Rt-1947-206
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1947-03-29 |
| Publisert: | Rt-1947-206 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 143/1947 |
| Parter: | Statsadvokat Kåre Moe, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Gunnar Mellbye). |
| Forfatter: | Alten, Holmboe, Schei, Schjelderup, justitiarius Stang |
| Lovhenvisninger: | Motorvognloven (1926) §17, §29, Straffeloven (1902) §52, §53, Motorvognloven (1926) |
Dommer Alten: Ved dom av Tønsberg herredsrett 30 september 1946 ble A dømt for forseelse mot motorvognlovens §29, jfr. §17 annet ledd, til fengsel i 21 dager.
Domfelte anker over straffutmålingen, idet han mener at straffen burde være gjort betinget.
Jeg finner at anken bør tas til følge. Det fremgår av dommen at kjøringen bare besto i at bilen ble flyttet et par meter inne på automobilverkstedet, fordi bilen sto i veien for bensinpumpen. Etter tiltaltes forklaring hadde han også forsøkt å få verkstedets egne folk til å flytte bilen, uten at de hadde vært villige til det. Forholdet skiller seg herved ut fra den sak som er referert i Rt-1939-787.
Jeg stemmer for denne dom:
I herredsrettens dom gjøres den endring at straffens fullbyrdelse utsettes etter straffelovens §52 og §53 med en prøvetid på 3 - tre - år uten tilsyn.
Dommer Holmboe: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Schei og Schjelderup og justitiarius Stang: Likeså.
Av herredsrettens dom (dommerfullmektig Arne de Besche med domsmenn Otto Corneliussen og Sofus Edgar Rojahn):
Sjåfør A, født xx.xx.1903, bor Gårdbo, Slagen, er av politimesteren i Tønsberg satt under tiltale for forbrytelse mot lov om motorvogner av 20 februar 1926 §29, jfr. §17 annet ledd derved at han den 14 januar 1946 på Kilebru Auto i Sem kjørte sin bil Z 10457 tross i at han var påvirket av alkohol.
Tiltalte har forklart at han satt inne på kontoret og drakk akevitt sammen med verkstedets eier. Han satt og ventet på lensmannen og hadde kjøpt brennevinet i byen. Den bilen han var kommet til Kilebru Auto med, var det meningen skulle stå der. Tiltalte var ute en liten tur og flyttet sin bil som stod i veien for bensinpumpen.
Han ble etter dette advart av en sivil politimann mot å kjøre bil når
Side:207
han hadde nytt alkohol. Etter at tiltalte kom hjem og hadde spist middag, hvorunder han drakk et par drammer ble han hentet av politiet og undersøkt av læge og tatt blodprøve av. Tiltalte hadde ikke kjørt annet enn et par meter for å flytte bilen ved bensinpumpen, idet en annen hadde kjørt bilen hjem på tiltaltes foranledning.
Den kliniske undersøkelse konkluderte med at tiltalte var påvirket av alkohol. Den farmakologiske prøve viste en alkoholkonsentrasjon på 1,19 pro mille.
Tre av vitnene har erklært for retten at de anså tiltalte for påvirket av alkohol dengang han var på verkstedet. Det vitne som har sittet og drukket sammen med tiltalte vil ikke gi den karakteristikk. Dette vitne hadde imidlertid også nytt alkohol og er etter rettens mening ikke i den grad i stand til å dømme om tiltaltes påvirkning som de øvrige vitner. Retten finner det bevist at tiltalte var påvirket av alkohol i motorvognlovens forstand på det tidspunkt da tiltalte flyttet bilen. Tiltalte har selv innrømmet at han har drukket ca. 3 drammer av brennevinsflaskens kapsel og at de to han smakte brennevin sammen med, var med å drikke opp 1/4 flaske brennevin. Selv om den kliniske og farmakologiske prøve ikke kan tillegges avgjørende vekt, tjener de dog etter rettens mening som sterke bevismomenter all den tid tiltalte ikke har ført noe bevis for hva han har drukket hjemme før prøvene ble tatt.
Tiltalte blir derfor å dømme etter tiltalen og retten finner at 21 dagers fengsel er passende. I formildende retning er tatt hensyn til at det var inne på en privat eiendom at kjøringen foregikk samt at tiltalte ikke kjørte etter at han var advart av en politimann, men ordnet seg slik at en annen kjørte bilen hjem. I skjerpende retning er tatt hensyn til tiltaltes tidligere overtredelse av prisforskriftene.