Hopp til innhold

Rt-1947-676

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesterett - Dom
Dato: 1947-11-07
Publisert: Rt-1947-676
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang: L.nr. 184 B/1947
Parter: Statsadvokat L. Dorenfeldt, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat G. Mellbye).
Forfatter: Eckhoff, Berg, Schei, Fougner, Alten
Lovhenvisninger: Straffeloven (1902) §233, §257, §39, §29, §39a, §49, §56, §62


Dommer Eckhoff: Vest Agder lagmannsrett avsa 12 juni 1947 dom med denne domsslutning:

«A dømmes for forbrytelse mot straffelovens §233 annet ledd og straffelovens §257, alt sammenholdt med straffelovens §62, til en straff av fengsel i 12 år, med fradrag av 349 dager for utholdt varetektsfengsel.

Han skal etterat straffen helt eller delvis er avsonet holdes i forvaring i medhold av straffelovens §39a så lenge det finnes påkrevet, dog ikke utover 8 år.

Han fradømmes for en tid av 10 år de i straffelovens §29, 2 og 3

Side:677

nevnte statsborgerlige og militære rettigheter. Forøvrig frifinnes tiltalte.»

Statsadvokaten i Vest Agder og Rogaland har etter Riksadvokatens ordre påanket dommen til forhøyelse av straffen. Det er av aktor i Høyesterett nedlagt påstand om at straffen skjerpes til livsvarig fengsel og at domfelte ytterligere sikres i 10 år for tilfelle av løslatelse på prøve.

Jeg nevner først at jeg finner at det er gjort en feil av lagmannsretten, når det gjelder spørsmålsstillingen etter straffelovens §233, 2. ledd. Jeg viser her til tilleggsspørsmålene nr. 2 og 3 og nr. 5 og 6. Det riktige ville ha vært å stille spørsmål nr. 2 og 3 samlet, og det samme skulle ha vært gjort med nr. 5 og 6. Jeg peker i denne forbindelse på en avgjørelse av Høyesterett i lignende sak mot B referert i Rt-1934-807. Den feil som er gjort får dog ingen virkning for dommens gyldighet.

Når det gjelder straffutmålingen er jeg enig i at straffen bør skjerpes til livsvarig fengsel i samsvar med påtalemyndighetens påstand. Jeg legger da vekt på at domfelte er en uvanlig hensynsløs og farlig forbryter som ikke har veket tilbake for noen misgjerning for å nå sine forbryterske mål. Saksforholdet er så alvorlig at straffen bør bli lovens strengeste.

Jeg finner også grunn til å la lagmannsrettens bestemmelse om forvaring av løses av sikring med støtte i straffelovens §39. Lagmannsretten har svart ja på spørsmålet, om domfelte har mangelfullt utviklede eller varig svekkede sjelsevner, og om det er fare for at han på ny vil begå straffbare handlinger. Jeg viser til svarene på spørsmålene 11 og 12. Jeg antar at tiltalte bør sikres i inntil 10 år etter eventuell løslatelse.

Jeg stemmer for denne

dom:

I lagmannsrettens dom gjøres følgende endringer:

Frihetsstraften fastsettes til fengsel på livstid.

I tilfelle av løslatelse kan påtalemyndigheten anvende sikringsmidler overfor domfelte som bestemt i straffelovens §39, dog ikke ut over 10 - ti - år.

Bestemmelsen om forvaring utgår.

Dommer Berg: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.

Dommerne Schei, Fougner og Alten: Likeså.

Av lagmannsrettens dom (lagmann Carl Bonnevie, sorenskriver H. Bentsen og rettsskriver Rich. Tønnesen).

Tiltalte A er født xx.xx.1922. Han er ugift, mekaniket uten fast bopel, for tiden i varetektsfengsel i Kristiansand og er tidligere ikke straffet.

Ved tiltalebeslutning utferdiget 8 april 1947 av statsadvokaten for Vest-Agder og Rogaland er han nå satt under tiltale til fellelse etter:

I. Straffelovens §233 for å ha forvoldt en annens død med

Side:678

overlegg og/eller for å lette eller skjule en annen forbrytelse eller unndra seg straffen for en sådan derved at han

a. 26 juni 1946 ved Røyseland i Konsmo for å lette eller skjule eller unndra seg straffen for det under III nevnte tyveri tilføyet C et antagelig dødbringende slag i hodet med et Krag Jørgensen gevær og deretter trakk ham inn i Cs hus og satte fyr på dette med den følge at C brente inne,

b. senere samme dag i nærheten av det under a nevnte sted med et rifleskudd drepte D for å skjule eller unndra seg straffen for det under III nevnte tyveri og det under I a nevnte drap. - - -

III. Straffelovens §257, for uten besitterens samtykke å ha borttatt eller medvirket til borttagelsen av en gjenstand der helt eller delvis tilhører en annen i hensikt å forskaffe seg eller andre en uberettiget vinning ved dens tilegnelse, derved at han til tid og sted som nevnt under I a fra Cs person eller hus borttok ca. 2 800 kroner i kontanter og flere løsøregjenstander hvoriblant 2 ryggsekker, 1 haglgevær og 1 langkikkert, alt tilhørende C

Det vil bli nedlagt påstand om sikring.

Spørsmål til lagretten.

