Rt-1945-180
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1945-11-03 |
| Publisert: | Rt-1945-180 |
| Stikkord: | Landssvik, Lovanvendelse og straffutmåling |
| Sammendrag: | Dissens: 4-1 |
| Saksgang: | L.nr. 37/2 h/1945. |
| Parter: | Statsadvokat J. C. Mellbye, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Jon Simonsen). |
| Forfatter: | Stang, Klæstad, Bahr, Bonnevie, Dissens: Hanssen |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §86, §392, §55, §62, Landssvikanordningen (1944) §11, §2, §3 |
Dommer Stang: Moss herredsrett avsa 20. august 1945 dom med slik domsslutning:
«A dømmes etter provisorisk anordning av 15. desember 1944 §3 jfr. §2 nr. 1 og nr. 4 sammenholdt med straffelovens §86 samt landssvikanordningens §11, alt sammenholdt med straffelovens §62 til fengsel i 2 år med fradrag av 103 dager for utholdt varetektsfengsel, samt tillitstap i 10 år. Saksomkostningene settes til kr. 50,-.»
Angående sakens nærmere omstendigheter og domfeltes personlige forhold viser jeg til herredsrettens domsgrunner.
Domfelte har anket over denne dom, idet han angriper lovanvendelsen og straffutmålingen.
Domfelte hevder at hans medlemskap i N. S.s Ungdomsfylking (N. S. U. F.) ikke rammes av straffelovens §86, og at hans medlemskap derfor først ble straffbart etter provisorisk anordning av 22. januar 1942.
Herredsretten har imidlertid funnet det bevist at N. S. U. F. var tilknyttet N. S. og sto helt under dens innflytelse og bestemmelser og at unghirden, som domfelte sto i, var den første begynnelse til en virkelig kamporganisasjon. Jeg er derfor enig med herredsretten i at medlemskap i N. S. U. F. og denne organisasjons underavdeling unghirden «må sies å innebære ytelse av bistand til fienden under de forhold som da hersket i vårt land».
Om de subjektive betingelser for straff etter straffelovens §86, sier herredsretten: «Tiltalte forutsettes å ha vært seg bevisst den nære forbindelse mellom U. F. og N. S. Retten kan ikke anta at tiltalte har vært ubekjent med at der på denne tid var krigstilstand mellom Norge og Tyskland. Heller ikke med at det var en ulovlig handling å reise seg mot landets lovlige regjering i denne tid ved å melde seg inn i U. F. og Skijegerbataljonen.»
Denne begrunnelse for domfeltes subjektive ansvar er for knapp, idet retten burde ba sagt uttrykkelig at den fant det bevist at domfelte var seg bevisst at han ved innmeldingen i N. S. U. F. ytet fienden bistand. Men dette har åpenbart vært rettens mening, og jeg finner det ikke nødvendig å oppheve dommen på grunn av den nevnte feil ved saksbehandlingen, da jeg ikke kan se at dommens riktighet fremstiller seg som tvilsom (straffelovens §392).
Jeg finner at domfeltes forhold ved å melde seg til og senere tjenestegjøre i Skijegerbataljonen må pådømmes etter straffelovens §86 og ikke etter landssvikanordningens §3 jfr. §2 nr. 4. Det å gjøre væpnet tjeneste i fiendens krigsmakt er en så alvorlig forræderiforbrytelse at den ikke bør subsumeres under de mildere straffebestemmelser i landssvikanordningen. Jeg viser for så vidt til Høyesteretts dom av i dag i straffesak mot B m. fl.
Imidlertid finner jeg at straffelovens §55 må anvendes i dette
Side:181
tilfelle. Domfelte meldte seg til Skijegerbataljonen i februar 1943 - før han ble 18 år - og det var en nødvendig følge av dette at han den 1. februar 1945, da han kom hjem fra Tyskland, ble innkalt til aktiv tjeneste i bataljonen. Han kunne da ikke uten risiko nekte å utføre den tjeneste han hadde bundet seg til.
Under disse omstendigheter finner jeg at den frihetsstraff herredsretten er kommet til er rimelig, dog således at tvangsarbeid bør anvendes i stedet for fengsel. Når domfelte dømmes til 2 års tvangsarbeid, står dette i samsvar med Høyesteretts dom i den før nevnte sak mot B m. fl., hvor C og D fikk 2 års tvangsarbeid.
I stedet for det tillitstap som domfelte er dømt til, bør tre begrenset rettighetstap etter landssvikanordningens §11 nr. 1 og 2. Jeg viser for så vidt til Høyesteretts dom av 25. oktober 1945 mot E og til den nevnte dom av i dag i B-saken.
Jeg stemmer etter dette for denne
domsslutning:
A dømmes etter straffelovens §86, jfr. §55 og provisorisk anordning av 15. desember 1944 §3 jfr. §2 nr. 1, sammenholdt med straffelovens §62, til tvangsarbeid i 2 - to - år med fradrag av 137 - ett hundre og syv og tredve - dager for utholdt varetektsfengsel og til tap av de i landssvikanordningens §11 nr. 1 og 2 nevnte rettigheter i 10 - ti - år.
