Rt-1948-359

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1948-05-05
Publisert:	Rt-1948-359
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 155/1948
Parter:	Frk. Alvilde Simonsen (overrettssakfører Finn A. Doksæter til prøve) mot Ludvig Simonsen (høyesterettsadvokat Wilh. Beck).
Forfatter:	Kruse-Jensen, Berg, Krog, Alten, justitiarius Stang
Lovhenvisninger:	Arveloven (1854) §33, Odelsloven (1821), Lov om sammenslutning av Oslo og Aker (1947) §6

Dommer Kruse-Jensen: Aker skifterett avsa den 18. juni 1946 dom med sådan domsslutning:

«Ludvig Simonsens påstand om å få eiendommen Holtenæs g.nr. 123 b.nr. 19 og 87 i Ø. Aker utlagt til seg ifølge åsetesrett tas ikke til følge. Frk. Alvilde Simonsen utlegges den samme eiendom for prisankenemndas takst kr. 11 750. Saksomkostninger tilkjennes ikke.»

Ludvig Simonsen påanket dommen til Eidsivating lagmannsrett, som den 13. november 1947 avsa dom med sådan domsslutning:

«Ludvig Simonsen har rett til å få utlagt til seg som åsetesberettiget eiendommen Holtenæs g.nr. 123, b.nr. 19 og 87 i Ø. Aker. Saksomkostninger tilkjennes ikke.»

Denne dom har Alvilde Simonsen påanket til Høyesterett og nedlagt sådan påstand:

«1. Frøken Alvilde Simonsen utlegges eiendommen Holtenæs g.nr. 123, b.nr. 19 og 87 i Ø. Aker for prisankenemndas takst kr. 11 750.

2. Frøken Alvilde Simonsen tilkjennes saksomkostninger for alle retter.»

Ludvig Simonsen har nedlagt sådan påstand:

«1. Eidsivating lagmannsretts dom av 13. november 1947 stadfestes.

Side:360

2. Ludvig Simonsen tilkjennes sakens omkostninger for lagmannsrett og Høyesterett.»

Til bruk for Høyesterett er fremlagt en oppgave over priser på faste eiendommer i 1946, samt en skrivelse fra Oslo kommune, Eiendomskontoret, hvorav fremgår at eiendommen Holtenæs i forbindelse med gruppeinndeling i medhold av lov av 11. juli 1947 angående sammenslutningen av Oslo og Aker kommuner §6 er foreslått oppført i gruppen småbruk.

Saksforholdet fremgår av de tidligere retters dommer.

Når det gjelder spørsmålet om hvorvidt eiendommen Holtenæs er gjenstand for åsetesrett, er jeg kommet til samme resultat som skifteretten, hvis begrunnelse jeg i alt vesentlig kan tiltre. Selv om det - som lagmannsretten mener - må regnes med at eiendommens dyrkbare areal er ca. 2 1/2 mål, vil dens avkastning etter min oppfatning ikke kunne gi noe tilskudd av betydning til en families underhold. At den tidligere ikke har gitt noe sådant tilskudd, er så vidt jeg forstår på det rene, idet partenes far overveiende har ernært seg og sin familie ved vognmannsdrift. Noen inntekt skaffet han seg likeledes ved delvis bortleie av våningshuset, som er langt større enn en slik liten eiendom krever.

Det her anførte i forbindelse med at eiendommen ingen rettigheter har utenfor dens grenser samt at den ligger nær tettbebyggelsen ved Linderud viser - mener jeg - at den ikke kan sies å ha den tilknytning til jordbruksnæringen at den - kan være åsetesrett undergitt. For meg står det slik at eiendommen nærmest bør betegnes som en hustomt.

Når det gjelder spørsmålet om gyldigheten av den bestemmelse i Mathias Simonsens testament av 19. april 1944, som går ut på at den ankende part, foruten 1/3 forlods av farens formue, også skal ha forkjøpsrett til eiendommen, er jeg kommet til et annet resultat enn skifteretten.

På samme måte som Knoph i Norsk Arverett og Platou i Forelesninger over Norsk Arverett, 2. utgave, mener jeg at arvelovens §33 er slik å forstå at den ikke tillater arvelateren på noen som helst måte å bestemme over de 2/3 av boet som utgjør livsarvingenes pliktdel. De er helt unndratt fra hans rådighetssfære.

I sine domsgrunner har lagmannsretten fremkommet med en del bemerkninger om dette spørsmål. Jeg finner det tilstrekkelig å vise til disse, som jeg i alt vesentlig kan gi min tilslutning.

Etter det resultat jeg er kommet til, antar jeg at det ikke bør ilegges saksomkostninger.

Jeg stemmer for denne dom:

Alvilde Simonsens og Ludvig Simonsens påstander om å få eiendommen Holtenæs utlagt på skifte tas ikke til følge.

Saksomkostninger tilkjennes ikke.

