Rt-1951-6

Instans:	Høyesterett - Kjennelse
Dato:	1951-01-12
Publisert:	Rt-1951-6
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 1/1951
Parter:	Den militære påtalemyndighet, generaladvokat I. Follestad, aktor mot 1) A, 2) B (forsvarer høyesterettsadvokat Gunnar Meyer).
Forfatter:	Kruse-Jensen, Nygaard, Dæhli, Wold, justitiarius Stang
Lovhenvisninger:	Straffeloven (1902) §247, Militære Straffelov (1902) §39, §46, §55, §72, Militære Straffelov (1902), Militær Rettergangslov (1900) §100, §56, §62, §1, §38, §40, Domstolloven (1915) §146

Dommer Kruse Jensen: Krigsretten for Tysklandskommandoen avsa den 19. mai 1950 dom med sådan domsslutning:

«Fenrik A dømmes for overtredelse av den militære straffelovs §72 og samme lovs §46 jfr. §55 sammenholdt med den borgerlige straffelovs §62 og den militære straffelovs §1 til vaktarrest i 30 dager.

I erstatning til statskassen for saksomkostninger dømmes han til å betale kr. 50.

Fenrik B dømmes for overtredelse av den militære straffelovs §46 jfr. §55, den borgerlige straffelovs §247 og den militære straffelovs §39 jfr. §55, alt sammenholdt med den borgerlige straffelovs §62 jfr. den militære straffelovs §1, til vaktarrest i 20 dager.

I erstatning til statskassen for saksomkostninger dømmes han til å betale kr. 50.

For øvrig frifinnes han.»

Dommen er avsagt under dissens, idet rettens formann stemte for en straff av fengsel i 30 dager for begge de domfelte. Formannen tilføyet imidlertid at han eventuelt ville ha gjort dommen betinget.

Generaljurisdiksjonssjefen for Hæren har påanket dommen til skjerpelse av straffen.

Under prosedyren for Høyesterett har forsvare ren for domfelte As vedkommende, prinsipalt påstått saken avvist med den begrunnelse at påtalemyndigheten har oversittet ankefristen.

Forsvarerens avvisningspåstand kan etter min mening ikke føre frem. Det er enighet om at utgangspunktet for ankefristens løp er generaljurisdiksjonens mottagelse av sakens dokumenter etter domsavsigelsen. Dette skjedde den 8. juli 1950 og ankefristen skulle etter dette normalt ha løpet ut den 22. s. m. Dagen før, nemlig den 21. juli, hadde imidlertid Østoplandenes Regiment som domfelte tilhørte og hvis standkvarter er Elverum, avgitt ankeerklæringen til Elverum postkontor for oversendelse til det sted i Tyskland hvor han gjorde tjeneste. Og dermed er - mener jeg - betingelsene etter domstollovens §146 - som ifølge militære rettergangslov §100 er gitt tilsvarende anvendelse i den militære rettergang - oppfylt.

Når det gjelder straffutmålingen er jeg under hensyn til de sterkt formildende omstendigheter som foreligger i denne sak, blitt stående ved å stemme for at anken forkastes for begge de domfeltes vedkommende. Jeg legger i den forbindelse særlig stor vekt på at begge tidligere har rene rulleblad og at de av sine foresatte, hvis tillit og respekt de i særlig grad har nydt, har fått de beste skussmål for sitt forhold så vel i som utenfor tjenesten. Denne sak

Side:7

ligger etter min mening i flere henseender annerledes an enn den sak som er referert i Rt-1950-755, hvor domfelte fikk 24 dagers fengsel for forskjellige overtredelser av den militære straffelov, herunder for også å ha opptrådt beruset i uniform. Jeg finner det i den forbindelse tilstrekkelig å nevne at domfelte i den sak ikke lenge før de overtredelser som han ble dømt for, var blitt diktert 12 døgns vaktarrest for lignende forhold.

Jeg stemmer for denne

kjennelse:

Anken forkastes.

Dommer Nygaard: Jeg er enig med førstvoterende.

Dommerne Dæhli, Wold og justitiarius Stang: Likeså.

