Rt-1952-1185
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1952-12-10 |
| Publisert: | Rt-1952-1185 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | Dissens: 4-1 |
| Saksgang: | L.nr. 92 B/1952 |
| Parter: | Oscar Ravnaas (overrettssakfører Haakon B. Berg - til prøve) mot Oddernes kommune (høyesterettsadvokat Magne Schjødt). |
| Forfatter: | Holmboe, Thrap, Qvigstad, Wold, Dissens: Helgesen |
| Lovhenvisninger: | Skjønnsprosessloven (1917) §28, §14 |
Dommer Holmboe: Under overskjønn avholdt ved Torridal herredsrett under ledelse av settedommer og med særskilt oppnevnte skjønnsmenn ble den 7. september 1949 avgitt overskjønn med følgende skjønnsslutning:
«Oddernes kommune kan kreve å bli satt i besiddelse av det
Side:1186
areal av gnr. 27, bnr. 29 i Oddernes som er nevnt foran mot å betale til Oscar Ravnaas kr. 24 125,00.»
Oscar Ravnaas har etter å ha fått oppreisning påanket overskjønnet til opphevelse. Anken er prinsipalt rettet mot saksbehandlingen ved overskjønnsretten, subsidiært mot lovanvendelsen. For Høyesterett har den ankende part dessuten gjort gjeldende at overskjønnet er vilkårlig. Til begrunnelse av anken er i ankeerklæringen anført:
«Overskjønnet har ikke tatt klart standpunkt til den verdi ekspropriasjonsområdet har som sandtak. I rettsboken står at arealet er vel egnet til utparsellering og er taksert som sådan. Det heter videre at området også er egnet som sandtak.
For at et skjønn skal nå fram til et riktig resultat, må det ta klar stilling til hvilken utnyttingsmåte av de under skjønnet påpekte som har den høyeste verdi, jfr. skjønnsprosesslovens §28.
Dette er ikke gjort, og i henhold til nevnte bestemmelse påankes skjønnet på grunn av feil i saksbehandlingen.
Subsidiært påankes skjønnet på grunn av feil i rettsanvendelsen. Det går fram av rettsboka at skjønnet har lagt tomteverdien (utparselleringsverdien) til grunn for erstatningen, mens erstatningen skulle bygge på den verdi grunnen har som sandtak, fordi denne verdi er den største verdi, jfr. Rt-1949-72 og 46.
I skjønnspremissene er sagt at den fastsatte erstatning for avståelsen, kr. 24 125,00, også innbefatter ulempeserstatning. Det fremgår ikke av skjønnspremissene hvilke ulemper man har regnet med, og det er grunn til å tro at skjønnspremissene har tatt i betraktning erstatning for ulemper som fører til gårdens forringelse som jordbruksverdi.
Dette er imidlertid ikke riktig.»
Den ankende part har nedlagt denne påstand:
«1. Det av Torridal herredsrett den 7. september 1949 avsagte overskjønn i ekspropriasjonssaken mellom Oddernes kommune og gårdbruker Oscar Ravnaas oppheves. Saken henvises til ny skjønnsbehandling med nye skjønnsmenn oppnevnt utenfor kommunen.
2. Oddernes kommune tilpliktes å betale den ankende part saksomkostninger for Høyesterett.»
Oddernes kommune har nedlagt denne påstand:
«1. Anken forkastes.
2. Den ankende part ilegges sakskostnader for Høgsterett.»
Jeg behandler først anken over saksbehandlingen. I skjønnsgrunnene anføres det: «Skjønnsretten fant at det areal som er påstått ekspropriert, til utvidelse av tomt for Øvre Torridal folkeskole, er på ca. 8,5 mål, hvorav 4 à 5 mål oppdyrket, mens resten er kulturbeite i skråningen ovenfor. Det oppdyrkede areal er vel egnet til utparsellering, og er taksert som sådan. Det er også muligens egnet som sandtak. Retten ansatte erstatningen for avståelse som underskjønnet til kr. 24 125,00. I denne sum er også innbefattet ulempeerstatning.»
Side:1187
Det er på det rene at den ankende part for overskjønnsretten - som også for underskjønnet - har gjort gjeldende at den del av det eksproprierte areal som er oppdyrket, og som av overskjønnsretten er taksert som tomteareal, hadde sin største verdi som sandtak.
Jeg er enig med den ankende part i at den anførte begrunnelse ikke tilfredsstiller de krav som skjønnslovens §28 stiller. Dette lovsted krever at skjønnsgrunnene skal gjøre rede for det saksforhold som legges til grunn, og den måte hvorpå skjønnsresultatet skal vinnes, i alle tilfelle hvor dette har vært omtvistet eller kan være gjenstand for tvil. Meningen må være at skjønnsgrunnene i denne henseende skal være således avfattet at ankeinstansen kan se at skjønnet har overveiet de relevante spørsmål. Derimot kreves det ikke at skjønnsgrunnene skal angi hvorledes selve verdsettelsen er fremkommet. I det foreliggende tilfelle ville det således utvilsomt ha vært tilstrekkelig dersom overskjønnsretten hadde anført at den anså tomteverdien for å være større enn verdien som sandtak. Og det er ikke utelukket at det er dette som er meningen med uttalelsen om at arealet er taksert som tomteeiendom og at det muligens også er egnet som sandtak. Men uttalelsen er ikke klar, idet den også gir mulighet for den forståelse at overskjønnsretten ikke har tatt avgjørende standpunkt til den sistnevnte verdi.
