Rt-1952-1065

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1952-10-04
Publisert:	Rt-1952-1065
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 123/1952
Parter:	A (overrettssakfører Aasmund Lundevall - til prøve) mot B (høyesterettsadvokat B. Eriksrud).
Forfatter:	Kruse-Jensen, Eckhoff, Schei, Holmboe, Soelseth
Lovhenvisninger:

Dommer Kruse-Jensen: Alstahaug herredsrett avsa den 29. november 1946 dom mel denne domsslutning:

«Saksøkte A frifinnes for farskapet og bidragsplikten, til det av saksøkte den 5. mai 1946 fødte barn C.

Saksomkostninger ilegges ikke.»

Saksøkte B påanket dommen til Hålogaland lagmannsrett, som den 25. september 1948 avsa dom med denne domsslutning:

«A kjennes å være far til det pikebarn, C, som B fødte den 5. mai 1946.

Hver part bærer sine saksomkostninger.»

A har påanket lagmannsrettens dom til Høyesterett. Han gjør gjeldende at lagmannsretten har tatt feil når den har ansett let bevist at partene hadde samleie natten til den 20. august 1945. Videre hevder han at han etter utfallet av blodprøveundersøkelsen skulle ha vært frifunnet både for farskap og bidragsplikt. Han har nedlagt denne påstand:

«At den påankede dom av Hålogaland lagmannsrett oppheves

Side:1066

eller underkjennes, at A frifinnes og at han hos B tilkjennes saksomkostninger.»

Ankemotparten B som har fått bevilling til fri sakførsel ved Høyesterett, har ved høyesterettsadvokat Eriksrud nedlagt slik påstand:

«Prinsipalt: A kjennes å være far til det pikebarn, C, som B fødte 5. mai 1946.

Subsidiært: A kjennes å være bidragspliktig for det pikebarn, C, som B fødte 5. mai 1946.

I begge tilfelle: A dømmes til å betale saksomkostninger til B for herredsrett og lagmannsrett. Han dømmes til å betale saksomkostninger til det offentlige for Høyesterett.

Undertegnede høyesterettsadvokat Birger Eriksrud tilkjennes salær som beskikket sakfører for Høyesterett.»

Bidragsfogden har frafalt varsel.

Med hensyn til saksforholdet viser jeg til herredsrettens og lagmannsrettens domsgrunner.

Til bruk for Høyesterett er fremlagt en rekke nye dokumenter. Av disse nevner jeg:

1. Utskrift av bevisopptak for Alstahaug herredsrett, hvor sakens parter og en del vitner er blitt avhørt.

2. Skriv av 2. november 1950 fra professor, dr. G. Waaler, angående blodtypebestemmelse på blodprøver fra partene og barnet.

3. Skriv av 16. februar 1952 fra dr. R. R. Race, Listerinstituttet, London, til prosektor Jon Lundevall angående blodtypebestemmelse etter Rhesussystemet.

4. Utdrag av skriv av 25. februar 1952 fra dr. Alexander S. Wiener (U. S. A.) til prosektor Lundevall.

5. Skriv av 8. mars 1952 fra professor G. Waaler til overrettssakfører Lundevall angående et forslag til felles skandinavisk veiledning til domstolene for bruken av blodtyper i farskapssaker.

6. Skriv av 7. mai 1952 fra den oppnevnte sakkyndige overlege Otto Hartmann angående blodtypebestemmelse på blodprøve fra partene og barnet.

7. Skriv av 24. mai og 9. juni 1952 fra overlæge P. H. Andresen til overrettssakfører Lundevall.

8. Skriv av 3. september 1952 fra professor dr. Tage Kemp til overrettssakfører Lundevall angående Rh-systemet.

9. Oversikt over litteratur og dommer vedrørende Rh-systemet, blant annet uttalelse fra en komité nedsatt av American Medical Association.

Overlæge Hartmann har som oppnevnt sakkyndig avgitt forklaring under sakens behandling i Høyesterett.

Jeg er kommet til samme resultat som herredsretten.

På samme måte som herredsretten finner jeg ikke grunn til å gå nærmere inn på spørsmålene om tidspunktet for partenes samleie, barnets fullbårenhetsgrad m.v. Det må nemlig - mener jeg - legges avgjørende vekt på resultatet av de foretatte blodtypeundersøkelser.

Side:1067

Det er i alt foretatt tre - for A's vedkommende fire - blodtypeundersøkelser i denne sak. Resultatet av den første, som er foretatt av professor G. Waaler og omtalt i hans skriv av 22. oktober 1946 - referert i herredsrettens dom - er at A's farskap til barnet er uforenelig med MN-systemet. Tilfellet går inn under gruppe 4 i Justisdepartementets veiledning av 31. mars 1941 (Norsk Lovtidend 1941 188-189).

