Rt-1947-803

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1947-12-19
Publisert:	Rt-1947-803
Stikkord:
Sammendrag:	Dissens: 4-1
Saksgang:	L.nr. 491/1947
Parter:	Staten ved Finansdepartementet (advokat T. Bendixen) mot Johan Alfred Stensby (overrettssakfører Daae-Glad - til prøve).
Forfatter:	Skau, Gaarder, Krog, Bahr, Dissens: Bonnevie
Lovhenvisninger:	Byskatteloven (1911) §46, Gamle aksjeskattelov (1921) §3, §35, §38, Byskatteloven (1911), LOV-1921-02-22, §1

Dommer Skau: Aker herredsrett avsa 13 mars 1942 dom med slik domsslutning:

«J. A. Stensbys inntekt settes ved statsskatteligningen for 1939 - 40 til kr. 4 000 og den avholdte utpanting stadfestes for det beløp som han etter dette kan skattlegges for men oppheves for øvrig.

I søksmålsomkostninger betaler Finansdepartementet til J. A. Stensby 300 kroner innen 2 uker fra dommens forkynnelse.»

Finansdepartementet har anket, og saken er med samtykke av Kjæremålsutvalget innbrakt direkte for Høyesterett. Den ankende part gjør gjeldende at herredsretten har tatt feil når den har funnet at aksjonærbeskatningslovens §3 ikke kan anvendes samtidig med gevinstbeskatning etter byskattelovens §46. Det dreier seg her om to særskilte og innbyrdes uavhengige skattegrunnlag. Ved at aksjeselskapet belastes med pantobligasjoner til avgjørelse av kjøpesummen ved aksjeoverdragelsen er det blitt tappet for verdier, en tapping som i aksjonærbeskatningslovens forstand er å anse som utbytte. Den ankende, part har nedlagt slik påstand:

«Prinsipalt: Staten ved Finansdepartementet frifinnes. Utpantningen stadfestes.

Subsidiært: Statskatteligningen for J. A. Stensby for 1939 - 40 stafestes, dog således at inntekt ved utbytte i A/S Vognmannsgaten 2 blir å sette til kr. 24 500. Utpantningen stadfestes for dette beløp.

I alle tilfelle: J. A. Stensby tilpliktes å betale Staten ved Finansdepartementet sakens omkostninger for begge retter.»

Stensby har prinsipalt påstått herredsrettens dom stadfestet. Subsidiært påstår han at hvis obligasjonsbeløpene på tilsammen 24 500 kroner antas skattepliktige på hans hånd, må det gjøres fradrag for de 8 500 kroner som han ved salget av dem måtte gi i rabatt. I alle tilfelle påstår han seg tilkjent saksomkostninger for Høyesterett.

Stensby har for Høyesterett gjort gjeldende:

Side:804

I. Prinsipalt:

A. For så vidt angår pantobligasjonene på kr. 28 500:

Stensby har som kjøper ikke mottatt noen verdier ved disse obligasjoner, som ble utstedt til den selgende gruppe representert ved overrettssakfører Mossin mens Gurholt ennå var selskapets styre og før Stensby ble aksjonær.

B. For så vidt angår pantobligasjonene på kr. 24 500:

1. Det er Tellefsen personlig som har utstedt pantobligasjonene på tilsammen kr. 24 500 til Stensby, og som påtok seg ansvaret for gjeldsforpliktelsen. Selskapet er derfor ikke tappet for midler ved disse pantsettelser og de kr. 24 500 kan derfor ikke utbyttebeskattes hos Stensby som selger.

2 Ved sluttseddelen over salget av aksjene fra Stensby til Tellefsen har Tellefsen bare tatt på seg forpliktelse til å betale aksjene med kr. 45 000. Når Tellefsen senere for 24 500 kroners vedkommende har avgjort denne forpliktelsen ved å utstede pantobligasjoner for dette beløp, så måtte det i tilfelle være Tellefsen som kjøper og ikke Stensby som selger som skulle utbyttelignes for beløpet.