Av krigsrettens dom (krigsdommer C. J. Fleischer med domsmenn fenrik J. Faye og kaptein K. Amundsen):

Tiltalte nr. 1 A er født xx.xx.1925 i Østre Toten. Han har ikke noen sivil stilling, men tjenestegjør som fenrik ved Kp. C/II bataljon, Brigade 501, med forlegning i Husum. Han har sivil bopel på Kapp, Østre Toten. Han er ugift og uten forsørgelsesbyrde, uformuende og tjener som fenrik ca. kr. 7 000 pr år. Han er tidligere ustraffet, borgerlig og militært, og han er ikke bøtelagt eller refset.

Tiltalte nr. 2, B er født xx.xx.1927 i Skoger. Han har ikke noen sivil stilling, men tjenestegjør for tiden som fenrik ved Kp. A/II bataljon, Brigade 501 med forlegning i Husum. Han har sivil bopel i Fagerli, Vestre Nøsted pr. Drammen. Han er ugift, uten forsørgelsesbyrde, uformuende og tjener ca. kr. 750 pr. måned. Han er tidligere ustraffet, borgerlig og militært, og han er heller ikke bøtelagt eller refset.

Ved tiltalebeslutningen utferdiget den 16. mai 1950 er de tiltalte av Jurisdiksjonssjefen for Tysklandskommandoen satt under tiltale til fellelse etter:

I. Militære straffelovs §72 som setter straff for den som viser seg beruset i uniform derved at de natten mellom 25. mars og 26. mars 1950 i offisersklubben i Flensburg viste seg beruset i uniform.

Tiltalte nr. 1.

II. Militære straffelovs §46, jfr. §55 som setter straff for den som unnlater å vise skyldig lydighet mot en foresatt eller en militær vakt under utførelse av dens tjenestes befaling i tjenesteanliggende eller rettsstridig handler mot eller overskrider befalingen eller mot bedre vitende gir en foresatt et usant svar på spørsmål i tjenesteanliggende, derved at han til tid og sted som nevnt under I, da han skulle arresteres av MP gjentatte ganger nektet å adlyde ordre samt gjorde motstand da det ble nødvendig å fjerne ham med makt fra klubblokalet.

Tiltalte nr. 2.

III. Militære straffelovs §46 jfr. §55 som foran beskrevet under II, derved at han til tid og sted som nevnt under I nektet å forlate klubblokalet da den tilsynshavende offiser, løytnant Dalen først alene og senere sammen med fenrik Erik Sandbekk ved militærpolitiet oppfordret ham til det.

Side:8

Tiltalte nr. 2.

IV. Militære straffelovs §40, jfr. §55 og alminnelige borgerlige straffelovs §247, som setter straff for den som i ord eller handling opptrer på en måte som er egnet til å skade en foresatts eller overordnedes eller militær vakts gode navn og rykte eller til å utsette ham for hat, ringeakt eller tap av den for hans stilling eller næring fornødne tillit eller som medvirker dertil derved at han den 26. mars 1950 ca. kl. 0230 på MP-vakten i Flensburg beskyldte fenrik Erik Sandbekk for å være full.

Tiltalte nr. 2.

V. Militære straffelovs §39, jfr. §55, som setter straff for den som i anledning av tjenesten eller under utførelse av militære tjenesteplikter like overfor en foresatt eller en militær vakt tilkjennegir uvilje mot hans befaling eller tar til gjenmæle mot hans tilrettevisning eller like overfor en overordnet eller militær vakt gjør seg skyldig i respektstridig oppførsel som ikke er omhandlet i §38, derved at han til tid og sted som nevnt under IV uttalte seg nedsettende om det norske militærvesen i sin alminnelighet og militærpolitiet i særdeleshet med bemerkninger som «hele det norske militære og den norske brigade er bare humbug», «det er da som svarte f... at MP. skal få gjøre som dem vil» og «dette skal den rauhåra fenriken få betale for».