Den neste blodtypeundersøkelse ble likeledes foretatt av professor Waaler og er behandlet i hans skriv av 2. november 1950. Undersøkelsen - som er foretatt etter avsigelsen av lagmannsrettens dom - viste samme resultat som den første undersøkelse.

Den tredje undersøkelse, som ble foretatt av den oppnevnte sakkyndige, overlæge Hartmann, er inngående behandlet i hans uttalelse til Høyesterett av 7. mai 1952, som er blitt nærmere utdypet og supplert ved hans forklaring under saksbehandlingen i Høyesterett. Da overlægen i skrivet også kommer inn på Rh-systemet, finner jeg grunn til å gjengi det i sin helhet:

«Den 14de januar mottokk jeg tre blodprøver innsendt av overlæge H. Frostad, Mosjøen og Vefsn Sykehus, merket henholdsvis A, B (mor) og C (barn). Blodtyping av de tre prøver blev foretatt, men da blodprøven fra A kom frem i mindre god stand, blev det anmodet om en ny prøve fra ham. Overlæge Frostad sendte så en ny blodprøve fra A den 2. februar, som ankom 3 dager senere, den 5. februar, i god stand. Blodtypebestemmelse blev da foretatt i den nye prøve. Resultatet var forøvrig det samme som det som ble funnet i den første prøve. A's blodtype er således undersøkt to ganger, i to forskjellige prøver, med identisk resultat.

Resultatene av bloltypebestemmelsene var:

A har blodtype O M Rh negativ (cde/cde).

B har blodtype A2 MN Rh positiv (CDe/CDe).

C har blodtype A2N Rh positiv (CDe/CDe).

Ved denne blodtypekombinasjon kan man trekke følgende slutninger:

1. Etter O A B blodtypesystemet kan ingen utelukkelse skje.

2. Etter MN systemet kan A utelukkes som barnets far, idet når moren har blodtype MN og barnet har blodtypen N, kan ingen mann av blodtypen M være barnets far.

3. Etter RH systemet kan A utelukkes som barnets far, idet når moren har blodtypeegenskapen C og mangler blodtypeegenskapen c, og barnet har blodtypeegenskapen C og mangler blodtypeegenskapen c, kan ingen mann som har blodtypeegenskapen c og mangler bloltypeegenskapen C være barnets far.

Konklusjon: A kan utelukkes som far til det av B fødte barn C, både etter MN systemet og etter Rh systemet. Ved de foreliggende kombinasjoner er utelukkelsen etter Rh systemet biologisk minst likeså sikker som utelukkelsen etter MN systemet.»

De blodtypeundersøkelser som er foretatt i denne sak - og som etter de foreliggende opplysninger alle er utført teknisk riktig og i enhver hensende nøyaktig med sterke antisera og typiske

Side:1068

reaksjoner - er etter min mening fullt tilstrekkelige til å underbygge utelukkelseskonklusjonene, som derfor må lede til at det hverken kan gis dom på farskap eller bidragsplikt. Visstnok er det så at utelukkelseskonklusjonen etter MN-systemet går inn under gruppe 4 i Justisdepartementets veiledning, som, i hvert fall tidligere, har vært ansett som den minst sikre. Men dette kan - mener jeg - i det foreliggende tilfelle ikke tillegges betydning. For det første fordi det av den oppnevnte sakkyndiges forklaring fremgår at han under sin undersøkelse har vært spesielt oppmerksom på muligheten av varianten N2, samt at han har vært i besittelse av sera som skulle kunne ha bevirket at denne hvis den hadde foreligget - ville ha vært oppdaget. For det annet fordi konklusjonens riktighet må sies å være blitt i vesentlig grad bestyrket ved utelukkelseskonklusjonen etter Rh-systemet. Etter dette system, hvis pålitelighet etter de foreliggende opplysninger fra en rekke sakkyndige må sies å være meget høy, kan - når moren har blodtypeegenskapen C og mangler c og barnet har blodtypeegenskapen C og mangler c - ingen mann være barnets far som har blodtypeegenskapen c og mangler blodtypeegenskapen C. Det er - som nevnt - for Høyesterett dokumentert en rekke uttalelser om Rh-systemet. Jeg innskrenker meg til å gjengi professor dr. Kemps brev av 3. september 1952 til overrettssakfører Lundevall. Det lyder såleles:

«Som svar på Deres breve af 22. juli og 26. august 1952 tjener følgende:

I en faderskabssag er det ved blodtypeundersøgelse af Rehsusblodtyperne fundet, at

Moderen er af blodtype C + c - (kan også skrives C C).

Barnet er af blodtype C + c (kan også skrives C C).

Udlagt fader er af blodtype C - c + (kan også skrives c c).