1. Hovedspørsmål (til hvis bekreftende besvarelse utkreves mer enn 6 stemmer):

Er tiltalte A skyldig i å ha forvoldt en annens død, eller medvirket hertil, derved at han 26 juni 1946 ved Røyseland i Konsmo tilføyet C et antagelig dødbringende slag i hodet med et Krag Jørgensen gevær og deretter trakk ham inn i Cs hus og satte fyr på dette med den følge at C brente inne?

Ja, med mer enn 6 stemmer.

2. Tilleggsspørsmål (som besvares hvis spørsmål 1 besvares bekreftende og til hvis bekreftende svar utkreves mer enn 6 stemmer):

Er drapet nevnt under spørsmål 1 forøvet med overlegg?

Nei.

3. Tilleggsspørsmål (som bare besvares hvis spørsmål 1 besvares bekreftende og til hvis bekreftende besvarelse utkreves mer enn 6 stemmer):

Er drapet nevnt under spørsmål 1 forøvet for å lette eller skjule eller unndra seg straffen for en annen forbrytelse? Nemlig det i spørsmål 10 nevnte tyveri.

Ja, med mer enn 6 stemmer.

4. Hovedspørsmål (til bekreftende svar på dette utkreves mer enn 6 stemmer):

Er tiltalte A skyldig i å ha forøvet en annens død eller medvirket hertil, derved at han 26 juni 1946 ved Røyseland i Konsmo med et rifleskudd drepte D?

Ja, med mer enn 6 stemmer.

5. Tilleggsspørsmål (som bare besvares hvis spørsmål 4 besvares bekreftende og til hvis bekreftende besvarelse utkreves mer enn 6 stemmer):

Side:679


Er drapet nevnt under spørsmål 4 forøvet med overlegg?

Nei.

6. Tilleggsspørsmål (som bare besvares hvis spørsmål 4 besvares bekreftende og til hvis bekreftende besvarelse utkreves mer enn 6 stemmer):

Er drapet nevnt under spørsmål 4 forøvet for å skjule eller unndra seg straffen for en annen forbrytelse, nemlig det i spørsmål 10 nevnte tyveri og/eller drapet av C.

Ja, med mer enn 6 stemmer.

Lagretten har besvart de overensstemmende med tiltalens punkt I og III stilte spørsmål med ja, dog således at spørsmålet om overlegg etter punkt I er besvart benektende. Det overensstemmende med tiltalens punkt II stilte spørsmål er besvart benektende. Tiltalte vil således bli å felle for 2 drap etter straffelovens §233 annet ledd, og for tyveri etter straffelovens §257, alt sammenholdt med straffelovens §62, men å frifinne for tiltalen etter straffelovens i 233, jfr. §49.

Lagretten har videre besvart bekreftende de stilte spørsmål om vilkårene for sikring etter straffelovens §39 er til stede og retten er her enig med lagretten. Likeså har lagretten besvart bekreftende et tilleggsspørsmål om vilkårene for forvaring etter straffelovens §39a er til stede og retten er også her enig med lagretten.

Ved straffutmålingen er i skjerpende retning særlig hensyn tatt til de 2 graverende drapsforbrytelser. Videre til at det gjelder tyveri bl.a. av et betydelig pengebeløp som dog er kommet til rette og tillike til at tiltalte ved sin fremgangsmåte har brent opp og ødelagt Cs hus.

På den annen side tas hensyn til at tiltalte er en ung og tidligere ustraffet mann som dog har utholdt langvarig tysk krigsfangenskap. Han er i det hele en person som helt fra sine guttedager har levd under ulykkelige forhold. Særlig tas i formildende retning hensyn til at tiltalte har lite utviklede og svekkede sjelsevner.

Etter de sakkyndige uttalelser som retten her finner å måtte legge til grunn, har tiltalte handlet under «en forbigående sterk nedsettelse av bevisstheten», hvilket her ikke skyldes selvforskyldt rus.

Retten finner dog ikke med hjemmel i straffelovens §56 at det i dette særlige tilfelle er grunn til å nedsette straffen under det for handlingen bestemte lavmål eller til en mildere straffeart. I tilslutning til de sakkyndiges forklaring under hovedforhandlingen må det nemlig antas at den nedsatte bevissthet skyldes at tiltalte har sterke vredesutbrudd og i det hele har liten evne til å beherske sine sterke affekter. Egenskaper som karaktiserer ham som en farlig forbryter og som har fått sitt utslag i de 2 brutale drapsforbrytelser som han nå dømmes skyldig i.

Retten finner etter dette at der bør reageres så vel med straff som med forvaring og at det bør idømmes en fengselsstaff av 12 år og at tiltalte ytterligere skal holdes i forvaring så lenge dette finnes påkrevet, dog ikke utover 8 år.

Retten har, fordi tiltalte er en person med mangelfullt utviklede eller svekkede sjelsevner, og særlig av hensyn til tiltaltes unge alder og fordi hans helbred neppe er sterk, overveiet hvorvidt det burde besluttes anvendt sikringsmidler etter straffelovens §39, istedenfor straff og

Side:680

forvaring med hjemmel i straffelovens §39a nr. 2 Da imidlertid sådan bestemmelse også kan treffes av vedkommende departement, finner man ikke at det i foreliggende tilfelle er grunn for retten til her å treffe bestemmelsen. - - -