Rt-1953-1479
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1953-11-25 |
| Publisert: | Rt-1953-1479 |
| Stikkord: | Ekspropriasjonssak, Opphevelse av skjønn |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 157/1953 |
| Parter: | Johan O. Emblem mot Borgund kommune. |
| Forfatter: | Soelseth, Kruse-Jensen, Gaarder, Dæhli, Heiberg |
| Lovhenvisninger: | Grunnloven (1814) §105, Landsfolkeskoleloven (1936) §71 |
Dommerne Soelseth, Kruse-Jensen, Gaarder, Dæhli og Heiberg.
Ved kgl. res. av 26. januar 1951 fikk Borgund kommune tillatelse til å ekspropriere g.nr. 6 br.nr. 63, «Solstad» i Borgund, til skole- og lekeplass for Emleim folkeskole med hjemmel i landsskolelovens §71. Eiendommen tilhører Johan O. Emblem.
Etter krav fra kommunen ble det ved Nordre Sunnmøre herredsrett den 28. mai 1951 holdt underskjønn med slik slutning: «Johan O. Emblem avstår til Borgund kommune eiendommen «Solstad» g.nr. 6 br.nr. 63 i Borgund mot grunnerstatning kr. 6 000,00 samt ulempeserstatning kr. 1 000,00.»
Johan O. Emblem, som fant skjønnet «ulovskikket, uriktig, og erstatningen altfor lavt ansatt», begjærte overskjønn. Dette, som bestyrtes av byfogd Fjærtoft som settedommer, ble avhjemlet den 19. oktober 1951. Skjønnet hadde sådan slutning: «Borgund Kommune får rett til å oreigna «Solstad» g.nr. 6 br.nr. 63 i Borgund til skule- og leikeplass for Emleim skule. For oreigningsarealet betalar Borgund Kommune til Johan O. Emblem kr. 4 000,00. For dei ulempor oreigninga fører med seg for Johan O. Emblem, betalar Borgund kommune kr. 3 500,00.
Borgund Kommune betalar til retten dei kostnader retten har i høve overskynet.
Borgund Kommune betalar i forsvarskostnader til Johan O. Emblem kr. 175,00 innen 2 veker etter tilsegjing av skynet.»
Side:1480
Johan O. Emblem har påanket overskjønnet til Høyesterett på grunn av rettsanvendelsen. Han gjør gjeldende at skjønnsretten har tatt feil, når den uttaler at den anser seg bundet av prisnemndas takst av 2. desember 1949 på kr. 4 000,00, som svarer til prisnivået i distriktet i tiden 1. januar til 8. april 1940. Det er - hevder han - på det rene at det siden 1940 har foregått en stigning i eiendomsprisene, og at han har krav på at det ved takseringen tas hensyn til denne, hvilket skjønnet ikke har gjort. Det henvises i den forbindelse til dom i Rt-1951-87.
Videre hevder han at skjønnsrettens begrunnelse for hvordan den er kommet frem til tomteverdien, er mangelfull. Det heter herom i ankeerklæringen: «Den del av tomten som ligger til riksveien, må kunne takseres som forretningstomt, og der skulle være en forskjell på verdien av en forretningstomt og en vanlig boligtomt. Endelig er Emblem et trafikknutepunkt og et sommersted for byfolk, og det er ganske uforklarlig at tomteprisen på Emblem ligger langt under det halve av tomteprisen andre steder i distriktet.» Endelig gjør han gjeldende at kontrollnemndas medlemmer var inhabile.
Emblem har nedlagt sådan påstand:
«1. Det av Nordre Sunnmøre herredsrett avsagte overskjønn i ekspropriasjonssaken mellom Borgund kommune og gårdbruker Johan O. Emblem oppheves. Saken henvises til ny skjønnsbehandling med nye skjønnsmenn oppnevnt utenfor kommunen.
2. Borgund kommune tilpliktes å betale Johan O. Emblem saksomkostninger for Høyesterett.»
Borgund kommune, som erkjenner at skjønnsrettens premisser kan synes noe uklare i sin uttalelse om tomteprisen, gjør gjeldende at den prisstigning som har funnet sted i eiendomsprisene i Borgund, er inkludert i taksten således at Emblem «har fått full erstatning, idet han har oppnådd høyest lovlig omsetningsverdi for tomten».
Kommunen har nedlagt denne påstand:
«Nordre Sunnmøre herredsretts overskjønn av 19. oktober 1951 stadfestes, og Borgund kommune tilkjennes hos Johan O. Emblem saksomkostninger for Høyesterett.»
Saken er for Høyesterett overført til skriftlig behandling.