Det er gennem omfattende undersøgelse kendt, at blodtypeegenskaber C og c er arvelige egenskaber, der svarer til hinanden (er allele), således at ethvert menneske har et genpar (to sammenhørende arveanlegg) i en af de tre kombinationer CC, cc eller Cc.

Det ene gen i parret er arvet fra faderen, det andet fra moderen. Da barnet i den foreliggende sag er af type CC, kan man slutte, at det må have arvet C fra begge sine forældre, og at det ikke kan have arvet c fra nogen af sine forældre.

Da den udlagte fader er af type cc kan han ikke afgive C til sit barn, men kun c. Den regel må anses for almindeligt fastslået (se herom f. ex. T. Kemp: Geneties and Disease, København 1951, spec. 20. kap.).

Men fra enhver biologisk regel kan der forekomme undtagelser.

Den sikkerhed man må tillægge slutninger, f. eks. vedrørende faderskab, på grundlag af en biologisk regel af denne art, afhænger af, hvor hyppigt der forekommer undtagelser fra regelen.

Det kan kun undersøges ad empirisk vej og vil være afhængig af, hvor stort et erfaringsmateriale der foreligger i form af familieundersøgelser, spec. moder-barn-undersøgelser, m. h. t. den

Side:1069

pågældende blodtype, og hvor mange undtagelser, der forekommer fra den forventede arvegang.

Hvis der f. eks. m. h. t. C- og c-typerne foreligger iagttagelser af regelret arve gang uden undtagelse i et antal af

500 observationer kan undtagelser ikke forventes hyppigere end i ca. 1 %.

1000 observationer kan undtagelser ikke forventes hyppigere end i ca. 0.6 %.

10 000 observationer kan undtagelser ikke forventes hyppigere end i ca. 0.06 %.

(se f. eks. T. Kemp, Statistiske metoder i Medicin og Biologi, Købehhavn, 1942, spec. 57-58).

Dette er kun en omtrentlig angivelse af sikkerheden, der må tages med et vist forbehold. Hvis de kendte iagttagelser f. eks. er foretaget (resp. publiceret) af forskellige undersøgere, har disse observationer måske ikke alle samme vægt, fordi de forskellige undersøgelser, muligvis er udført med ulige omhu og teknisk dyktighed.

Der foreligger indtil nu betydelig mere end 1000 undersøgelser, måske op mod 10 000 undersøgelser, vedrørende Rhesus blodtyperne C - c, som ikke viser undtagelser fra den formodede arvegang.

Herefter kan man i den foreliggende sag, alene under hensyntagen til blodtyperne C - c, efter mit skøn slutte, at sandsynligheden for den udlagte faders faderskab er betydelig mindre enn 1 procent og antagelig mindre end 1 pro mille.

Dette gælder kun under forudsætning af, at blodtypeundersøgelser er udført med upåklagelige tekniske muligheder, stærke antisera og klare og typiske reaktioner.»

Når det, som her, foreligger utelukkelseskonklusjon så vel etter MN-systemet som etter Rh-systemet, står jeg etter min oppfatning i denne sak på ennå tryggere grunn her enn i det tilfelle som er behandlet i sak Dalseng - Kolsum Rt-1950-595.

Jeg antar at saksomkostninger ikke bør idømmes.

Jeg stemmer for denne

dom:

Herredsrettens dom stadfestes.

Saksomkostninger tilkjennes.

Dommer Eckhoff: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.

Dommerne Schei, Holmboe og Soelseth: Likeså.

Av herredsrettens dom (dommerfullmektig Olaf A. Spangen med domsmenn Sigurd Svendsen og Lars Bendigtsen):

Heimeværende B, X, født xx.xx.1913, fødte den 5. mai 1946 et levende pikebarn utenfor ekteskap. Barnet er døpt C og var 50 cm langt og veide 3250 gram og var fullbåret ved fødselen. Moren har barnet hjemme hos seg. Som far til barnet har hun gitt opp bonde A, X, født xx.xx.1904 og i samsvar med dette har fylkesmannen i Nordland

Side:1070

den 31. juli 1946 utferdiget farskapsforelegg mot den oppgitte far. A har i rett tid reist sak til fraleggelse av farskaps- og bidragsplikt. - - -

Saksøkte forklarer at hun anser seg besvangret under et samleie hun hadde med saksøkeren i slutten av august 1945. Hun hevder å ha hatt i alt 4-5 samleier med saksøkeren, men kan ikke oppgi under hvilket av disse hun ble besvangret. Samtlige samleier med unntak av et som foregikk i saksøktes hjem hevder hun har funnet sted på åpen mark. Hun påstår at saksøkeren ikke brukte preservativs ved noen av disse samleiene som alle var fullbyrdet. Saksøkte har kjent saksøkeren med hvem hun er nabo helt siden hun flyttet til X for 10 15 år siden. Hun påstår å ha lagt merke til at saksøkeren hele denne tiden har vist interesse for henne, men at hun selv ikke har brydd seg noe om å være sammen med ham før høsten 1945. I tiden fra august og utover til november 1945 da hun fortalte at hun skulle ha barn sier hun at hun var sammen med saksøkte omtrent hver søndag. Saksøkte påstår at hun ikke har hatt samleie med andre enn saksøkeren siden 1933. Saksøkte påstår derfor saksøkeren dømt til å anse som far til hennes den 5. mai 1946 fødte barn.

