Rt-1947-799

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1947-12-18
Publisert:	Rt-1947-799
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 487/1947
Parter:	Spareskillingsbanken, Oslo (overrettssakfører Harald Rømche - til prøve) mot Oslo kommune ordføreren (advokat Sverre Thornes).
Forfatter:	Jensen, Krog, Berger, Thrap, justitiarius Stang
Lovhenvisninger:	Bygningsloven (1924), Bygningsloven (1924) §46

Dommer Jensen: Oslo kommune påstevnet i 1939 forsøkstakst med repartisjonskjønn ved Oslo Skjønnskommisjon i anledning av

Side:800

ervervelse av grunn av den tidligere «Tukthustomt» (Storgaten 33 og Torggaten 15 og 17) til forlengelse av Henrik Ibsens gate (Olaf Bulls Plass) mellom Torggaten og Storgaten, samt til utvidelse av forskjellige gater, hvoriblant Torggatens søndre side på strekningen vest og øst for Henrik Ibsens gate (Olaf Bulls Plass).

Komisjonen avga enstemmig skjønn 3 juli 1940. Jeg skal gjengi de deler av skjønnsresultatet med begrunnelse, som er av interesse i forbindelse med nedennevnte anke:

Utvidingen av Torggaten.

Kommuneadvokaten har gjort gjeldende at det ved repartisjonen må oppstilles to særskilte enheter: Den ene for det grunnstykke som tas fra nr. 17, og den annen for det som tas fra nr. 15 B Torggaten.

Fra grunneiere på den annen side av gaten er det med henvisning til bygningslovens §46 2 gjort gjeldende at reguleringen av Torggaten må ses som én samlet enhet.

Skjønnsretten finner at kommunens standpunkt - er det mest naturlige. Det er ikke her spørsmål om en samlet utviding av Torggaten på en lengere strekning, men kun om en regulering for to eiendommer, som ligger atskilt ved en åpen offentlig plass.

1ste enhet, strekningen mellom Bernt Ankersgate og Henrik Ibsensgate (Olaf Bulls Plass).

- - -

Erstatningen fastsettes således:

351,2 m2 fra nr. 17 Torggaten à kr. 250 kr. 87 800

Fordelingsskjønn:

Av erstatningsbeløpet refunderer

nr. 16 Torggaten etter en fasadelinje av 16 90 m. kr. 17 892.50

» 17 » » » » » 39.23 m. » 41.533.70

» 18 » » » » » 26.80 m. » 28 373.80

kr. 87 800.00

Nr. 16 tilhører kommunen.

- - -

2nen enhet. Ekspropriasjon av 69.5 m2 av nr. 15 B Torggaten.

Skjønnsretten finner at erstatningen for det grunnstykke som det her gjelder, etter lovens regler må bli å repartere på de to motstøtende eiendommer etter fasadelinjene.

Erstatningen for 69.5 m2 av nr. 15 B Torggaten fastsettes til kr. 250 pr. m2 = kr. 17 375.

Fordelingsskjønn.

Nr. 15 B Torggaten refunderer for 5.88 m. fasadelinje kr. 9 390.15 som forfaller til betaling ved bebyggelse:

Nr. 14 Torggaten refunderer for 5 m. fasadelinje .... » 7 984.85

kr. 17 375.00

- - -

Erstatningen for 309.5 m2 av nr. 15 B Torggaten fastsettes til kr. 200 pr. m2 = kr. 61 900, som blir å repartere på denne eiendom,

Side:801

idet det faller innenfor 10 meters bredde langs fasaden. Beløpet blir i sin helhet å repartere på denne eiendom.

Skjønnsretten finner ikke å kunne etterkomme grunneierens påstand om å bli tilkjent ulempeerstatning. Eiendommen er innkjøpt av eieren av naboeiendommen nr. 13 B Torggaten etter at reguleringen var besluttet og etter at det således var på det rene hvilke arealer som måtte avståes til Henrik Ibsensgate og til Torggaten, liksom det måtte være på det rene hvilke repartisjoner som det i den forbindelse måtte bli. Det bemerkes også at nr. 15 B er oppstått ved den nye reguleringen. Tidligere utgjorde arealet en del av nr. 15 Torggaten. Skjønnsretten har også tatt i betraktning den ting at nr. 13 B og nr. 15 B har samme eier og kan utnyttes under ett.

Skjønnet er påanket av Spareskillingsbanken som eier av Torggaten 15 B. Anken gjelder to punkter, nemlig:

1. Krav om ulempeerstatning for den gjenværende del av Torggaten 15 B.

2. Krav om at den strekning av Torggaten, som berøres av ekspropriasjonen, ansees som én enhet ved repartisjonsskjønnet.

Der er for Høyesterett fremlagt en del nye dokumenter hvoriblant bevisopptagelse ved Oslo byrett 16 oktober 1941 og 23 februar 1942, samt korrespondanse og beregninger vedkommende den påtenkte utnyttelse av tomten Torggaten 15 B, i flere alternativer, med tilhørende bygningstegninger og riss over tomtearealene.

