Rt-1949-107
| Instans: | Frostating lagmannsrett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1948-02-28 |
| Publisert: | Rt-1949-107 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 43/1945 |
| Parter: | Menelai Næss, Kiran Roan (høyesterettsadvokat Klingenberg) mot Albert Nystrøm (overrettssakfører Midelfart). |
| Forfatter: | Lagmann Blom, lagdommer Fjærli, byskriver Rønning |
| Lovhenvisninger: | Odelsloven (1821) §1 |
Albert Nystrøm hadde siden 1910 leid til hustomt et grunnstykke av gården Næss, g.nr. 67, b.nr. 1 i Roan herred. I 1943 kjøpte han stykket av Lars Næss. Samtidig ble det utskilt, fikk bruksnummer 4, en matrikkelskyld på 2 øre og navnet Berghagen. Arealet var på mellom 1/2 og 1 mål, hadde en forholdsvis stor strandlinje og besto hovedsakelig av berg med litt naturgress og beite. På 32 kvadratmeter dyrket Nystrøm poteter.
Den nærmere odelsberettigede Menelai Næss, far av Lars, reiste odelssøksmål, men ble møtt av bl.a. den innsigelse fra Nystrøm at tomten ikke var «jord på landet» etter odelslovens §1.
Side:108
I likhet med herredsrettens flertall kom lagmannsrettens fler. tall til det resultat at tomten ikke var gjenstand for odelsløsning og uttalte:
«Hvis man fortolker uttrykket «jord» som ensbetydende med «grunn», så vil ethvert grunnstykke, hvor lite det enn er, måtte betegnes som «jord på landet» og kunne bli gjenstand for odelsløsning. Men hverken teori eller praksis synes å ha villet akseptere en slik fortolkning. Om teorien kan henvises til Brandt, tingrett §59 (utg. av 1878), som også herredsretten nevner. Fra praksis kan man nevne Høyesteretts dom i Rt. for 1939 361. Flere andre dommer forutsetter at «jord på landet» ikke er identisk med grunn.
Og velger man først det standpunkt at «jord på landet» ikke behøver å bety det samme som grunn, så er man henvist til en skjønnsmessig vurdering for hvert enkelt tilfelle. Grunnlaget for en slik vurdering må bli om det grunnstykke som det spørres om, gir noen mulighet for jordbruk eller annen spesiell landbonæring. For den bergknaus på mellom et halvt og et helt mål som denne sak gjelder, finner man ikke at noen slik mulighet er til stede. Det er en typisk tomt, og bare tomt. Man finner derfor ikke at den kan karakteriseres som «jord på landet» i odelslovens forstand.
Som bestanddel av et gårdsbruk hviler selvsagt odelsrett også på en slik del av den grunn som gårdsbruket omfatter. Men i det øyeblikk bergrabben fraselges gårdsbruket, faller løsningsretten til dette stykke grunn bort, fordi den ikke kan være gjenstand for særskilt odelsrett. Når det nemlig ikke kan erverves odel på grunnstykket, fordi det ikke kan betegnes som «jord på landet» (dommen i Rt-1939-361), synes derav å måtte følge at det heller ikke kan løses i kraft av odelsrett. For gjenstanden for slik løsning må kunne karakteriseres på den nevnte måte som «jord på landet». Da dette ikke er tilfelle med den parsell som tvisten dreier seg om i denne sak, må resultatet bli at denne tomt ikke kan løses i kraft av odelsrett.»
Lagmannen uttalte som mindretall bl.a.: «Hvis det var en eier av hovedbruket som med hjemmel av odelsrett søkte å løse her omhandlede parsell ville han ikke kunne møtes med den innsigelse at det her ikke gjaldt «jord på landet». Og den odelsbårne som ikke er eier av hovedbruket kan ikke stå i annen stilling.»