Rt-1951-768
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1951-09-13 |
| Publisert: | Rt-1951-768 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 139/1951 |
| Parter: | Trondheim kommune ved ordføreren (høyesterettsadvokat Andr. Claussen) mot Grendahl Auto A/S (overrettssakfører Thorvald Wiig - til prøve). |
| Forfatter: | Thrap, Gaarder, Bahr, Kruse-Jensen, justitiarius Stang |
| Lovhenvisninger: | Byskatteloven (1911) §38, Tvistemålsloven (1915) §172 |
Dommer Thrap: I sak mellom Grendahl Auto A/S og Trondheim kommune avsa Trondheim byrett den 31. mai 1949 dom med sådan domsslutning:
«De avholdte utpantninger av 5. mai 1947 og 12. april 1948, stadfestes - for så vidt de er påanket - for det beløp som fremkommer i byskatt og alderstrygdavgift til Trondheim kommune for skatteåret 1946-47, når der ved ny ligning skjer fradrag i inntekten etter byskattelovens §38d, for tap av andelskapitalen kr. 20 000,- i Fagerhaug Bruk A/L. For øvrig oppheves utpantningene.
Saksomkostninger for namsrett og byrett tilkjennes ikke.»
Dommen er av Trondheim kommune med Kjæremålsutvalgets samtykke påanket direkte til Høyesterett med slik påstand:
«1. At byrettens dom underkjennes, og at utpantninger avholdt 5. mai 1947 og 12. april 1948 og den til grunn for utpantningene liggende ligning stadfestes.
2. At Trondheim kommune tilkjennes saksomkostninger for byrett og Høyesterett.»
Ankemotparten har nedlagt slik påstand:
«At Trondheim byretts dom av 31. mai 1949 i sak Trondheim kommune - Grendahl Auto A/S stadfestes, og at saksomkostninger tilkjennes for byrett og Høyesterett.»
Om saksforholdet vises til byrettens domsgrunner.
Til bruk for Høyesterett er avholdt bevisopptak for Oslo byrett 25. oktober 1950, for Trondheim byrett 4. november 1950 og for Bergen byrett 4. desember 1950 med avhør av ankemotparten og en rekke vitner.
Anken er grunngitt med at byrettens dom ansees uriktig når den har underkjent ligningsrådets nektelse av å gi ankemotparten fradrag i inntekten for tap av kr. 20 000,- som utgjør en del av andelskapitalen i Fagerhaug Bruk A/L. Det gjøres gjeldende at dette tap ikke er skjedd i næring, jfr. byskattelovens §38 litra d.
Jeg er kommet til samme resultat som byretten og finner det tilstrekkelig å vise til byrettens domsgrunner, som jeg i alt vesentlig tiltrer.
Den ankende part antas å burde tilpliktes å erstatte motparten saksomkostninger for Høyesterett.
Side:769
Jeg stemmer for denne
dom:
Byrettens dom stadfestes i den utstrekning den er påanket.
I saksomkostninger for Høyesterett betaler Trondheim kommune til Grendahl Auto A/S 1500 - femten hundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom.
Dommer Gaarder: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Bahr og Kruse-Jensen og justitiarius Stang: Likeså.
Av byrettens dom (kst. byrettsdommer, lagmann Chr. Blom):
- - -
Under hovedforhandlingen har Peder Grendahl avgitt partsforklaring. Han er disponent for Grendahl Auto A/S og styrets formann. Av aksjekapitalen har han vel halvparten kr. 26 000,-. Resten kr. 24 000,- tilhører hans hustru og barn. Forklaringen er bekreftet med forsikring. Som vitne er avhørt driftsingeniør Langballe, som i årene 1941-44 var formann i Norges Gasgeneratorstyre.
Tvisten gjelder spørsmålet om fradrag for representasjonsutgifter kr. 6000,-, hvorav ligningsmyndighetene bare har godkjent kr. 2000,-, samt spørsmålet om fradrag for kr. 20 000,- som er tap på andeler i Fagerhaug Bruk A/L.
Retten har ikke adgang til å foreta noen endring i ligningsmyndighetenes skjønnsmessige avgjørelse av spørsmålet om fradrag for representasjonsutgifter. Det er helt på det rene at skattyterens egen oppgave over representasjonsutgifter kr. 6000,- er rent skjønnsmessig, og dette skjønn kan selvsagt ikke gis fortrinnet fremfor ligningsmyndighetenes skjønn, som heller ikke retten kan endre. Det er visstnok så at skattyteren nettopp i året 1945 må antas å ha hatt særlig høye representasjonsutgifter fordi selskapet etter okkupasjonsårene skulle knytte forbindelsen med sine gamle kunder og søke å skaffe seg nye forbindelser. Dette er imidlertid forhold som også ligningsmyndighetene må antas å ha tillagt den vekt man syntes de fortjente. Videre kommer hertil den ting at retten ikke føler seg overbevist om at skattyteren har forstått å trekke den riktige grense mellom de utgifter som har vært nødvendige for forretningen og de utgifter til selskapelighet som har vært motivert av hensyn til hans egen og forretningens renommé, men som ikke har vært nødvendige. Det må her erindres at en hel del mennesker etter frigjøringen har vært henvist til å henlegge sin selskapelighet til restauranter og lignende etablissementer både på grunn av de vanskelige boligforhold og på grunn av rasjoneringen. Den sammenblanding som derved har funnet sted mellom privat selskapelighet og forretningsrepresentasjon bør ikke lede til noen økning i den rent forvetningsmessig nødvendige representasjon.