I saksomkostninger for herredsretten betaler domfelte 50 - femti - kroner. (Vanlig salær.)
Dommer Hanssen: Jeg er kommet til et annet resultat enn førstvoterende. Etter min mening kan det ikke betraktes som en bistand ytet fienden at tiltalte har meldt seg inn i og ble stående i N. S. U. F. Fylkingen sto visstnok i forbindelse med Nasjonal Samling men var dog en selvstendig organisasjon. Den var ikke noe parti eller overhodet noen politisk organisasjon, og den drev såvidt jeg vet, ikke noen politisk virksomhet. Etter min mening rammes derfor tiltaltes medlemskap ikke av straffelovens §86 eller landssvikanordningen, men bare av anordning av 22. januar 1942.
Hva angår innmeldingen i og tjenestegjøringen i Skijegerbataljonen, så mener jeg at dette forhold i overensstemmelse med tiltalebeslutningen og herredsrettens dom bør bedømmes etter landssvikanordningens §3 jfr. §2 nr. 4, ikke etter straffelovens §86. Tiltalte var da han meldte seg til tjeneste bare 17 år gammel og den senere tjenestegjøring må som også anført av førstvoterende ansees som en nødvendig konsekvens av innmeldelsen. Hans tjenestegjøring bestod bare i at han gjennomgikk utdannelse i løpet av 3 måneder.
Under hensyn til tiltaltes ungdom og til karakteren av de forgåelser han har gjort seg skyldig i, antar jeg, at straffen passende kan settes til fengsel i 1 år med fradrag for varetektsfengsel som angitt av førstvoterende.
Med hensyn til rettighetstapet er jeg enig med førstvoterende.
Dommer Klæstad: Enig med førstvoterende.
Dommer Bahr: Likeså.
Konstituert justitiarius Bonnevie: Likeså.
Side:182
Av herrederettene dom:
- - - Tiltalte som er sønn av en norsk kjøpmann og en tyskfødt mor gikk på middelskolen hersteds inntil han i 1942 dro til Tyskland for å gjennomgå et kurs i verktøymakerfaget i h. t. et avertissement i norske aviser. I hjemmet var i det minste flere av familiens medlemmer tilhengere av N. S., således faren og en bror som tillike var frontkjemper. Tiltalte hadde vært medlem av unghirden, dvs. ungdomsfylkingen siden 1941 til sitt fylte 18de år i 1944, sammenslutningens lover foreskriver at medlemskapet opphører automatisk ved medlemmets fylte 18de år. I Unghirden hvor han var økonomileder, dvs. kasserer, utførtes der alminnelig speidervirksomhet, således forskjellige sysler med hånden, hvorimot det ikke er opplyst at fylkingen selv deltok i propaganda. Lederen av den var derimot en N. S., og det må antas at fylkingen ganske var innrettet i N. S.s ånd og sto helt under N. S.s innflytelse og bestemmelser. Den må således antas å ha vært tilknyttet N. S. I Tyskland var tiltalte tilknyttet Hitlerjugendbevegelsen og benyttet også Hitlerjugend-uniform som han også hadde med seg ved sin tilbakevenden til Norge ved utgangen av 1944. Under oppholdet i Tyskland meldte han seg til den i Norge opprettede Skijegerbataljon. Dette var i februar 1943. Etter å være kommet tilbake til Norge ble han 1. februar 1945 innkalt til Skijegerbataljonen, idet han fikk telefon fra det tyske sikkerhetspoliti om innkallelsen. Ved sin innmeldelse i 1943 hadde han regnet med at han ikke ville bli innkalt, hvilket altså ikke kom til å slå til. Etter innkallelsen hadde bataljonen øvelser først noen uker på Mysen, og derpå på Elverum, hvor han var inntil kapitulasjonen. Begge steder foretokes der eksersis. Etter hva der foreligger opplyst må Skijegerbataljonen ansees opprettet på tyskernes foranledning, liksom hensikten dermed må antas å ha vært å sette dens medlemmer inn i aktiv krigstjeneste på tyskernes fronter vel fortrinsvis i Russland eller Finnland.
