Rt-1950-715

Instans:	Høyesterett - Kjennelse
Dato:	1950-08-30
Publisert:	Rt-1950-715
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 149/1950
Parter:	Statsadvokat Joh. Kr. Borten, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Ragnar Christophersen).
Forfatter:	Holmboe, Nygaard, Stenersen, Berger, justitiarius Stang
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §3, Prisloven (1947) §13, Prisloven (1947), Straffeprosessloven (1887) §377, Løsgjengerloven (1900) §16, §12, §5

Dommer Holmboe: Politimesteren i Vest-Opland utferdiget 23. desember 1949 forelegg mot A for overtredelse av mellombels lov om prisregulering med videre av 30. juni 1947 (med endring i lov nr. 1 av 28. juni 1948) §12, jfr, §13, jfr. §5, jfr. kgl. res. av 30. juni 1947, jfr. Prisdirektoratets kunngjøring nr. 668 av 19. april 1945 §3, jfr. §4 og §5. Da forelegget ikke ble vedtatt, ble saken fremmet ved Valdres herredsrett, som ved dom av 18. februar 1950 frifant tiltalte og tilkjente ham kr. 100,- i saksomkostninger.

Statsadvokaten for pris-, rasjonerings- og forsyningssaker i Østfold, Hedmark og Opland har påanket dommen på grunn av feil ved lovanvendelsen og saksbehandlingen.

Jeg finner at anken må gis medhold. Jeg nevner innledningsvis at det er de prisforskrifter som gjaldt den 21. oktober 1948, da salget fant sted, nemlig Prisdirektoratets kunngjøring nr. 668 av 19. april 1945, Som må legges til grunn når det spørres om den betingede pris var lovlig, ikke den for tiltalte gunstigere kunngjøring nr. 1318 av 30. juni 1949. Straffetruselen i prislovens §13 må forståes således at den retter seg mot overtredelse av de til enhver tid gjeldende prisforskrifter. De endringer som prisforskriftene fra tid til annen undergår, må jeg gå ut fra skyldes utviklingen av markedsforholdene eller andre, ytre omstendigheter, og jeg antar ikke at straffelovens §3 kan forståes som siktende til endringer av denne art. Jeg finner det ikke nødvendig å gå nærmere inn på det omtvistede spørsmål om rekkevidden av nevnte straffebestemmelse for øvrig, hvorom jeg henviser til høyesterettsdom i Rt-1938-866 og de der nevnte dommer.

Etter kunngjøring nr. 668 var det forbudt å ta høyere pris enn den som fremkommer ved at der fra tingens innkjøpspris gjøres et fradrag som varierer med tingens elde. Det er således her tale om en maksimalprisbestemmelse, og det må da bero på en uriktig forståelse av prisbestemmelsene når herredsretten til begrunnelse for sitt frifinnende resultat uttaler at det ikke foreligger tilstrekkelige opplysninger til at retten kan fastslå at prisen var urimelig. Dette spørsmål ville først oppstå hvis prisen lå under maksimalprisen, kunngjøringens §3 annet punkt. Herav følger, videre at herredsretten feilaktig har unnlatt å drøfte spørsmålet om hva som ville være lovlig pris etter kunngjøring nr. 668 §3, 1. pkt. sammenholdt med §4 og §5 .

Jeg stemmer for denne

kjennelse:

Herredsrettens dom med hovedforhandling oppheves.

Side:716

Dommer Nygaard: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.

Dommerne Stenersen, Berger og justitiarius Stang: Likeså.

Av herredsrettens dom (sorenskriver Ole Aarø med domsmenn Lilly Stee og Ola Eker):

Tiltalte A er født xx.xx.1917. Han ernærer seg som snekker og bor i Røn i Vestre Slidre. Han har hustru og 2 mindreårige barn å forsørge, er uformuende og har oppgitt sin årsinntekt til omlag kr. 2 000,-. Bortsett fra en bot i 1942 for overtredelse av løsgjengerlovens §16 vites han ikke tidligere straffet.

Ved forelegg utferdiget av politimesteren i Vest-Opland 23. desember 1949 er tiltalt for overtredelse av mellombels lov om prisregulering og anna regulering av næringsverksemd av 30. juni 1947 (med endring i lov nr. 1 av 28. juni 1948) §12, jfr. §13, jfr. §5, jfr. kgl. res. av 30. juni 1947, jfr. Prisdirektoratets kunngjøring nr. 668 av 19. april 1945 §3, jfr. §4 og §5 om at prisen ved salg av brukte maskiner skal settes på grunnlag av maskinens lovlige innkjøpspris den gang den ble innkjøpt som ny med rimelig fradrag for verdiforringelse ved skade, slit og elde, derved at han den 21. oktober 1948 krevde og mottok kr. 4 500,- for en brukt tykkelseshøvel hvis lovlige pris ifølge takst ved Indre Østfold kontrollnemnd av 13. desember 1948 er kr. 450,- og hvis lovlige pris etter bestemmelsene i Prisdirektoratets kunngjøring nr. 1318 av 30. juni 1949 er kr. 3 500,- - forelagt en bot av kr. 300,- til statskassen eller hvis boten ikke erlegges, en straff av fengsel i 30 dager samt inndragning til fordel for statskassen i henhold til før nevnte lov §14 av den ulovlig oppnådde merpris med kr. 1 000,-.

Da forelegget ikke er vedtatt har påtalemyndigheten begjært sak fremmet i samsvar med straffeprosesslovens §377 fjerde ledd.

Det er på det rene at tiltalte høsten 1948 averterte til salgs en brukt tykkelseshøvel som han deretter, solgte til Erland Rosenberg i Rakkestad for en pris av kr. 4 500,-. Ved takst av Indre Østfold kontrollnemnd av 13. desember 1948 ble høvelen taksert til kr. 450,-. Påtalemyndigheten har anslått den høyeste lovlige pris på høvelen til å utgjøre kr. 3 509,-.

Etter de foreliggende opplysninger finner herredsretten at den av kontrollnemnda satte takst er så lav at den må ansees helt uten betydning til veiledning ved avgjørelsen av spørsmålet om salgsprisen er rimelig. Det foreligger heller ikke for retten tilstrekkelige opplysninger til at retten kan fastslå at den pris som maskinen ble solgt for er urimelig. Etter det som er opplyst for retten er prisen på nye tykkelseshøvler som den omhandlede nå temmelig høy. Det er ganske visst så at høvelen var brukt i flere år da salget fant sted. På den annen side må det ansees på det rene at selve høvelen er lite utsatt for verdiforringelse som følge av bruk. Det er praktisk talt bare kulelageret som slites og anskaffelse av nye kulelagre er en ubetydelig påkostning. Under disse omstendigheter finner retten ikke at det er ført bevis for at den betingede - og betalte - kjøpesum er urimelig høy. Tiltalte vil derfor bli å frifinne, hva enten Prisdirektoratets kunngjøring nr. 668 av 19. april 1945 eller dets kunngjøring nr. 1318 av 30. juni 1949 blir lagt til grunn. - - -

Side:717