Rt-1950-1022
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1950-11-17 |
| Publisert: | Rt-1950-1022 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 210/1950 |
| Parter: | Statsadvokat L.J. Dorenfeldt, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Leif S. Rode). |
| Forfatter: | Berger, Stenersen, Eckhoff, Wold, justitiarius Stang |
| Lovhenvisninger: | Løsgjengerloven (1900) §16, §17, §18, Straffeloven (1902) §257, §62 |
Dommer Berger: Bergen byrett avsa den 5. januar 1950 dom med sådan domsslutning:
«Tiltalte, A dømmes for overtredelse av straffelovens §257, løsgjengerlovens §16 annet ledd, jfr første ledd samt løsgjengerlovens §17, alt sammenholdt med straffelovens §62, til fengsel i 8 måneder.
Side:1023
Påtalemyndigheten gis i medhold av løsgjengerlovens §18 bemyndigelse til å anbringe A i tvangsarbeidshus eller i en kuranstalt som Kongen har godkjent.
Innen 2 uker fra dommens forkynnelse betaler tiltalte i erstatning til fornærmede B kr. 100,-.»
Domfelte erklærte på stedet at han begjærte fornyet behandling for lagmannsrett, subsidiært anke til Høyesterett. Han bestred avgjørelsen av skyldspørsmålet. Anken gjaldt straffutmålingen og bemyndigelsen til anbringelse i tvangsarbeidshus.
Høyesteretts Kjæremålsutvalg nektet den 18. februar 1950 lagmannsrettsbehandling for så vidt angår tiltalen etter løsgjengerloven. Tiltalen for tyveriet ble fremmet ved Gulating lagmannsrett og ved dennes dom av 5. mai 1950 ble tiltalte frifunnet. Lagmannsretten fastsatte ikke straffen etter løsgjengerloven under henvisning til meddelelse i Rt-1937-623 fordi der ikke forelå endelig dom, da tiltalte hadde anket.
Høyesterett vil derfor nå ha å fastsette straffen for overtredelse av løsgjengerloven. Byretten antok at straffen for dette forhold burde settes til fengsel i 120 dager, og jeg er enig med byretten i dette, idet jeg finner det tilstrekkelig å henvise til domfeltes mange tidligere straffer.
Jeg er enig med byretten i at det i dette tilfelle bør gis bemyndigelse til å anbringe domfelte i tvangsarbeidshus eller i kuranstalt som Kongen har godkjent. Jeg henviser til byrettens begrunnelse, som jeg i alt vesentlig tiltrer. Jeg er også enig med byretten i at et opphold på kuranstalt i dette tilfelle formentlig vil være det rette.
Jeg stemmer for denne dom:
Tiltalte, A dømmes for overtredelse av løsgjengerlovens §16 annet ledd, jfr første ledd og §17, jfr. straffelovens §62, til fengsel i 120 - ett hundre og tyve - dager.
Påtalemyndigheten gis i medhold av løsgjengerlovens §18 be myndigelse til å anbringe A i tvangsarbeidshus eller i en kuranstalt som Kongen har godkjent.
Dommer Stenersen: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Eckhoff, Wold og justitiarius Stang: Likeså.
Av byrettens dom (dommer R. Hille Andresen med domsmenn Sigurd Haakonsen og Cato Johan Harms):
Tiltalte A er født xx.xx.1898, har oppgitt å være fyrbøter, bor for tiden på Blåkorshjemmet, Engen 22, Bergen, er ugift og uten forsørgelsesbyrde, oppgir at han det siste år har vært uten inntekt og er uformuende.
Ifølge en under hovedforhandlingen dokumentert utskrift av strafferegisteret er han tidligere straffedømt en rekke ganger, for tyveri, heleri, utuktig atferd samt for overtredelse av løsgjengerlovens §16. Han er dessuten i tidsrommet 1918 til 1949 bøtelagt i alt omkring 70 ganger for
Side:1024
overtredelse av løsgjengerlovens §16 og §17, og derunder i løpet av de siste år 3 ganger. - - -
Hva angår tiltalepost II antar retten det bevist at tiltalte har forholdt seg således som beskrevet i tiltalegrunnlaget og som i tiltalebeslutningen lyder slik:
«At han etter tidligere i løpet av siste tre år tre ganger å ha vært ilagt straff etter løsgjengerlovens §16, forsettlig eller uaktsomt å ha (skal formodentlig være har) hensatt seg i en åpenbar beruset tilstand, hvorunder han er blitt sett på nedennevnte alminnelig beferdede eller for alminnelig ferdsel bestemte steder i Bergen, nemlig: 1) Bryggen den 24. mai 1949 ca. kl. 18,40, 2) Strandkaien den 19. juni 1949 ca. kl. 00,10, 3) Engen den 22. juni 1949 ca. kl. 23,00, 4) Bryggen den 1. juli 1949 ca. kl. 15,30.»