II. Subsidiært:

Aksjonærbeskatningslovens §3 skal prinsipielt ikke anvendes ved siden av byskattelovens §46, 2. Skattekravet er konsumert ved anvendelsen av §46, som er uttømmende for dette ligningstilfelle. Stensby kan derfor ikke ilignes utbytteskatt - hverken som kjøper (fra Gurholt) eller som selger (til Tellefsen).

Den ankende parts prosessfullmektig har prostestert mot de to prinsipale innsigelser under I B, idet han gjør gjeldende at de faktiske anførsler som de bygger på, er nye for Høyesterett. Subsidiært har han bestridt riktigheten av disse anførsler. Under prosedyren for Høyesterett er senere brakt til veie og dokumentert en avskrift av overenskomst av 8 november 1938 mellom Stensby og Tellefsen. Av denne fremgår at det er avtalt mellom partene at kjøpesummen for aksjene - kr. 45 000 - skal avgjøres ved at kjøperen betaler kontant kr. 17 000 - og for restbeløpet utstedes to pantobligasjoner i Vognmannsgaten 2 på kr. 10 000 og kr. 14 500. Etter dette har Stensby's prosessfullmektig frafalt den siste av disse innsigelsene (I. B. 2).

Motpartens protest mot den første innsigelsen finner jeg det ikke nødvendig å ta standpunkt til. Som jeg senere skal gjøre rede for, finner jeg det nemlig godtgjort at den faktiske anførsel som Stensby bygger denne innsigelsen på, ikke er riktig.

III. Atter subsidiært gjør Stensby gjeldende at om han skal utbyttelignes for pantobligasjonene på kr. 24 500 så må dette beløp reduseres med de kr. 8 500 som han måtte gi som rabatt da han omsatte dem.

I tilsvaret til ankeerklæringen har Stensby dessuten gjort gjeldende: «Subsidiært hevdes at der i utbytteligningen må skje fradrag for det beløp som er lignet som gevinst.» Dette har hans prosessfullmektig imidlertid frafalt under prosedyren for Høyesterett.

Om saksforholdet viser jeg til herredsrettens dom.

Side:805

Hva angår den ankende parts prinsipale påstand så er jeg kommet til samme resultat som herredsretten. De verdier som er tatt ut fra selskapet ved obligasjonene på kr. 28 500 er kommet den selgende gruppe til gode, ikke kjøperen, Stensby. Derav følger at disse verdier ikke kan beskattes hos ham. Jeg viser til dommene i Hallén-saken Rt-1937-59, og i Grimsland-saken, referert i Ligningsutvalgets domssamling VI side 96 og side 1029.

Derimot er jeg kommet til et annet resultat enn herredsretten når det gjelder spørsmålet om Stensby som selger til Tellefsen kan lignes for verdien av pantobligasjonene på tilsammen kr. 24 500.

At det her dreier seg om uttak av verdier fra selskapet finner jeg godtgjort ved en dokumentert status for A/S Vognmannsgaten 2 pr. 31 desember 1938. Etter denne er det på det rene at selskapets gjeld er forhøyet med obligansjonsbeløpet og at verdien av eiendommen er oppskrevet tilsvarende for å skaffe balanse. Jeg bygger altså for så vidt på det samme faktiske forhold som herredsretten. At de verdier som herved er «tatt ut» av selskapet er overført til Stensby som selger og at dette er skjedd i henhold til overenskomsten av 8 november 1938 mellom ham og Tellefsen, er da, etter det jeg allerede har nevnt, på det rene. Når herredsretten som et argument mot å skattlegge denne verdioverføring på Stensby's hånd anfører at Stensby «etter salget ikke er aksjonær», så kan jeg ikke se at dette kan føre frem. Avgjørende må det være at Stensby som aksjonær har betinget seg at disse verdier skal overføres til ham. Om en aksjonær selger aksjer eksklusive uhevet utbytte, er det klart at utbyttet må beskattes hos ham selv om det først utbetales etter at aksjene er gått over til kjøperen. Jeg viser for øvrig også i denne forbindelse til de før nevnte dommer i Hallén-saken og Grimslandsaken.