Retten skal bemerke:

Ad tiltalebeslutningens post I:

Rettens flertall, domsmennene, er kommet til det resultat at det ikke kan ansees bevist at tiltalte nr. 2, fenrik B, har vist seg beruset i uniform ved den omhandlede anledning. Etter de opplysninger som foreligger mener flertallet at tiltalte B ikke har vært beruset. Mindretallet, rettens formann, finner det tilstrekkelig bevist at tiltalte B til tid og sted som nevnt i tiltalen viste seg beruset i uniform, og at forholdet rammes av den militære straffelovs §72. Tiltalte B vil etter dette bli å frifinne for så vidt angår tiltalebeslutningens post I.

For så vidt angår tiltalte nr. 1, fenrik A, har retten enstemmig funnet det bevist at tiltalte natten mellom 25. og 26. mars 1950 viste seg beruset i uniform i offisersklubben i Flensburg. Tiltalte A har forsettlig hensatt seg i denne tilstand og han må ha vært klar over at han kom til å vise seg beruset i uniform for de øvrige tilstedeværende i klubben. Hans forhold rammes som nevnt i tiltalebeslutningen av den militære straffelovs §72.

Særskilt for tiltalte nr. 1.

Ad tiltalebeslutningens post II:

Til tid og sted som nevnt under post I opptrådte tiltalte nr. 1 fenrik A, på en slik måte at klubbens vedkommende fant det nødvendig å tilkalle militærpolitiet for å få fjernet ham. Tiltalte nr. 1 var som allerede nevnt beruset, og de virkninger som beruselsen hadde ble forsterket ved et uhell som tiltalte nr. 1 var utsatt for. Tiltalte nr. 1 knekket et vinglass og skar seg i hånden. Det må antas at han skadet en åre i en av høyre hånds fingrer med en temmelig sterk blødning til følge. Han nektet å adlyde militærpolitiets ordre om å følge med. Han gjorde også

Side:9

en del motstand således at det ble nødvendig, iallfall i noen grad, å an vende makt.

Tiltalte A måtte etter rettens oppfatning være klar over at han hadde til plikt å etterkomme den ordre han fikk av militærpolitiet og at han således rettsstridig handlet mot befaling. Tiltalte nr. 1, A, har etter dette i det vesentlige forholdt seg som beskrevet under denne post i tiltalen. Hans forhold rammes som der nevnt av den militære straffelovs §46 sammenholdt med samme lovs §55.

Særskilt for tiltalte nr. 2.

Ad tiltalebeslutningens post III:

Retten finner det enstemmig bevist at tiltalte nr. 2, B, nektet å forlate klubblokalet da han ble oppfordret til det av løytnant Trygve Dalen, og at han inntok det samme standpunkt da han fikk en tilsvarende oppfordring fra fenrik Erik Sandbekk ved militærpolitiet. Rettens flertall, formannen og domsmann, kaptein Amundsen, anser det tilstrekkelig godtgjort at det her har foreligget en befaling som tiltalte nr. 2, B, har vært klar over at han var forpliktet til å etterkomme. Domsmannen, kaptein Amundsen, legger avgjørende vekt på den befaling som kom fra løytnant Dalen fordi denne i forholdet til tiltalte måtte være berettiget til å gi en slik befaling. Løytnant Dalen var som medlem av klubbstyret den som tjenestelig skulle påse at ro og orden ble opprettholdt. Dette måtte innebære at han hadde rett til å gi en befaling som her nevnt og for så vidt var å anse som foresatt. Rettens formann er enig i denne betraktning, men vil tilføye at tiltalte nr. 2 også måtte være forpliktet til å etterkomme den befaling han fikk fra fenrik Sandbekk ved militærpolitiet. Fenrik Sandbekk var som offiser i militærpolitiet berettiget og forpliktet til å gripe inn, og har var dessuten anmodet om det av løytnant Dalen som tilsynshavende i klubben. Tiltalte må etter flertallets oppfatning ha vært klar over at løytnant Dalen var medlem av klubbstyret og at han opptrådte i denne egenskap. Rettens formann finner det utvilsomt at tiltalte nr. 2 også må ha forstått fenrik Sandbekks stilling. Etter flertallets oppfatning har tiltalte nr. 2 således i det vesentlige forholdt seg som beskrevet under denne post i tiltalen, og hans forhold rammes av den militære straffelovs §46, jfr. §55.