Da det etter min mening kan ha avgjørende betydning for skjønnsresultatet at skjønnsmennene er helt klar over spørsmål av denne art, antar jeg at den nevnte uklarhet bør lede til opphevelse av overskjønnet. Jeg henviser til høyesterettsdom av 27. september 1952 i sak Johanne Gjøstein m. fl. mot Kari Nesttun m. fl.1)
1) Se foran side 1045.
Det jeg her har sagt, gjelder direkte bare den del av det eksproprierte areal som er oppdyrket og som er taksert som tomteareal. Hvorvidt det for overskjønnsretten har vært gjort gjeldende at også den øvrige del av arealet (kulturbeitet) har verdi som sandtak, finner jeg ikke klart; har det ikke vært nevnt under skjønnsforretningen, er det ikke noen feil at spørsmålet for denne dels vedkommende ikke er nevnt i grunnene. Men selvsagt vil det være adgang til å gjøre det gjeldende ved det nye overskjønn.
Tilsvarende gjelder spørsmålet om hvorvidt overskjønnsretten ved fastsettelsen av ulempeserstatningen har tatt hensyn til at ekspropriasjonen angivelig vil vanskeliggjøre utnyttelsen av den gjenværende del av eiendommen som sandtak.
Idet jeg således finner at den prinsipale anke, over saksbehandlingen, må tas til følge, behøver jeg ikke å gå inn på de subsidiære ankegrunner.
Jeg antar i en sak som den foreliggende, at den ankende parts påstand om at saken skal henvises til behandling med nye skjønnsmenn, bør tas til følge. Når den ankende part også har påstått at de nye skjønnsmenn skal tas utenfor herredet, finner jeg at dette spørsmål bør avgjøres av skjønnsbestyreren.
Side:1188
Videre finner jeg at Oddernes kommune bør tilpliktes å erstatte den ankende part saksomkostninger for Høyesterett.
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
Overskjønnet oppheves, og saken hjemvises til nytt overskjønn med nye skjønnsmenn.
I saksomkostninger for Høyesterett betaler Oddernes kommune til Oscar Ravnaas 1 200 - tolv hundre - kroner innen 2 - to - uker etter forkynnelsen av Høyesteretts kjennelse.
Dommer Helgesen: Jeg stemmer for at anken forkastes. Jeg finner at anken over rettsanvendelsen og at skjønnet er vilkårlig, åpenbart ikke kan føre fram; men jeg antar at anken over saksbehandlingen heller ikke kan gis medhold.
Det fremgår av de foreliggende opplysninger og av rettsboken fra overskjønnet at den ankende part gjorde gjeldende at det eksproprierte område kunne utnyttes som sandtak og at han ville ha eiendommens verdi under denne forutsetning erstattet. Det er etter min mening intet grunnlag for å anta at saksforholdet for så vidt ikke ble grundig og inngående drøftet av overskjønnsretten. I denne forbindelse nevner jeg at særlig kyndige skjønnsmenn ble oppnevnt i henhold til skjønnslovens §14, foranlediget ved den særlige utnyttelse av området som ankeparten gjorde gjeldende under overskjønnet. Det var ingen tvist eller tvil om den rettssetning at den høyeste verdi skulle legges til grunn ved fastsettelsen av erstatningen. Av skjønnsgrunnene fremgår det etter min mening at overskjønnsretten har tatt stilling til det kravet om erstatning på grunnlag av eiendommens utnyttelse som sandtak, som ble reist av den ankende part, og at overskjønnsretten på grunnlag av bevisføring: partsforklaringer, vitneførsel om dette punkt, den inngåtte kontrakt av 22. august 1949 mellom den ankende part og Emil Tellefsen, samt befaring av ekspropriasjonsgjenstanden, fant at det kun var en mulighet for at det oppdyrkede areal var egnet som sandtak. Om det eksproprierte område eller noen del av det kunne utnyttes som sandtak, er etter min mening et rent skjønnsspørsmål som overskjønnsretten ikke hadde plikt til å uttale seg om i videre utstrekning enn gjort. Jeg kan derfor ikke under de foreliggende omstendigheter finne at det er noen feil i saksbehandlingen. Det hadde vært ønskelig om skjønnsgrunnene hadde vært noe klarere utformet, men de etterlater ikke hos meg tvil om hva overskjønnsretten på grunnlag av de faktiske forhold og partenes anførsler og påstander har ment, nemlig at det bare er det oppdyrkede areal som muligens er egnet som sandtak, og at dette moment har vært overveiet ved fastsettelsen av erstatningen.
Dommer Thrap: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Dommer Qvigstad: Likeså.
Side:1189
Dommer Wold: Likeså; jeg tilføyer at jeg ikke er enig i at det i denne sak, hvor skjønnet oppheves på grunn av feil ved saksbehandlingen, treffes uttrykkelig bestemmelse om at det nye skjønn skal betjenes av nye skjønnsmenn. Det er etter min mening ikke grunn til å fravike de vanlige regler for skjønnsrettens sammensetning.