At en verdioverføring av denne art fra et aksjeselskap til en aksjonær i og for seg er skattepliktig etter aksjonærbeskatningsloven av 13 juli 1921 §3, er etter domspraksis på det rene. Jeg viser til dommen i Prydz-saken gjengitt i Ligningsutvalgets samling V side 47 ff. og side 217-218 og i Heber-saken, referert i Rt-1933-1080. Dette er heller ikke bestridt av Stensby. Den eneste innsigelse som han, ut fra de faktiske forhold som jeg legger til grunn, reiser, er da som allerede nevnt den at utbyttebeskatning er utelukket fordi aksjonærbeskatningslovens §3 prinsipielt ikke skal anvendes ved siden av byskattelovens §46, 2. Når salgsgevinsten er lignet etter §46, 2, er skattekravet konsumert. Bestemmelsen i §46, 2 er uttømmende for dette ligningstilfelle.

Om det spørsmål som etter dette foreligger til avgjørelse har jeg å si:

Etter aksjonærbeskatningslovens §3, første og annet ledd skal enhver overføring av verdier fra et aksjeselskap til aksjonærene som overstiger den innbetalte aksjekapital og som det ikke erlegges vederlag for, regnes som inntekt for mottageren ved statsskatteligningen. At Stensby's «uttak» av pantobligasjonene ville ha vært skattepliktig om det hadde funnet sted uten å ha forbindelse med salg av hans aksjer, er på det rene. Hadde han deretter solgt som gjort,

Side:806

kunne det etterfølgende salg ikke ha opphevet den skatteplikt han allerede hadde pådratt seg. Men jeg kan ikke se at det er noen grunn til at forholdet skulle stille seg annerledes om uttaket skjer i forbindelse med salg - slik som i det foreliggende tilfelle.

Stensby har innvendt at ved beskatning av salgsgevinsten er skattekravet «konsumert». Til dette er for det første rent prinsipielt å si at det ikke behøver å være noen sammenheng mellom den ting at et salg som nevnt i §46, 2 bringer gevinst, og den ting at selgeren i forbindelse med salget tar ut en pantobligasjon i selskapets eiendom. Et slikt uttak kan finne sted selv om salget skjer uten gevinst eller endog med tap.

For det annet er det å merke at det ikke behøver å være «identitet» mellom salgsgevinsten og det beløp som tas ut fra selskapet. Og i denne saken foreligger etter min mening ikke slik identitet. Holder man den pantegjelden utenfor som hvilte på eiendommen etter at Stensby hadde kjøpt av Gurholt-gruppen, og som var uforandret da han solgte til Tellefsen, kan ligningsmyndighetenes beregning av salgsgevinsten kort gjengis slik:

Stensby betalte Gurholt kr. 20 000

» » provisjon » 2 465

» » avdrag på pantegjeld » 1 000

kr. 23 465

Stensby uttok pantobligasjoner kr. 24 500

fragår rabatt » 8 500

» 16 000

udekket utlegg » 7 465

Stensby fikk av Tellefsen kr. 17 000

fragår udekket utlegg » 7 465

salgsgevinst kr. 9 535

Noen «kollisjon» mellom gevinstbeløpet og utbyttebeløpet foreligger det derfor etter min mening ikke. Allerede av den grunn er det ikke treffende når Stensby, til støtte for sin påstand om at gevinstbeskatningen utelukker utbyttebeskatning, argumenterer med at det er et prinsipp i skatteloven at «samme beløp ikke skal skattlegges to ganger hos sammen person». Etter mitt syn på saken finner jeg det derfor ikke nødvendig å gå inn på de spørsmål som denne innvending ytterligere reiser.

Jeg antar etter dette at verdien av pantobligasjonene på kr. 24 500 skal skattlegges hos Stensby etter aksjonærbeskatningslovens §3 uten noen begrensning som følge av den stedfunne gevinstligning.