Også hvor det gjelder tiltalepost III anser retten det bevist at tiltalte har forholdt seg overensstemmende med beskrivelsen i tiltalegrunnlaget, som for dette punkts vedkommende lyder slik: «at han til tid og sted som nevnt under II, 3 forsettlig eller uaktsomt har hensatt seg i en beruset tilstand, hvorunder han slo inn to vindusruter i Blåkorssentralens kjøkkenvindu, Engen 22, Bergen, på grunn av at han for åpenbar beruselse, av vaktmesteren, var nektet adgang til herberget.»
Ved de to sistnevnte forhold antas tiltalte å ha gjort seg skyldig til straff etter de bestemmelser tiltalen omfatter, nemlig for punkt II's vedkommende løsgjengerlovens §16 annet ledd, jfr første ledd og for punkt II's vedkommende løsgjengerlovens §17.
Retten finner at der, under anvendelse av reglene i straffelovens §62, bør fastsettes en samlet fengselsstraff som settes til 8 måneder, idet det bemerkes at forseelsene etter løsgjengerloven isolert sett antas å måtte kvalifisere til 120 dagers fengsel.
Med hensyn til overtredelsen av løsgjengerlovens bestemmelser har retten også her i skjerpende retning tatt hensyn til de tallrike straffer som er overgått tiltalte for samme forhold tidligere. For øvrig er ikke funnet noe særlig å anføre.
Påtalemyndigheten har under hovedforhandlingen nedlagt påstand om å få rettens bemyndigelse til å anbringe tiltalte i tvangsarbeidshus eller i en kuranstalt som Kongen har godkjent (jfr. løsgjengerlovens §18).
Etter de foreliggende opplysninger finner retten det godtgjort at tiltalte er en person som jevnlig misbruker berusende drikk. At tiltalte gjennom et langt tidsrom i sterk grad har ligget under for rusdrikk er et forhold som fremgår allerede av bøtefortegnelsens lange rekke av beteforelegg for slike forhold. At tiltaltes hang til og misbruk av rusdrikk er blitt mindre i de senere år ansees godtgjort både ved de vitneforklaringer som er avgitt av en rekke politifolk, som gjennom et kortere eller lengere tidsrom har hatt kjennskap til tiltalte, som ved vitneforklaring av vaktmesteren ved Blåkorshjemmet, Engen 22, samt ved en av bestyrerne av Frelsesarmeens herberge i Bakkegaten 3, hvilke to steder tiltalte vekselvis har bodd på i den senere tid. Det er under saken opplyst at tiltalte fra oktober til ut i slutten av november 1949 lå på Betanien sykehus for en lidelse i en fot og at han den 27. november s. å. uten videre forsvant fra sykehuset og umiddelbart etter ble innbrakt til
Side:1025
politikammeret i beruset tilstand. Det samme gjentok seg allerede dagen etter.
Etter det inntrykk retten har fått ved de fremkomne opplysninger må det antas at tiltalte pleier å holde seg sammen med løse og ledige personer på Torvet og på bryggen, og at han drikker sammen med dem når anledning gis.
Etter dette antar retten at tiltalte ikke er i besittelse av tilstrekkelig karakterstyrke til å kunne greie å holde seg borte fra alkohol. Skal han kunne hjelpes må dette skje gjennom tvang, hvilket etter rettens mening vil være både til hans eget og til samfunnets beste. Påtalemyndigheten vil derfor bli gitt slik bemyndigelse som den har begjært.
Retten vil ikke unnlate å nevne at et opphold på kuranstalt etter omstendighetene synes å måtte fremstille seg som den beste løsning. Dette også hensett til at tiltalte på grunn av sin fotlidelse med derav følgende operasjoner må ansees som varig invalid. - - -