Rt-1950-1020
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1950-11-17 |
| Publisert: | Rt-1950-1020 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 209/1950 |
| Parter: | Statsadvokat L.J. Dorenfeldt, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Leif S. Rode). |
| Forfatter: | Eckhoff, Berger, Stenersen, Wold, justitiarius Stang |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §280, §343, §243, §255, §256, §52, §62 |
Dommer Eckhoft: Nedenes herredsrett avsa 17. juni 1950 dom med denne domsslutning:
«A dømmes for forbrytelse mot straffelovens §280 og forseelse mot straffelovens §343 sammenholdt med straffelovens §62, til fengsel i 60 dager.»
Tiltalte har anket over straffutmålingen.
Jeg antar at anken bør tas til følge. I straffskjerpende retning uttaler retten at den legger vekt på «de tidligere straffer som tiltalte er idømt, som alle, bortsett fra overtredelsen av landssvikanordningen, har sitt grunnlag i en eller annen form for uhederlig forretningsførsel».
Etter min mening bør det ikke legges særlig vekt på de to første dommer som går tilbake til 1926 og 1933, og om den tredje dom i 1944 er det av aktor for Høyesterett opplyst at tiltalte ikke utnyttet rasjoneringsmerkene til egen fordel og at forholdet i det hele ikke var særlig graverende. Da det videre er på det rene at tiltalte i den sak som her foreligger til pådømmelse, var i en fortvilet økonomisk stilling og ikke særlig arbeidsdyktig på grunn av sykdom, synes rettens bemerkning om at tiltalte «åpenbart ikke vil forstå det rettsstridige og klanderverdige i sin handlemåte» også av den grunn mindre treffende.
Jeg antar at straffen bør nedsettes til fengsel i 30 dager, og at det bør bestemmes at det gis utsettelse med straffens fullbyrdelse. I denne forbindelse bemerkes at den dom tiltalte fikk i 1944 på 120 dagers ubetinget fengsel, som ble ansett avsonet i varetekt, ikke er til hinder for utsettelse av fullbyrdelsen, jfr. høyesterettsdom i Rt-1948-393, Olausen.
Side:1021
Jeg stemmer for denne
dom:
I herredsrettens dom gjøres disse endringer:
Straffen fastsettes til fengsel i 30 - tretti - dager.
Fullbyrdelsen utsettes etter straffelovens §52 ff. med en prøvetid av 3 - tre - år uten tilsyn.
Dommer Berger: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Stenersen, Wold og justitiarius Stang: Likeså.
Av herredsrettens dom (kst. sorenskriver Johan Smedvig med domsmenn Ånon Valle og Jørgen Olafsen):
Den 14. juli 1948 har statsadvokaten i Vestfold, Telemark og Aust-Agder satt A under tiltale ved Nedenes herredsrett til fellelse etter:
1. Straffelovens §280: for rettsstridig å ha unndradd en ham tilhørende formuesgjenstand, hvori noen hadde pant eller annen sikkerhet, fra å komme den berettigede til gode derved at han den 28. juli 1947 til B, Strømmen i Øyestad, solgte sin Chevrolet lastebil I 8354, som det ifølge Nedenes og Arendal namsretts beslutning av 28. mars 1947 den 31. mars 1947 var tatt arrest i for et krav stort kr. 3 522,25, som C, Bærum, har på ham.
2. Straffelovens §343 for ulovlig å ha tilintetgjort, beskadiget, skjult, bortført eller avhendet gods, hvori utlegg, avsetning, heftelse, arrest eller beslag var gjort eller handlet mot lovformelig nedlagt forbud eller brutt eller beskadiget et av offentlig myndighet anbrakt segl eller medvirket hertil, derved at han har foretatt handling som beskrevet under pkt. 1.
Straffelovens §62 kommer til anvendelse.
Tiltalte er født xx.xx.1894. Han er for tiden uten stilling, ugift, forsørger delvis sine søsken når han har midler til det, uformuende, inntekt 1949 ca. kr. 1 000. Han er tidligere straffet slik: 1. Ved Arendal meddomsretts dom av 2. september 1926 kr. 30,- i bot, betinget for overtredelse av straffelovens §280 og §243 . 2. Ved Nedenes herredsretts dom av 22. september 1933, 60 dagers fengsel, betinget med 3 års prøvetid for overtredelse av straffelovens §256, jfr. §255. 3. Ved Nedenes herredsretts dom av 5. juli 1944, stadfestet av Høyesterett 16. september 1944, 120 dagers fengsel etter straffelovens §256, jfr. §255 (underslag av rasjoneringsmerker). Han er videre ved Nedenes herredsretts dom av 4. oktober 1946 for forbrytelse mot provisorisk anordning av 15. desember 1944 fradømt de rettigheter som er nevnt i samme provisoriske anordning §11, nr. 1 og 2 for 10 år.
Retten finner følgende bevist:
Ved Nedenes og Arendal namsretts beslutning av 28. mars 1947 ble C tillatt å holde arrest hos A til sikkerhet for Cs påståtte krav for ytede lån ifølge kontrakter av 2. november 1946 og 25. februar 1947 kr. 3 522,25. Denne arrestbeslutning ble iverksatt den 31. mars 1947 av Nedenes og Arendal namsrett ved fullmektigen. Arrest ble bl.a. lagt på en Chevrolet lastebil I 8354
Side:1022
1929 eller 1930 modell, som tiltalte var eier av. Tiltalte var personlig til stede ved sistnevnte arrestforretning og ble gjort oppmerksom på at han ikke kunne råde over de arresterte ting til saksøkerens skade. Videre ble han gjort kjent med straffelovens §343. Til tross for at tiltalte således var klar over at nevnte lastebil var belagt med arrest, og til tross for at han kjente til at grunnlaget for arresten ikke var falt bort, solgte han den 28. juli 1947 rettsstridig lastebilen til B, Strømmen i Øyestad. Salgssummen, angivelig kr. 1 200,- ble forbrukt av tiltalte uten å komme fordringshaveren C, til gode.
Tiltaltes forhold rammes av straffelovens §280 og §343. Den samlede straff finnes passende å burde settes til fengsel i 60 dager overensstemmende med aktors forslag. Straffelovens §62 er anvendt.
I straffskjerpende retning er lagt vekt på de tidligere straffer som tiltalte er idømt, som alle, bortsett fra overtredelsen av landssvikanordningen, har sitt grunnlag i en eller annen form for uhederlig forretningsførsel. Tiltalte vil åpenbart ikke forstå det rettsstridige og klanderverdige ved sin handlemåte, og en for mild straff er følgelig ikke på sin plass.
I formildende retning er tatt hensyn til at tiltalte, på den tid bilsalget fant sted, etter det opplyste var i en fortvilet økonomisk stilling, og var i fare for å miste sin nystartede forretning. Det er videre tatt i betraktning den relativt lange tid som er forløpet siden den straffbare handlings forøvelse.
Tiltalte og hans forsvarer har sterkt fremhevet at tiltaltes helbredstilstand ikke tillater soning av en eventuell fengselsstraff. Det er opplyst at tiltalte i begynnelsen av 1920-årene led av lungetuberkulose, og at denne sykdom kom tilbake i 1945 da tiltalte satt i varetektsfengsel under strafforfølgning for landssvik. Hertil vil retten bemerke at det er overlatt fullbyrdelsesmyndigheten (politimesteren i samråd med fengselslægen) å avgjøre hvorvidt tiltaltes helbredstilstand tillater at straffen fullbyrdes. - - -