Stensby har, i likhet med herredsretten, til støtte for sitt standpunkt vist til Høyesteretts dom i Meltzer-saken, Rt-1933-86 ff. I den anledning skal jeg bemerke:

I Meltzer-saken oppebar selgerne kun det beløp som ble betalt av kjøperne. Det foregikk ikke samtidig noen overføring av verdier

Side:807

til selgerne fra selskapet i form av obligasjoner i dettes eiendom. Ved denne transaksjon ble derfor ikke selskapets formue redusert, og dermed heller ikke dets fremtidige utbyttemuligheter forringet, slik som forholdet er i det foreliggende tilfelle. Hva Høyesterett har avgjort i Meltzer-saken er etter min oppfatning bare det at bestemmelsen i byskattelovens §46, 2 ikke rekker så langt at en verdistigning som selgerne har fått betalt av kjøperne også i relasjon til aksjonærbeskatningslovens §3 skal behandles som om den var innvunnet av selskapet, og av dette igjen delt ut til aksjonærene. Det er derfor etter min mening ingen motstrid mellom Høyesteretts dom i Meltzer-saken og det resultat jeg er kommet til i denne saken. Jeg er oppmerksom på at aksjonærbeskatningslovens §3 da salget - og ligningen - i Meltzer-saken ble foretatt, hadde delvis andre regler enn nå (om beskatning av likvidasjonsgevinst). Men dette er etter min mening uten betydning for forholdet mellom Meltzer-dommen og mitt standpunkt i denne saken.

Tilbake står da spørsmålet om Stensby, som subsidiært påstått, kan kreve fradratt ved utbytteligningen den rabatt på kr. 8 500 som han ga da han solgte obligasjonene. Stensbys standpunkt her er - så vidt jeg har forstått prosedyren - at han måtte gi denne rabatt fordi det etter en vurdering av selskapets stilling ikke kunne antas at det ville bli full dekning for obligasjonenes pålydende beløp. Den ankende part har bestridt dette. Men selv om så var, mener han at det ikke er rettslig adgang til å gi fradrag for en slik rabatt fordi selskapet er ansvarlig for det fulle beløp og i sin tid vil bli «tappet» for dette.

Jeg finner det naturlig først å ta standpunkt til spørsmålet om obligasjonene ved ligningen i alle tilfelle skal medregnes med sitt pålydende beløp, eller om den virkelige verdi skal legges til grunn, hvis denne er mindre. Jeg har funnet spørsmålet noe tvilsomt, men er blitt stående ved at Stensby for så vidt må gis medhold. Det er en alminnelig regel at en skattyter skal lignes for sin virkelige inntekt, jfr. byskattelovens §35 og §38. Og jeg kan ikke se at det i aksjonærbeskatningslovens §3 eller noe annet sted finnes hjemmel for å fravike denne regel i dette tilfelle. Jeg er klar over at det ikke er noen betingelse for beskatning av utbytte eller annen verdioverføring etter §3 at utbyttet eller verdiene er nettoinntekt for mottageren. Men én ting er at han etter den positive bestemmelse herom i §3 skal skatte av det han mottar uten hensyn til hva aksjen har kostet ham. En annen ting ville det være om han også skulle skattlegges for en større verdi enn han virkelig mottar.

Jeg antar derfor at Stensby i prinsippet må gis medhold for så vidt som han må kunne kreve at det er obligasjonenes virkelige verdi som skal legges til grunn. Et annet spørsmål er det om dette vil føre til at han kan kreve rabatten fradratt. Herom vil jeg intet ha uttalt. Det omtvistede bevisspørsmål - om pantobligasjonene var verd sitt fulle pålydende eller ikke - tilkommer det etter min mening ikke Høyesterett å ta standpunkt til. Det må bli gjenstand for

Side:808

ligningsmyndighetenes skjønn. At en slik vurdering ikke allerede er foretatt, må jeg etter prosedyren anse for å være på det rene.