Det annet tvistepunkt om fradrag for tapt andelskapital i Fagerhaug Bruk A/L kr. 20 000,- er atskillig mer tvilsomt. Her er forholdet det at mangelen på flytende driftsmidler gjorde det nødvendig under krigen og okkupasjonen i stor utstrekning å gå over til bruk av
Side:770
generatorer, som dels brukte knott, dels trekull, som driftsmiddel. Også i generatorer hvor knott ble brukt måtte det brukes trekull til oppfyring.
Grendahl Auto A/S er en bilforretning som omsetter alle slags biler, både nye og brukte, samt bil deler og reservedeler. Bilverksted har selskapet derimot ikke. Allerede under Finnlandskrigen 1939 kjøpte selskapet lisensen for Norge til et svensk patent for en generatortype Svedlund som brukte trekull som drivkraft. Selskapet ordnet seg med Bergs Maskin A/S, Trondheim for fremstillingen av denne generatortype. Inntekten på salget av Svedlund utgjorde i 1941 kr. 66 345,-, i 1942 kr. 36 926,27, i 1943 kr. 17 222,- og i 1944 kr. 35 499,-. Ved siden av denne type omsattes også andre generatoetyper, nemlig Imbert (for knott), Strømmen (for knott), Fura, Hedemora o. fl. Den samlede inntekt på generatorsalg utgjorde i disse år 1941-44 kr. 394 000, av en total bruttoinntekt på kr. 605 000,- eller ca. 65 pst. Dette viser at selskapet i okkupasjonsårene har lagt hovedvekten på generatorsalg. Det var en 12 à 15 personer ansatt i forretningen.
Det var som en følge av den stadig økende omsetning av generatoree at selskapet fant også å måtte gå inn for å skaffe sine kunder det drivstoff som generatorene trengte. Knott fremstiltes i så vidt store mengder og så vidt lettvint uten større anlegg at det kunne hvem som helst klare. Derimot fantes i Norge etter Grendahls forklaring) intet anlegg for produksjon av trekull. Selskapet har imidlertid i disse år deltatt i 3 slike anlegg. Det første var et anlegg i Orkdal, hvor selskapet hadde et tap på ca. kr. 15 000,- som antagelig i 1940 eller 1941 - av Trondheim ligningsmyndigheter ble godkjent til fradrag i inntekten. Det annet var et aksjeselskap «Ja-Ki» i Os i Østerdalen. Av aksjekapitalen kr. 3000,- eiet Grendahl Auto A/S kr. 1000,-. Denne bedrift brakte selskapet et tap på 20 à 30 000 kroner, som etter Grendahls forklaring er godkjent til inntektsfradrag av ligningsmyndighetene i Trondheim. Det tredje selskap for fremstilling av trekull hvori Grendahl Auto A/S var interessert er det her omhandlede Fagerhaug Bruk A/L med sete i Opdal. Av andelskapitalen kr. 50 000,- hadde selskapet de her omprosederte kr. 20 000,- som - det er på det rene - i sin helhet er tapt. Formålet var foruten trekull også fremstilling av tjære som biprodukt, men hovedproduktet var trekull. Bortsett fra prøvedrift, har andelslaget ikke drevet noen regelmessig produksjon. I mai 1940 gjorde Centralkomiteen i Trondheim henvendelse til Staten om fremstilling av trekull og Staten opprettet kurser for opplæring i fremstillingen av dette driftsmiddel. Men utenom firmaer i bilbransjen, var det vanskelig å få skapt noen interesse for fremstillingen av trekull og det ble derfor i stor utstrekning bilforhandlerne som var nødt til også å ta seg av fremstillingen av trekull for overhodet å få i gang omsetning av generatorer.
Det spørsmål retten her må avgjøre, er om Grendahl Auto A/S' tegning av kr. 20 000,- av andelskapitalen i Fagerhaug Bruk er skjedd i «næring eller forretningsforetagende», kfr. byskattelovens §38d, med andre ord om en deltagelse i dette andelslag naturlig hørte inn under den bilforretning som selskapet drev. Etter rettens oppfatning var det i de her omhandlede år en naturlig bestanddel av området for en bilforretning som den Grendahl Auto A/S drev i okkupasjonsårene, å delta i
Side:771
bedrifter for fremstilling av generatorbrensel og da særlig trekull som en nødvendig forutsetning for salget av generatorer som i disse år brakte selskapet det vesentligste av dets fortjeneste. Det er ikke tvilsomt at salg av generatorer i disse år var en meget vesentlig del av selskapets næring, og det er naturlig da å se selskapets deltagelse i denne bedrift for fremstilling av generatorbrensel under samme synsvinkel. Etter de bitre erfaringer som var høstet ved anleggene i Orkdal og i Os, er det lite trolig at Grendahl Auto A/S ville innlate seg på en ny lignende affære, hvis ikke hensynet til generatorsalget gjorde dette nødvendig.
Ved avgjørelsen legger retten til grunn Høyesteretts plenumsdom i Grieg-saken Rt-1936-390. Retten er derfor kommet til det resultat at Grendahl Auto A/S har krav på å få fradrag i inntekten for tapet av her omhandlede kr. 20 000, i medhold av byskattelovens §38, d.
Herved er selvsagt ikke tatt standpunkt til annet tap som muligens kan bli en følge av selskapets deltagelse i trekullfabrikasjonen ved Fagerhaug Bruk A/L.
Selv om det første spørsmål fradrag for representasjonsutgifter - ikke kan være tvilsomt, er det siste spørsmålfradrag for tapet på andeler i Fagerhaug Bruk - så vidt tvilsomt, at det ikke er grunn til å tilkjenne saksomkostninger, jfr. tvistemålslovens §172 annet ledd. - - -