Av dokumenter som er nye for Høyesterett kan nevnes:
I. Utskrift av møtebok for Borgund kontrollnemnds avdeling for faste eiendommer for 2. desember 1949, hvor det mellom annet heter: «Ifølge fremlagte skylddelingsforretning avholdt 1948, grenser parsellen til riksveien ca. 25 m mot syd, mot øst til bygdeveien og for øvrig til hovedbruket. - Arealet er ca. 5 mål, udyrket, delvis myrlendt, lett å opparbeide. Det har navnet «Solstad» g.nr. 6 br.nr. 63. - Parsellen har visse rettigheter til grøfting og vannledning. - Beslutning: Den høyeste lovlige pris for jordparsellen Solstad g.nr. 6 br.nr. 63 Borgund,
Side:1481
Møre og Romsdal fylke, av skyld 5 øre. settes til kr. 4 000,00 - firetusen kroner, som etter nemndas skjønn svarer til prisnivået i distriktet i tiden 1. januar-8. april 1940. Beslutningen var enstemmig.» II. Bevisopptak for Nordre Sunnmøre herredsrett avholdt 20. juni 1952. Ved bevisopptaket ble Emblem og 5 vitner avhørt.
Høyesterett finner at det påankede overskjønn må bli å oppheve fordi skjønnsretten feilaktig har ansett seg bundet til den takst - kr. 4 000,00 - som prisnemnda fastsatte i sin beslutning av 2. desember 1949, som går ut på at taksten svarer til «prisnivået i distriktet i tiden 1. januar-8. april 1940». Til denne takst har skjønnsretten ansett seg bundet uaktet den i sine premisser uttaler at den er enig i at den er for lav. Det vises i denne forbindelse til følgende uttalelse av skjønnet: «Det kart eller skisse som oreigningsløyvet viser til og som ligg i underskynet, viser oreigningsarealet. Det ligg lagleg til og er lett dyrkande. Prisformannen banksjef Aase har som vitne forklart at når Prisnemnda sette den høgste lovlege prisen til kr. 4 000,00, so var det ikkje jordbruksverdet men omsetningsverdet, tomteverdet for Solstad. Kr. 4 000,00 svarer til kr. 0,85 pr. m2. Skynsretten finn samrøystes at dette er for låg pris. Den gjev ikke saksøkte full betaling. Skynsretten meiner at jordbruksprisen ikkje kan setjast høgre enn kr. 4 000,00, etter prisene i tida 1. januar-8. april 1940, men at tomteomsetningsprisen burde vore sett høgre. Skynsretten finn at han i so måte her er bunde av prisnemnda si avgjerd og set difor betalinga for Solstad til kr. 4 000,00 for grunnavståinga.»
Etter dette må det antas at skjønnsretten har ansett seg formelt bundet av prisnemndas takst, mens det riktige er at den etter sitt eget skjønn skal fastsette erstatningen etter de derom gjeldende materielle regler. Denne feil må lede til skjønnets opphevelse og henvisning til nytt skjønn. Det er for øvrig også i realiteten uklart om overskjønnsretten har lagt de etter Høyesteretts praksis riktige vurderingsprinsipper til grunn. Grunnlaget for vurderingen er fastlagt i dom avsagt av Høyesteretts plenum i sak Opdahl-Bergen kommune, Rt-1951-87 flg. Av denne dom, som er avsagt flere måneder før overskjønnets avholdelse, fremgår det at skjønnsretten ikke er bundet til den takst som prisnemnda er kommet til, men at den selvstendig skal avgjøre verdien på ekspropriasjonstiden under hensyntagen til den stigning i prisnivået som har funnet sted siden 1940. Det heter herom i førstvoterendes votum: «Avgjørende for meg er at en ekspropriat - i tilfelle hvor erstatningen er avhengig av omsetningsverdien - bare får full erstatning etter Grunnlovens §105 når eiendommen verdsettes i samsvar med prisnivået på ekspropriasjonstiden slik som det har dannet seg på grunnlag av prismyndighetenes takster.»
Av det bevisopptak som er fremlagt for Høyesterett, synes
Side:1482
å fremgå at et par av vitnene, som var medlemmer av pristakstnemnda i 1949, har ment å gi uttrykk for at de tok hensyn til prisstigningen etter 1940. På den annen side har vitnet banksjef Aase, som er formann i nemnda, mellom annet uttalt: «Disse prinsipper, altså at en skal holde seg til prisnivået i 1940, har vitnet for sitt vedkommende holdt seg til også ved takseringen av skoletomta på Emleim, og etter hans skjønn ville selgeren ved salg i 1940 ha oppnådd samme pris dersom tomten skulle ha samme anvendelse. Vitnet har således ikke her tatt hensyn til prisstigning siden 1940 ved taksten på Emleim i 1949.»
Høyesterett finner ikke grunn til nærmere å drøfte disse prov. Det avgjørende er at det av skjønnsgrunnene må antas å fremgå at skjønnet ikke har tatt hensyn til prisstigningen etter 1940, hvilket - som allerede nevnt - er en feil som må lede til skjønnets opphevelse.
Etter det anførte blir Emblems påstand å ta til følge, dog således at jeg ikke finner tilstrekkelig grunn til å fastsette at den nye skjønnsbehandling skal foregå med nye skjønnsmenn. Borgund kommune må tilpliktes å betale sakens omkostninger for Høyesterett.
Domsslutning:
Overskjønnet av 19. oktober 1951 oppheves.
I saksomkostninger for Høyesterett betaler Borgund kommune til Johan O. Emblem 800 - åtte hundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av Høyesteretts dom.