Dommer Berg: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.

Dommerne Krog, Alten og justitiarius Stang: Likeså.

Side:361

Av skifterettens dom (hjelpedommer Karl Stenerud med domsmenn Lars Imerslund og Kristian Holmen):

Vognmann Mathias Simonsen avgikk ved døden den 16. juli 1944. Hans og tidligere avdød hustrus fellesbo er tatt under skifterettens behandling. Avdøde eiet bl.a. eiendommen Holtneæs g.nr. 123 b.nr. 19 og 87 i Ø. Aker. I testament av 19. april 1944 har avdøde bestemt at datteren Alvilde Simonsen skulle ha forkjøpsrett til denne eiendom. Ved prisnemndovertakst er prisen satt på denne eiendom til kr. 11 750. Frøken Simonsen har forlangt at denne eiendom overlates henne for denne pris i henhold til testamentets bestemmelse. - - -

Ludvig Simonsen har hevdet, at han som eldste sønn har åsetesrett, og at eiendommen er gjenstand for sådan rett. - - -

Olaf Simonsen har sluttet seg til Ludvig Simonsen. - - -

Retten skal bemerke:

Spørsmålet blir her om eiendommen er gjenstand for åsetesrett, idet det er utvilsomt, at Ludvig Smonsen som eldste sønn i tilfelle har åsetesrett.

Eiendommen er beliggende et stykke utenfor byen og er ca. 3 1/2 mål. Heri er medregnet veier, hustomt og hage. Det dyrkede areal er ca. 1 1/2 mål. Det er bebygget med et forholdsvis stort våningshus og et uthus. I dette har det vært plass for hester, ku og gris, men kan ikke sies å være noe fjøs. Det har vært høstet poteter og grønnfor, men på langt nær så meget som et kufor. Avdøde har ernæret seg og sin familie ved vognmannsforretning og hadde da en eller flere hester, som i alt vesentlig ble foret med innkjøpt for. Det har vært litt avkastning av hagen i form av epler og bær.

Retten finner at eiendommen er av så ringe størrelse at den ikke kan betegnes som jordegods på landet. Hermed må det etter rettens mening forståes at jorden er såpass stor at den i hvert fall i noen grad bidrar til en families underhold. I nærværende tilfelle finner retten at avdøde i overveiende grad har ernært seg og sin familie ved vognmannsdrift. Eiendommen har da tjent til familiens bolig og rom for hestene. Jorden og hagens avkastning kan kun ha vært til et lite bidrag til husholdningen og litt for til dyrene i sommertiden. Retten kan henvise til høyesterettsdom i Rt-1939-361. Videre støtter retten seg til en dom inntatt i Rettens Gang for 1944 nr. 4 og en i samme for 1945.

Retten kommer således til det resultat, at eiendommen ikke er gjenstand for åsetesrett, hvorfor Ludvig og Olaf Simonsens påstand ikke kan tas til følge.

Det neste spørsmål blir da om testamentet av 12. april 1944 kan kjennes gyldig. Frk. Simonsen er i dette begunstiget med 1/3, det vil si 1/6 av det hele bo.

Dette er godkjent av arvingene. Men de mener at hermed er den frie testasjonsrett oppbrukt, således at bestemmelsen om forkjøpsrett overskrider testasjonsretten. Hertil vil retten bemerke, at da det foreligger en takst over eiendommen som ikke lovlig kan overskrides, kan det ikke sies at frk. Simonsen får noen økonomisk vinning ved overtagelsen av eiendommen. Retten finner derfor å kunne bestemme at frk. Simonsen utlegges eiendommen Holtenæs for kr. 11 750. - - -

Side:362

Av lagmannsrettens dom (lagdommerne Gaden, Hassel og Strømstad):

- - -

Lagmannsretten er kommet til et annet resultat enn skifteretten.

Med hensyn til spørsmålet om åsetesrett bemerkes:

Etter den foran nevnte oppmålingsforretning utgjør eiendommens samlede areal 3 681,00 m2. Herav utgjør b.nr. 87 (et tillagt stykke sydøst for husene) 650 m2. Etter den tidligere nevnte skisse skulle arealet være mindre, 3 378 m2. I oppmålingsforretningen er ikke anført hvor meget av arealet der faller på tomter for våningshus og uthus, på tunet og gårdsveien. Skissen angir følgende enkeltarealer: vei 200 m2, bebyggelse 728 m2, hage 748 m2 og oppløyd mark 1 460 m2, videre: bekkekant 132 m2 og delkant 110 m2. Dyrket areal skulle altså være tilsammen 2 208 m2. På bekkekanten og delekanten kan der formentlig slåes noe gress. Da skissens samlede areal er henved 10 pst. lavere enn målebrevets, finner lagmannsretten å måtte regne med et dyrket areal på 2 1/2 mål eller noe mindre.