Jeg stemmer etter dette for at den påklagede utpantning stadfestes for det skattebeløp med renter som fremkommer når J. A. Stensby's inntekt ved utbytte i A/S Vognmannsgaten 2 settes til den verdi som pantobligasjonene i eiendommen skjønnes å ha hatt da de ble utstedt.

Da saken har frembudt atskillig tvil, og da den ankende part ikke får medhold fullt ut, antar jeg at det ikke bør tilkjennes sakskostnader, hverken for herredsretten eller Høyesterett.

Jeg stemmer for denne dom:

Utpantningen stadfestes for det skattebeløp med renter som fremkommer ved ny ligning for 1939-40. Ved denne ligning blir J. A. Stensby's inntekt ved utbytte i Vognmannsgaten 2 å medta med den verdi som pantobligasjonene på tilsammen 24 500 - fire og tyve tusen fem hundre - kroner skjennes å ha hatt på det tidspunkt da de ble utstedt.

Sakskostnader tilkjennes ikke.

Dommer Gaarder: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.

Dommerne Krog og Bahr: Likeså.

Dommer Bonnevie: Jeg har for noen av de foreliggende spørsmåls vedkommende en oppfatning som avviker noe fra førstvoterendes. Imidlertid er jeg enig med ham i hovedspørsmålet, nemlig at Stensby med rette er utbyttelignet i Aker etter aksjonærbeskatningslovens §3 og at adgangen til slik utbytteligning her ikke er utelukket ved den samtidig stedfunne gevinstligning i Oslo etter byskattelovens §46 annet ledd. For så vidt kan jeg også i vesentlige deler tiltre førstvoterendes begrunnelse.

Et helt annet spørsmål er det om ikke utbytteligningen i Aker (aksjonærbeskatningslovens §3) utelukker eller iallfall begrenser adgangen til samtidig gevinstligning i Oslo (byskattelovens §46, annet ledd).

Slik som prosedyren i denne sak er lagt an, er det neppe nødvendig for Høyesterett å ta endelig standpunkt til dette spørsmål. Men jeg finner det for mitt vedkommende allikevel nødvendig som ledd i min begrunnelse for avgjørelsen i hovedspørsmålet å redegjøre for det syn jeg foreløbig har på forholdet til byskatteloven.

Bestemmelsen i byskattelovens §46 annet ledd kom inn i loven ved tilleggslov av 22 februar 1921 og er altså eldre enn aksjonærbeskatningsloven. Bestemmelsens ordlyd er ikke senere blitt endret. Den tok sikte på å åpne adgang for kommunene til å beskatte en inntekt eller gevinst, som ellers helt ville unngått beskatning, nemlig gevinst ved salg av et aksjeselskaps aktiver (helt eller delvis), hvor salget var ikledd formen av salg av selskapets aksjer (eller en del av disse). Dette var lovgrunnen.

Det ligger i dagen, at når det gjelder statsskatt ble det samme formål i ennå større utstrekning tilgodesett gjennom