Tiltalte som har erkjent riktigheten av å ha opptrådt på den her beskrevne måte erkjenner seg dog ikke straffskyldig, idet han for det første ikke kan finne at han har gjort noe galt ved å handle som skjedd. Han har bl.a. ikke vært medlem av N. S.s hovedorganisasjon, likesom han ikke kan finne at han i lovens forstand kan sies å ha ytet fienden bistand i råd eller dåd ved nevnte forhold. Han kan heller ikke innse at der var krig mellom Norge og Tyskland i denne tid, og i ethvert fall mener han at han var nødt til å melde seg til aktiv tjeneste i Skijegerbataljonen i 1945 på grunn av utøvet press. Under alle omstendigheter er det ikke kommet lenger enn til forsøk på forbrytelse mot strl.s §86 ved at han meldte seg inn i Skijegerbataljonen. Alene medlemskap i ungdomsfylkingen eller Skijegerbataljonen kan ikke sies å inkludere bistand til fienden eller svekkelse av landets forsvarsevner. Etter dette mener han at han må frifinnes, idet hans forhold ikke kan sies å ha vært forsettlig således som straffeloven og landssvikanordningen krever.
Retten kan ikke finne hans innvendinger holdbare. Medlemskap, det være seg i ungdomsfylkingen (unghirden) eller Skijegerbataljonen, må sies å innebære ytelse av bistand til fienden under de forhold som da hersket i vårt land. Unghirden var således i virkeligheten den første begynnelse til en virkelig kamporganisasjon, og iallfall var den utsatt for sterk åndelig påvirkning av N. S. ledelse, som den må sies å ha vært tilknyttet, således at medlemskapet i denne går inn under L. A. §2 nr. 1. Tiltalte forutsettes å ha vært seg bevisst den nære forbindelse mellom U. F. og N. S. Retten kan ikke
Side:183
anta at tiltalte har vært ubekjent med at der på denne tid var krigstilstand mellom Norge og Tyskland. Heller ikke med at det var en ulovlig handling å reise seg mot landets lovlige regjering i denne tid ved å melde seg inn i U. F. og Skijegerbataljonen. At det kunde være noen risiko for tiltalte å la være å melde seg til Skijegerbataljonen etter innkallelse er nok mulig, men tiltalte kan på en annen side ikke skjønnes å ha gjort noe for å unndra seg innkallelsen, og presset, om dette i det hele tatt har vært til stede like overfor ham personlig, kan neppe forutsettes å ha vært så alvorlig at det kan få noen innflytelse på skyldspørsmålet. Innmeldelsen om deltagelsen i Skijegerbataljonen kan heller ikke etter rettens mening bare ansees som forsøk på å yte fienden bistand. Utdannelsen av tropper er i seg selv ytelse av bistand når troppeavdelingen etter forutsetningen skal delta på fiendens side. Denne handling rammes derfor etter tiltalens post II og medlemskapet i unghirden etter sammes post I. Der er imidlertid fra forsvarerens side gjort gjeldende at medlemskapet i unghirden overhodet bare kan medføre straff for tiden mellom 22. januar 1942 og 18. februar s. å., og forklaringen hertil søker han deri at den første landssvikanordning ble gitt den anførte dag, og således ikke kan få anvendelse på noe tidligere forhold. Den 18. februar 1942 var det han dro til Tyskland, og hans forhold til unghirden faktisk opphørte. Men selv for dette korte tidsrom kan anordningen ikke gjelde ettersom den ikke var kunngjort før han drog til Tyskland, jfr. 1. av 1. april 1876 om Lovtidende.
Retten skal medgi at den nå opphevede anordning av 22. januar 1942 ikke kunde gjelde før den dag den ble utferdiget. Imidlertid vilde forholdet allikevel kunne gå inn under strl. §86 hvis man finner at et medlemskap i unghirden inneslutter ytelse av bistand til fienden, hvilket retten som antydet må anta, og da blir straffene etter landssvikanordningene bare å betrakte som formildende. Heller ikke kan retten innse at den manglende kunngjøring av den nå opphevede landssvikanordning på den tid kan få noen følger, hensett til tilstanden som ikke tillot dette på den tid. Anordningene ble kunngjort så langt det var mulig, nemlig i radio og flyveblad. Det forelå her en nødssituasjon hvor publikasjon ikke nødvendigvis er påkrevet. For øvrig kan henvises til Rt-1937-42.
Rettens resultat blir således at tiltalte må dømmes etter tiltalen på den måte som er angitt i domsslutningen. Hva straffutmålingen angår bemerkes at tiltalte tidligere er ustraffet, og at han levet sin ungdom under forhold som måtte disponere til tilslutning til N. S. Videre at hans ungdom her må tjene ham til megen unnskyldning, også ved innmeldelsen i Skijegerbataljonen, som han dog måtte vite var en tysk kamporganisasjon som måtte forutsettes å bli satt inn til styrkelse av tyskernes, dvs. fiendens stilling. Den omstendighet at tiltalte på mange områder ble isolert ved sine N. S.-sympatier burde også ha ledet ham til ettertanke. Disse forhold tatt i betraktning og på en annen side generalpreventive hensyn leder til at straffen etter rettens oppfatning bør settes til fengsel i 2 år med fradrag for utholdt varetekt fra 10. mai til i dag, samt til tillitstap for et tidsrom av 10 år. Tiltalte tilpliktes å betale saksomkostninger til det offentlige med 50 kroner.