Etter opplysningene for retten går man ut fra at praktisk talt all den dyrkede jord er av meget god kvalitet. Der har vært dyrket poteter, grønnfór og gress. Gress er også slått mellom frukttrærne i hagen. Arvelateren Simonsen har for det meste hatt ku, gris og høns. I uthuset, som er bygget av Simonsen i steden for et gammelt som sto et annet sted på eiendommen da han kjøpte den, innredet han 6 spilltau. Han hadde 2-3 hester, ku og gris hadde han i de øvrige spilltau.

Våningshuset, et halvannen-etasjes hus, har 6-7 for det meste små værelser, og der er 3 kjøkken. 2 leiligheter leies bort. At huset således er forholdsvis stort, antas dog å være uten betydning for foreliggende spørsmål.

Eiendommen kan ikke gi så meget som et kufór. Men da der er god jord, må man anta at der ved intensiv drift av de 2 1/2 mål dyrket mark ville ha kunnet være oppnådd en fórmengde langt på vei til et kufór. Lagmannsretten er imidlertid av den mening at det ikke kan kreves at et bruk kan yte et kufór for at det skal kunne ansees som «jord på landet» etter odelsloven. Jfr. i denne forbindelse dom av nærværende lagmannsrett i Rt. for 1946 319.

Hagen har etter det opplyste ikke vært holdt i særlig god stand. Der er en god del frukttrær, men de er meget gamle. Etter hva der er opplyst av frk. Simonsen, kan hagen gi et utbytte ved salg av 2-300 kroner om året.

Lagmannsretten er kommet til det resultat at eiendommen ved intensiv drift vil kunne gi et ikke ubetydelig tilskudd til en families underhold, og dette finnes tilstrekkelig til at eiendommen må ansees som «jord på landet» i odelslovens forstand.

Det har vært påberopt av ankemotparten som et moment av betydning i saken, at den avdøde Simonsens næring var virksomhet som arbeidsvognmann. Det er opplyst at han drev med 2-3 hester og en kjørekar ved siden av ham selv. (Det er for øvrig opplyst at han tidligere hadde hatt arbeid på Linnerud som melkekjører. Han kjørte da gårdens hester.)

Side:363

Det forholder seg visstnok så at han som følge av denne sin virksomhet ikke drev eiendommen som jordbruk så intensivt som det hadde vært mulig. Men jorden har i hvert fall vært dyrket. Og lagmannsretten kan da ikke tillegge det betydning om inntekten av jordbruket i forhold til hans øvrige inntekt har vært forholdsvis liten. Det avgjørende må som foran nevnt være om eiendommen ved god drift hadde kunnet yte et ikke ubetydelig tilskudd til en families underhold, og det finner retten godtgjort er tilfelle i denne sak.

Ankemotparten har påberopt seg at eiendommen ligger i villastrøk, og at der foreligger reguleringsvedtak om at det skal være industristrøk her.

Forholdet er imidlertid at eiendommen for tiden er omgitt av jordbrukseiendommer, og at nærmeste tettere bebyggelse ligger i betydelig avstand, Avstanden fra bygrensen er antagelig ca. 6 km. - Hva reguleringsvedtaket angår, bemerkes at det ikke kan tillegges betydning, når strøket ennå ikke faktisk er blitt industristrøk. Heller ikke kan det etter lagmannsrettens oppfatning tillegges noen betydning for denne eiendom i Østre Aker, at villatomtene i visse andre strøk i Aker har firemålsklausul.

Da retten således kommer til det resultat at den ankende part har åsetesrett og i kraft av denne kan kreve eiendommen utlagt til seg uten hinder av den i saken omhandlede testamentariske forkjøpsrett for ankemotparten, er det ikke nødvendig å behandle spørsmålet om dennes gyldighet for øvrig.

Da spørsmålet om åsetesretten har frembudt betydelig tvil, finner man allikevel å burde fremkomme med noen bemerkninger også om dette spørsmål.

Lagmannsretten er enig med Platou (Arverett, utg. 1910 83-84) og Knoph (Arverett 156) i at den oppfatning er uriktig at arvelateren i testament kan fordele sine eiendeler mellom livsarvingene, når han bare ikke krenker åsetesretten og lar hver beholde sin pliktdels verdi. Som Knoph sier, ville også dette betegne en disposisjon over den del av boet som arvelovens §33 unndrar ham. I det foreliggende tilfelle da Simonsen satt i uskiftet bo etter sin avdøde hustru, er han jo for øvrig bare arvelater for så vidt angår en halvdel av fellesboet.

For øvrig bemerkes at det synes klart at forkjøpsretten i tilfelle ville være en økonomisk fordel for ankemotparten uansett at eiendommen for tiden ikke kan selges til høyere pris enn pristaksten. I tilfelle av salg ville en annen av arvingene kunne bli eier som høystbydende - eventuelt etter loddtrekning. - - -