Side:809

bestemmelsene i aksjonærbeskatningslovens §3 om utbyttebeskatning og beskatning av likvidasjonsgevinst. Ved imidlertid samtidig - som gjort overfor Stensby - å «gevinstligne» etter byskattelovens §46 annet ledd og «utbytteligne» etter aksjonærbeskatningslovens §3 ble det i realiteten foretatt en «dobbeltbeskatning» av en annen og langt videregående art enn den aksjonærbeskatningsloven. bevisst tok sikte på. Den dobbeltbeskatning som aksjonærbeskatningsloven med velberådd hu innførte besto deri, at aksjeselskapets inntekt samtidig ble lignet hos selskapet og hos aksjonæren (som utbytte eller likvidasjonsgevinst). Men jeg kan ikke i lovens forarbeider finne noe som helst holdepunkt for den oppfatning, at hensikten var den at ved siden av den nevnte dobbeltbeskatning skulle samme utbytte eller likvidasjonsgevinst også statsskattelignes etter byskatteloven - helt eller delvis -, nemlig i den utstrekning hvori «gevinsten» etter byskatteligningen i realiteten utgjorde en del av det etter aksjonærbeskatningsloven statsskattelignede utbytte eller likvidasjonsgevinst. Når det som her gjelder å nytte den riktige erkjennelse av lovgrunnen som middel til riktig forståelse av lovens ord, kan det etter min mening ikke tillegges noen betydning, at det i formen er forskjellige rettssubjekter som lignes henholdsvis etter byskattelovens §46 annet ledd og etter aksjonærbeskatningslovens §3, idet nevnte §46 gjennom en slags lovfiksjon har skapt et eget rettssubjekt av de selgende aksjonærer ved blant annet å bestemme at de skal lignes under ett. For Stensby's vedkommende var eksempelvis stillingen den, at han ved sitt kjøp hadde betalt kr. 20 000 kontant og i øvrig overtatt pantegjeld. Ved sitt salg til Tellefsen ca. 3/4 år senere fikk han bare kr. 17 000 kontant. Når salget allikevel ga ham en gevinst stor ca. kr. 9 500, kom det derav at han foruten kontantbeløpet kr. 17 000 også fikk de i saken omhandlede pantobligasjoner på tilsammen kr. 24 500 i aksjeselskapets gård. Jeg mener da, at det for de nevnte kr. 9 500's vedkommende i realiteten var identitet til stede mellom de inntekter som ble statsskattelignet hos Stensby personlig i Aker (utbytteligningen etter aksjonærbeskatningsloven) og hos Stensby som «selgende aksjonær» i Oslo (byskattelovens §46).

Etter det her anførte mener jeg, at riktig tolkning av aksjonærbeskatningsloven skulle ha ledet til at han for så vidt angår inntektsskatt til Staten bare var blitt skattlagt etter aksjonærbeskatningslovens §3 og ikke tillike som «selgende aksjonær» etter byskattelovens §46 annet ledd. Jeg viser i denne forbindelse til aksjonærbeskatningslovens §1, hvis annet punktum - jeg peker særlig på ordet «for øvrig» - viser, at en bare skal ty til forskriftene i de kommunale skattelover, hvor ikke de fornødne bestemmelser allerede er gitt gjennom aksjonærbeskatningsloven selv.

Med hensyn til den rabatt stor kr. 8 500, som Stensby krever fradrag for ved utbyttebeskatningen av pantobligasjonene kan jeg i motsetning til førstvoterende ikke gi Stensby medhold. Han kan som aksjonær ikke beklage seg over, at pantobligasjonene belastes ham som utbytte med sitt fulle pålydende. Hele pantegjelden var dekket av den sum som gårdens verdi utgjorde etter aksjeselskapets

Side:810

bøker og aksjeselskapet hadde gjennom pantobligasjonen overtatt ansvaret for hele obligasjonens pålydende - ikke bare for det gjennom rabatten reduserte beløp, som Stensby solgte for.

Jeg er enig med de øvrige voterende i at saksomkostninger ikke bør tilkjennes.

Av herredsrettens dom (sorenskriver E. Hesselberg):

Ved kontrakt av mars 1938 ble eiendommen Vognmannsgaten nr. 2 i Oslo av Zak. Gurholt, Daniel Mossin og fru Bitti Mossin solgt til J. A. Stensby for kr. 244 500. Kjøpesummen ble ordnet på den måte at kjøperen

overtok gammel pantegjeld for kr. 196 000

utstedte 2 nye pantobligasjoner for tilsammen » 28 500

og betalte kontant » 20 000

kr. 244 500

Samtlige aksjer i det selskap der sto som eier av gården ble overtatt av Stensby, og ved kontrakt av 8 november 1938 solgte han aksjene videre til A. K. Thellefsen for kr. 41 500, som ble avgjort således:

Kjøperen betalte kontant kr. 17 000

og utstedte obligasjoner med pant i eiendommen for » 24 500

kr. 41 500

For fortjenesten ved disse aksjetransaksjoner, som er beregnet til kr. 9 500, er Stensby ilignet skatt til Stat og kommune, i henhold til byskattelovens §46, 2net ledd, og disse skatter er betalt. Dessuten er han i henhold til §3 i aksjonærbeskatningsloven ilignet inntektsskatt til Staten for de beløp, hvorfor der er utstedt pantobligasjon i eindommen, kr. 28 500 og kr. 24 500, dog således at ligningen kun ventes opprettholdt for det ene beløps vedkommende. Stensby har påklaget disse ligninger uten at noen forandring heri er foretatt og den 18 juni 1940 er der holdt utpantning for det høyeste skattebeløp kr. 28 500. - - -

Saksøkeren gjør gjeldende, at når han helt ut er beskattet for den fortjeneste han har hatt ved salget av eiendommen, så kan denne fortjeneste ikke beskattes ytterligere selv om salget er foregått ved overdragelse av aksjer. Hvis han skal skattlegges etter §3 i aksjonærbeskatningsloven mener han at der må komme til fradrag hva han har betalt i inntektsskatt i henhold til byskattelovens §46, 2, og hva han har betalt i provisjon ved salget og som rabatt ved omsetning av obligasjonene.

Fra departementets side er angående de foreliggende. spørsmål anført, at selskapet er belastet med pantobligasjoner på tilsammen kr. 53 000 uten at der er levert noen motverdi. Saksøkeren har ved kjøpet av eiendommen betalt kontant kr. 20 000, men har befriet seg for den øvrige del av forpliktelsene ved at et annet rettssubjekt - selskapet - overtar denne forpliktelse ved å utstede obligasjoner med pant i eiendommen. Herved er dette blitt kr. 28 500 fattigere, og kjøperen er blitt frigjort for sin forpliktelse til å betale samme beløp. Som aksjeeier er der tilflytt ham samme fordel på selskapets bekostning, og beløpet må etter aksjonærbeskatningsloven bli et utbytte for kjøperen. Der henvises for øvrig

Side:811

til den av ligningsrådet avgitte kjennelse, hvortil Finansdepartementet har sluttet seg. Å iligne selgeren inntektsskatt for de beløp, hvorfor der er utstedt obligasjoner finner ligningsrådet at der ikke er adgang til og kun for det tilfelle at domstolene ikke godkjenner at han er lignet som kjøper er hans ligning i egenskap av selger påstått opprettholdt.

Reten skal bemerke, at det er avgjort ved høyesterettsdom i Hallènsaken, se Rt-1937-59, at Stensby ikke kan skattlegges i egenskap av kjøper. Denne sak og den her foreliggende er helt identiske, og det er tilstrekkelig å henvise til premissene for byrettsdommen, hvortil Høyesterett har sluttet seg. Det er så vidt skjønnes departementets mening å innbringe spørsmålet på ny for Høyesterett, idet man finner den tidligere avsagte dom uriktig, men herredsretten er bundet av Høyesteretts dom.

At saksøkeren skal kunne skattlegges som selger av aksjene anser man utelukket. Han er etter salget ikke aksjonær og har ikke påført selskapet noen forpliktelse, som kan betraktes som fortjeneste eller utbytte for ham. I kaptein Meltzers sak, se Rt-1933-6, er avgjort av Høyesterett, at fortjeneste ved eiendomssalg i form av overdragelse av aksjer ikke kan beskattes 2. ganger - etter byskattelovens §46, 2, og aksjonærbeskatningslovens §3 - og det kan ikke skjønnes at det forhold at der er utstedt pantobligasjoner ved salget skulle gjøre noen forandring heri, det selgeren ikke er blitt gunstigere stillet eller hatt noen øket fortjeneste ved at der er utstedt obligasjoner i stedet for å betale kjøpesummen kontant, således som tilfellet var ved kaptein Meltzers salg.

Stensby var for 1939-40 lignet for en inntekt av kr. 4 000 - når man bortser fra hans fortjeneste ved salget av Vognmannsgaten nr. 2. Alene for det skattebeløp som utlignes etter denne inntekt kan den avholdte utpantning stadfestes.

Finansdepartementet antas å måtte utrede sakens omkostninger, som fastsettes til kr. 300.