne Hornmoen har nevnt gjelder en enkelt gang for ca 30 år siden, mens Gustav Gundersen har forklart at han husket at Anders Gundersen spurte bestyreren om lov mange ganger. En finner imidlertid ikke å kunne legge avgjørende vekt på disse enkeltstående oplysninger i forhold til den samlede vekt av oplysningene for øvrig. Det kan jo vel tenkes at opsitteren i enkelte tilfelle kan ha funnet grunn til å spørre om det var beleilig eller passet at han hentet det eller det trevirke som var på hugstplassene, selv om han mente å ha den påståtte rett. Det bemerkes i denne forbindelse at det går klart frem av skogbestyrer Bergs prov at han har kjent til at de på Nordby-setra pleide å ta ved og gjerdefang uten tillatelse og uten utvisning. Slik har det antagelig også vært i tidligere skogbestyreres tid.
Side:950
Man finner ikke grunn til å begrense retten til gjerdefang til bare å gjelde gjerder av den lengde som skal til for «Bestemorshemmet». Man er enig med herredsretten for så vidt angår adgangen til å ta bygningsmaterialer, idet det ikke er ført bevis for at det fra Nordby-setra er tatt virke av denne art fra Langåsen. Efter dette resultat og fordi saken finnes tvilsom vil saksomkostninger ikke bli tilkjent.
Lagmann Krog og domsmennene Flaten og Øyen har vært i sterk tvil om resultatet av hensyn til det som vidnene Gustav Gundersen og Arne Hornmoen har forklart om at Anders Gundersen den gang de to vidner ennå var barn eller ganske unge mennesker, ved enkelte leiligheter spurte skogbestyreren om han fikk lov til å ta ved og gjerdefang i skogen. Man er dog blitt stående ved at oplysningene om disse henvendelser er så vidt ufullstendige, at det neppe vilde være riktig å la dem være avgjørende for spørsmålet om Anders anså sig berettiget til i sin almindelighet å ta trematerialer i skogen.
Dommen er enstemmig.
Domsslutning:
Agnes og Johannes Nordstrand har for sin eiendom Nordbysetra i Brandval rett til topp og tørt til ved samt rett til gjerdefang i Brede Bredesen Opsets eiendom Langåsen skog, gnr 68, bnr 16 i Brandval. Derimot tilkjennes de ikke rett til bygningsvirke i i samme eiendom. Saksomkostninger tilkjennes ikke.