Rettens mindretall, domsmann fenrik Faye, er kommet til det resultat at tiltalte nr. 2 bør frifinnes i denne tiltalepost. Tiltalte nr. 2 hadde i løpet av aftenen på kameratslig grunnlag vært sammen med løytnant Dalen, og tiltalte nr. 2 kunne ikke oppfatte Dalens oppfordring som noe annet enn en kameratslig henstilling. Tiltalte nr. 2 hadde ikke kjennskap til at fenrik Sandbekk var i militærpolitiet eller opptrådte i noen slik egenskap.

Ad tiltalebeslutningens post IV:

Også denne tiltalepost gjelder bare tiltalte nr. 2, fenrik B. Retten er enstemmig kommet til det resultat at tiltalte må bli å felle overensstemmende med tiltalen i dette punkt. Retten finner det bevist at tiltalte nr. 2 den 26. mars 1950 ca. kl. 0230 på MP-vakten i Flensburg beskyldte fenrik Erik Sandbekk for å være full. Tiltalte nr. 2 var på dette tidspunkt arrestert sammen med tiltalte nr. 1, A. Det er ikke grunn til å tro at beskyldningen medfører riktighet, og det er ikke gjort

Side:10

noe forsøk på å føre sannhetsbevis. Tiltalte nr. 2 måtte være klar over at det dreiet seg om en beskyldning som var egnet til å skade fenrik Sandbekks gode navn og rykte og videre egnet til å utsette ham for tap av den for hans stilling nødvendige tillit eller aktelse. Tiltalte nr. 2 har ikke vært pliktig eller nødsaget til å uttale seg, og han har heller ikke uttalt seg til berettiget varetagelse av eget eller andres tarv, og han har unnlatt å vise tilbørlig aktsomhet.

Det er i tiltalebeslutningen henvist ikke bare til den borgerlige straffelovs §247, men også til den militære straffelovs §40 jfr. §55. Retten finner at forholdet bare rammes av den borgerlige straffelovs §247. Da beskyldningen ble fremsatt var fenrik Sandbekk ikke foresatt eller overordnet og kommer heller ikke inn under betegnelsen militær vakt.

Ad tiltalebeslutningens post V:

Denne tiltalepost gjelder tiltalte nr. 2, fenrik B. Retten finner det enstemmig bevist at han forholdt seg således som beskrevet i tiltalen. Til tid og sted som nevnt under post IV uttalte han seg nedsettende om det norske militærvesen i sin alminnelighet og militærpolitiet i særdeleshet, og han uttalte bl.a. at «hele det norske militære og den norske brigade er bare humbug», at «det er da som svarte f... at MP. skal få gjøre som dem vil» og at «dette skal den rauhåra fenriken få betale for». Uttalelsene fremkom overfor militær vakt i militærpolitiets kvarter mens tiltalte nr. 2 befant seg der under bevoktning, og retten anser det ikke tvilsomt at tiltalte nr. 2 ved å forholde seg som her nevnt har gjort seg skyldig i respektstridig oppførsel overfor militær vakt. Tiltalte nr. 2 måtte selv være fullt klar over dette, og hans forhold rammes som nevnt i tiltalen av den militære straffelovs §39 jfr. §55. Uttalelsene fremkom i anledning av tjenesten.

Etter det resultat som retten således er kommet til vil tiltalte nr. 1, fenrik A, bli å straffelle for overtredelse av den militære straffelovs §72 og samme lovs §46 jfr. §55. Tiltalte nr. 2, fenrik B, vil bli å straffelle for overtredelse av den militære straffelovs §46 jfr. §55, den borgerlige straffelovs §247 og den militære straffelovs §39 jfr. §55. Tiltalte nr. 2, fenrik B blir for øvrig å frifinne.

Ved straffutmålingen må det for begge de tiltalte komme i betraktning i skjerpende retning at de tiltalte er befalingsmenn og at det må stilles strenge krav til militære befalingsmenns opptreden på okkupert område. Generalpreventive hensyn krever også en streng reaksjon. For tiltalte nr. 1, fenrik A, må det i samme retning komme i betraktning at han i betydelig høyere grad enn tiltalte nr. 2, B, har vist oppsettsighet og uverdig opptreden.

