Rt-1948-292
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1948-04-03 |
| Publisert: | Rt-1948-292 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 109/1948 |
| Parter: | Statsadvokat Jak. E. Andersen, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Leif S. Rode). |
| Forfatter: | Thrap, Skau, Schei, Krog, justitiarius Stang |
| Lovhenvisninger: | Motorvognloven (1926), Motorvognloven (1926) §17, §29 |
Dommer Thrap: Ved beslutning av 13. november 1946 har politimesteren i Oslo satt A under tiltale for overtredelse av motorvognlovens §29, jfr. §17 annet ledd 1. og 2. punktum for at han den 14. juli 1946 kl. ca. 7.45 ved Bakke gård i Asker kjørte motorvogn C 11 033 til tross for at han ved anledningen var påvirket av alkohol (ikke edru).
Ved Aker herredsretts dom av 17. juni 1947 ble tiltalte frifunnet. Dommen var avsagt under dissens fra rettsformannen som stemte for en straff av fengsel i 21 dager.
Påtalemyndigheten har anket på grunn av lovanvendelsen Det gjøres gjeldende at den lovforståelse flertallet har bygget sin frifinnelse på er uriktig.
Det er på det rene i saken at tiltalte ved anledningen var påvirket av alkohol (ikke edru). Når herredsretten likevel har frifunnet ham, er det fordi flertallet har antatt at det ikke foreligger noen straffbar kjøring i motorvognlovens forstand eller forsøk på slik kjøring. Det faktiske forhold i saken er av flertallet beskrevet slik: Tiltalte kom frem til bilen som sto parkert i oppkjørselsveien til Bakke gård. Han fikk da det innfall at han skulle rygge bilen ned på hovedveien. Han åpnet bildøren og tok av håndbrekket (håndbremsen) og lot bilen trille bakover på veien som hellet litt mens han selv gikk ved siden av og styrte bilen med rattet. På denne måten trillet bilen de 25-30 m ned på hovedveien hvor bilen ble stående i veikrysset på tvers av hovedveien.
Jeg er kommet til det resultat at det her foreligger kjøring i motorvognlovens forstand. Det er ved en rekke tidligere høyesterettsdommer fastslått at det er uten betydning for spørsmålet om det foreligger kjøring om bilen er flyttet en kortere eller lengere avstand, og at det heller ikke spiller noen rolle om motoren herunder har vært i gang eller ikke. Jeg viser til dommer i Rt-1939-252 og side 787, 1946 617 og 1947 206 og side 211. Det særegne i den foreliggende sak er at tiltalte da bilen ble flyttet ikke satt i førersetet ved rattet, men gikk ved siden av bilen og herunder styrte bilen med rattet. Jeg kan imidlertid ikke finne at den omstendighet at tiltalte gikk ved siden av bilen under styringen kan
Side:293
bevirke at det ikke foreligger kjøring. Formålet med motorvognlovens bestemmelser synes i særlig grad å tilsi at også dette forhold belegges med straff, da faren for person og gods i utpreget grad er til stede ved en slik manøvrering som tiltalte har foretatt. Jeg tilføyer at det i den høyesterettsdom som er referert i Rt-1947-341 forelå særlige forhold som gjør at dommen ikke antas å kunne tillegges noen betydning for den foreliggende sak.
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
Herredsrettens dom med hovedforhandling oppheves.
Dommer Skau: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Dommerne Schei, Krog og justitiarius Stang: Likeså.