Den ankende part har begrunnet sitt krav på ulempeerstatning med at den gjenværende tomt kun er på 287.8 m2 mot opprinnelig 666.8 m2, og at tomten har fått en uheldig form med bare 5.88 meter fasadelinje mot Torggaten mot tidligere 15.88 meter. Det fremholdes at kommisjonens begrunnelse er rettslig uholdbar, når det er lagt vekt på at tomten har skiftet eier etter at reguleringen var vedtatt, og på at tomten som særskilt matrikkelnummer er oppstått etter samme tidspunkt. Den var tidligere en del av den samlede «Tukthustomt» og lå dels under Torggaten 15 og dels under Storgaten 33. Derimot innrømmer den ankende part at der ved den skjønnsmessige avgjørelse av spørsmålet om ulempeerstatning må tas hensyn til at tomten nr. 15 B er innkjøpt for å utnyttes i forbindelse med nabotomten nr. 13 B, som Spareskillingsbanken eier og som er bebygget med et eldre hus.

Kravet med hensyn til refusjonen for eiendommen til Torggaten er begrunnet med at gaten har samme bredde på hele den strekning hvor ekspropriasjon foretas, og at det eksproprierte belte også er like bredt på hele strekningen. Det antas å være i strid med bestemmelsen i bygningslovens §46 nr. 2, 2. punktum når kommisjonen har delt strekningen i to enheter.

Den ankende part har nedlagt slik påstand:

«1. Erstatningsskjønnet og refusjonsutligningen oppheves for så vidt angår eiendommen Torggaten 15 B.

2. Spareskillingsbanken tilkjennes saksomkostninger for Høyesterett hos Oslo kommune.»

Side:802

Ankemotparten, Oslo kommune, har nedlagt slik påstand:

«Anken, avvises eller skjønnet stadfestes, og Oslo kommune tilkjennes i ethvert tilfelle sakskostnader for Høyesterett av Spareskillingsbanken.»

Jeg finner ikke at anken fører frem.

Hva ulempeerstatningen angår, er skjønnets protokollasjon riktignok knapp og til dels uklar. Men jeg finner å måtte forstå den således at det er truffet en skjønnsmessig avgjørelse om at den gjenværende del av tomten ikke er forringet i verdi ved reguleringen. Dette skjønn må - etter bemerkningen om at nr. 15 B er oppstått ved den nye regulering - antas bygget på det eiendomsforhold som forelå, da reguleringen ble vedtatt, og det var den gang A/S Storgatens Byggeselskap som eide hele «Tukthustomten». Ved siden herav er der - og med rette - tatt hensyn til at nr. 13 B og nr. 15 B nå har samme eier, hvilket antas å ha gjort det så meget klarere for kommisjonen at verdiforringelse ikke er oppstått. Jeg kan ikke finne at skjønnet hviler på uriktige rettslige forutsetninger. Bemerkningen om at nr. 15 B er innkjøpt etter at reguleringen var vedtatt synes uheldig og overflødig, men den bør ikke nødvendiggjøre skjønnets opphevelse.

Oppdelingen av tomten i to enheter ved refusjonsberegningen hviler på en skjønnsmessig avgjørelse og kan ikke rokkes av Høyesterett. Komisjonen har fremhevet at det dreier seg om to gatestrekninger som er atskilt ved en større åpen plass. Bestemmelsen i bygningslovens §46, 2: «Ved fordelingen blir den gatestrekning, hvis regulering iverksettes på samme tid å betrakte som en enhet», er så uklar eller ufullstendig at man nødvendigvis må supplere den ved fortolkning under hensyn til hva forholdets natur i hvert enkelt tilfelle tilsier for å komme til en rettferdig løsning. Oslo Skjønnskommisjon har i en sak referert i Rt-1930-348 -350 uttalt at «strekningene langs de stykker av gaten, hvor en sammenhengende utvidelse finner sted, må ansees som enheter ved repartisjoner». Denne uttalelse er påberopt i et skjønn av Tønsberg Skjønnskommisjon, som ble stadfestet av Høyesterett, Rt-1935-251, hvortil jeg henviser. Videre henviser jeg til Emil Stang, Norsk Bygningsrett side 189.

Heller ikke i dette punkt kan jeg finne at kommisjonens skjønn hviler på uriktig rettslig grunnlag.

Jeg finner etter omstendighetene ikke grunn til å ilegge saksomkostninger. Skjønnskommisjonens begrunnelse med hensyn til ulempeerstatningen burde vært klarere og utførligere.

Jeg stemmer for denne dom:

Oslo Skjønnskommisjons skjønn stadfestes.

Saksomkostninger tilkjennes ikke.

Dommer Krog: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.

Dommerne Berger og Thrap og justitiarius Stang: Likeså.