Det foreligger imidlertid i denne sak en rekke formildende omstendigheter. Som felles for begge de tiltalte skal retten her først nevne at de tiltalte hittil har hatt et helt rent rulleblad. De har således aldri vært refset, og det er i denne forbindelse grunn til å fremheve at tiltalte nr. 1, fenrik A, har bak seg mange års militærtjeneste, til dels under vanskelige forhold. Begge de tiltalte får av sine foresatte det beste skussmål, både med hensyn til faglige kvalifikasjoner og med hensyn til sitt forhold for øvrig i og utenfor tjenesten. De har i særlig grad nydt respekt

Side:11

og tillit, og det er av bataljonssjefen fremhevet at de forgåelser som de nå felles for ikke har virket nedbrytende på respekten og tilliten.

Særskilt for tiltalte nr. 2, B, må det videre nevnes at hans samvær med tiltalte nr. 1, A, har vært sterkt medvirkende til at han ble arrestert. Når forholdet samtidig er at tiltalte nr. 2, B, etter flertallets oppfatning ikke har vært beruset, har grunnlaget for arrestasjonen vært svakt. Dette tjener igjen til å forklare at tiltalte nr. 2, B, er blitt sterkt irritert og er fremkommet med lite overveiede uttalelser.

Særskilt for tiltalte nr. 1, A, foreligger det et forhold av en helt ekstraordinær karakter. Som allerede nevnt var denne tiltalte under sitt opphold i klubben utsatt for et uhell. Han skadet en blodåre i en finger, og den sterke blødning som dette hadde til følge har iallfall i noen grad vært medvirkende til at han reagerte på en meget uheldig måte i sin berusede tilstand. Det har i saken vært reist spørsmål om det her foreligger et tilfelle av atypisk reaksjon i forbindelse med alkoholrusen, og det er blitt oppnevnt medisinske sakkyndige til å uttale seg om spørsmålet. De sakkyndige er kommet til at rusen ikke kan ansees atypisk. Derimot mener de sakkyndige at såret og blødningen i fingeren har fremkalt en psykisk insult som har bidradd til å frembringe tiltaltes sterke og uheldige reaksjon. Også retten er kommet til det resultat at blødningen i noen utstrekning har spilt rolle hva tiltaltes opptreden angår uten at retten allikevel vil legge en altfor sterk vekt på dette moment. De sakkyndige mener at alkoholnytelsen i forbindelse med blødningen og dennes psykiske virkning har medført til dels en innsnevret, til dels en opphevet bevissthet i tiden for de påklagede handlinger. Det er derfor også de sakkyndiges oppfatning at det kan bli plass for anvendelse av den borgerlige straffelovs §56 nr. 2. Retten finner for sitt vedkommende ikke tilstrekkelig grunn til å gå ut fra at det har foreligget noen bevisstløshet, men også retten regner med en så vidt sterk virkning av uhellet at man her har for seg en formildende omstendighet.

Rettens flertall, domsmennene, har funnet at det for begge de tiltalte bør anvendes straff i form av vaktarrest, og straffen fastsettes av flertallet til vaktarrest i 30 dager for tiltalte nr. 1, A, og 20 dager for tiltalte nr. 2, B.

Mindretallet, rettens formann, er av den oppfatning at det for begge de tiltalte burde anvendes fengselsstraff. Under hensyn til at mindretallet også har funnet tiltalte nr. 2, B, skyldig i å ha vist seg beruset i uniform, ser mindretallet naturlig nok annerledes på denne tiltaltes forhold enn flertallet. Når det også tas hensyn til de særlige formildende omstendigheter for tiltalte nr. 1, As vedkommende, har mindretallet funnet at de bør være kvalifisert til samme straff. Mindretallet ville finne en straff av fengsel i 30 dager passende, men ville under hensyn til det som er nevnt som formildende omstendigheter ha gjort denne straff betinget.

Retten har ved utmålingen av straffen tatt i betraktning bestemmelsene i den borgerlige straffelovs §62 sammenholdt med den militære straffelovs §1. - - -

Side:12