Saksøkeren har erkjent at han har hatt et samleie med saksøkte. Samleiet fant sted ca. i midten av september måned 1945 og han påstår at det var saksøkte som fikk ham med på dette. Han forklarer at han rent tilfeldigvis traff saksøkte på veien ved dette høve og han forsto da saksøkte slik at hun ville ha ham med hjem. Han fulgte da også saksøkte et stykke på veien hvoretter de tok en avstikker ut i marken, hvor samleiet fant sted. Han hevder at han brukte gummi ved dette høve og at han trakk seg tilbake før sedavgang. Saksøkeren benekter å ha hatt mer enn dette ene samleie med saksøkte, likesom han benekter å ha vært med henne hjem. Han hevder videre at han av bygdesnakket har forstått at saksøkte skal ha hatt samleie med jugoslavere som var på veiarbeid på Y uten at han kan føre noe bevis for dette. Saksøkeren benekter farskapet og påstår seg derfor frifunnet for så vel farskaps- som bidragsplikten. - - -

Det har vært tatt blodprøve av partene og barnet under saksforberedelsen av blodprøvene har vært sendt professor Waaler til vanlig blodtypeundersøkelse. Ved skriv av 22. oktober 1946 til sorenskriveren i Alstahaug har professor Waaler avgitt slik erklæring:

Blodprøve

tatt d. av Typer

1. B 5. mai 1946 doktor Ravn ........ A2 MN

2. C (barn) » » ........ A2 N

3. A ? ? ........ O M

Etter AB-systemet kan en ikke utelukke noen mann av type O, A1, A2, B og A2B, men alle menn av type A1B fra å være barnets far.

Etter MN-systemet kan en ikke utelukke noen mann av type N, og MN, men alle menn av type M fra å være barnets far.

Etter blodtypeundersøkelsen er da A's farskap uforenelig med MN-systemet. Blodprøvene viser at farskapet må utelukkes etter gruppe 4 for MN-systemet, jfr. rundskriv av 31. mars 1945 fra Justisdepartementet.

Etter nevnte skjema har en her å regne med den største tvil med

Side:1071

hensyn til farskapet når blodprøven viser at farskapet er uforenelig med MN-systemet. Men selv ved denne gruppe er usikkerheten nå svært liten selv om den ikke kan settes helt ut av betraktning. Blodprøven i nevnte sak er derfor meget vektig indisie mot farskap. Det er ingen grunn til å tvile på at den nødvendige omhyggelighet er anvendt ved bestemmelsen av blodtypene. Av det skjema som ble sendt professor Waaler fremgår det at blodprøven av A også er tatt av doktor Ravn, Mosjøen. - - -

Av lagmannsrettens dom (lagdommer Torgeir Moi og sorenskriverne Arne Wang og T. B. Njaa):

- - -

Lagmannsretten skal bemerke: - - -

Lagmannsretten legger til grunn den ankende parts forklaring om at hun ettersommeren og høsten 1945 hadde 4-5 samleier med ankemotparten. Den ankende part har tidfestet det ene av disse samleier til 19. august 1945, og da hennes forklaring på dette punkt styrkes av de øvrige i saken fremkomne opplysninger, finner retten det godtgjort at partene hadde samleie på denne dag, eller rettere sagt natten til den 20. august 1945. Den ankende part har også antydet at hun hadde et samleie med ankemotparten før denne dato. Herom foreligger imidlertid så ufullstendige opplysninger, at retten ikke finner å kunne bygge på det.

Når retten går ut fra at samleiet fant sted 19. august 1945 gir dette en svangerskapstermin på 258 dager, idet barnet ble født xx.xx.1946. - - -

Da det således etter rettens mening ikke er fremkommet noen opplysninger av betydning som støtter riktigheten av blodtypeundersøkelsen, finner retten ikke å kunne legge avgjørende vekt på den. I denne forbindelse nevnes at tilfellet henhører under nr. IV i den i Justisdepartementets rundskrivelse av 31. mars 1941 oppførte tabell for MN-systemet, hvor feilmulighetene er størst. Retten finner støtte for sin avgjørelse i Høyesteretts dom, referert i Rt. for 1937 16, og vil også henvise til høyesterettsdom i Rt. for 1939 72. - - -