Hopp til innhold

Rt-1951-698

Fra Rettspraksis


Instans: Høyesterett - Kjennelse
Dato: 1951-08-25
Publisert: Rt-1951-698
Stikkord: Fortjenestekjøring
Sammendrag:
Saksgang: L.nr. 125/1951
Parter: Statsadvokat Liaaen, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat C. A. Torstensen).
Forfatter: Berger, Soelseth, Bahr, Eckhoff, justitiarius Stang
Lovhenvisninger: Samferdselsloven (1947), Straffeprosessloven (1887) §377, Motorvognloven (1926) §21, Samferdselsloven (1947) §27, §7


Dommer Berger: Alta herredsrett avsa den 23. mai 1951 dom med denne domsslutning:

«A dømmes for overtredelse av §7, jfr. §27 i lov av 11. juli 1947 om samferdsla til en bot på kr. 30,- til statskassen, eller - hvis boten ikke betales - en straff av fengsel i 9 dager.

Saksomkostninger idømmes ikke.»

Domfelte har anket på grunn av saksbehandlingen (mangelfulle domsgrunner) og lovanvendelsen. Etter min mening er det en uklarhet så vel ved domsgrunnene som ved det forelegg som ligger til grunn for saken, idet det i domsgrunnene bare tales om at det ble betalt for kjøringen, og det straffbare forhold i forelegget beskrives som at han kjørte et lass kull mot betaling. Jeg må anta at ikke enhver kjøring mot betaling er «fortenestekjøyring» i samferdselslovens forstand, og jeg kan for så vidt nøye meg med å henvise til avgjørelser i Høyesterett i Rt-1934-488 og Rt-1940-377 om det tilsvarende spørsmål i den da gjeldende bestemmelse i motorvognlovens §21 annet ledd. Jeg må imidlertid etter sammenhengen lese herredsrettens begrunnelse så at den har fastslått at der er betalt for kjøringen på vanlig måte som ved ervervskjøring, og leser man dommen på denne måte, er domsgrunnene tilstrekkelige og lovanvendelsen riktig.

Jeg stemmer for denne

kjennelse:

Anken forkastes.

Dommer Soelseth: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.

Dommerne Bahr, Eckhoff og justitiarius Stang: Likeså.

Av herredsrettens dom (sorenskriver Hans Kolle med domsmenn Anton Karlsen og Wilhelm Helgesen):

Politifullmektigen i Vest-Finnmark har 5. februar 1951 forelagt A, født xx.xx.1922, bopel Bosekop i Alta en bot på kr. 30,-, subsidiært 9 dagers fengsel for overtredelse av lov av 11. juli 1947 om samferdsla §7, jfr. §27 hvoretter fortenestekjøyring utan rute ikkje er lovleg utan etter løyve frå samferdselsnemnda, idet han den 5. januar 1951 med sin lastevogn Y 573 mot betaling kjørte et lass kull fra Bukta til B, Øvre Alta, uten å ha bevilling til sådan transport av samferdselsnemnda.

Da forelegget ikke ble vedtatt, er saken 7. mars 1951 sendt sorenskriveren i Alta til pådømmelse etter straffeprosesslovens §377 fjerde ledd.

Tiltalte A er sjåfør, er sist lignet etter formue

Side:699

kr. 12 000,- og inntekt kr. 3972,-, forsørger hustru og 1 barn og er ustraffet.

Det finnes godtgjort bl.a. ved tiltaltes egen erkjennelse at denne har forholdt seg som nevnt i forelegget og beskrevet foran.

Tiltalte har til sitt forsvar gjort gjeldende at han kjørte kullasset for B for å gjøre denne en tjeneste og ikke for fortjenesten sin skyld. B måtte få utført kjøringen snarest mulig da han var uten kull og ved, og det var ikke lykkes ham å få noen som hadde bevilling til å kjøre, tross henvendelse til transportsentralen. Retten finner ingen grunn til å tvile på at tiltalte kjørte for å gjøre B en tjeneste, men all den stund det ble betalt for kjøringen, må den allikevel etter gjeldende teori og rettspraksis regnes som fortjenestekjøring.

Side:700