Rt-1954-1186

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1954-12-18
Publisert:	Rt-1954-1186
Stikkord:	Straffansvar etter bygningsloven, Foreldelse
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 109 B
Parter:	Statsadvokat N.A. Liaaen, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Leif S. Rode).
Forfatter:	Heiberg, Helgesen, Bendiksby, Eckhoff, Holmboe
Lovhenvisninger:	Bygningsloven (1924) §131, §143, §152, Bygningsloven (1924), Straffeprosessloven (1887) §286, §377, §153

Dommer Heiberg: A ble den 27. juli 1954 av Lillesand politivakt (politifullmektigen) forelagt en bot på kr. 300,00, subsidiært 21 dagers fengsel, for overtredelse av bygningslovens §152 pkt. 1 og 2, jfr. §153 pkt. 2. Ved forelegget ble han også pålagt under en daglig løpende mulkt à kr. 25,00 å innsende til bygningsrådet innen 14 dager de tegninger dette hadde forlangt.

Han vedtok ikke forelegget, og saken ble sendt Sand herredsrett i medhold av straffeprosesslovens §377. Herredsretten - dommerfullmektigen med domsmenn - avsa 8. september 1954 enstemmig dom med domsslutning:

«A, dømmes

1. for overtredelse av bygningsloven av 22. februar 1924, med endringslov av 28. juli 1949 §152, pkt. 1 og 2, jfr. §153, pkt. 2, til en bot stor kr. 300,00 eller hvis boten ikke betales til fengsel i 21 dager,

2. til innen fjorten dager fra dommens forkynnelse å innsende til Lillesand bygningsråd de av bygningsrådet i pålegg av 6. juli 1954 oppgitte tegninger. Oversittes fristen påløper deretter en løpende mulkt, stor kr. 25,00 pr. dag,

3. til innen 14 dager etter forkynnelse å erstatte staten sakens omkostninger med kr. 50,00.»

A har påanket dommen til Høyesterett, Anken gjelder lovanvendelsen og saksbehandlingen.

Jeg bemerker innledningsvis at det ikke går klart frem av forelegget under hvilke straffebestemmelser de enkelte forhold som er beskrevet, er henført, jfr. straffeprosesslovens §286. Av denne grunn er også domsgrunnene til dels blitt mindre klare. Jeg finner det dog ikke nødvendig å stemme for at dommen oppheves på dette grunnlag. Imidlertid finner jeg det praktisk å behandle de enkelte ledd i foreleggets beskrivelse av det straffbare forhold hver for seg:

1) Oppførelsen.

Det straffbare forhold er her oppgitt å bestå i at A lot oppføre et tilbygg til lnr. 269, Strandgt. 1 i Lillesand, uten

Side:1187

at byggearbeidet var anmeldt til og godkjent av bygningsrådet. For dette forhold ble han dømt etter bygningslovens §152 pkt. 1 og 2.

For så vidt angår domfellelsen etter §152 pkt. 1 nevner jeg at domsgrunnene er ufullstendige, idet de ikke gir noen beskrivelse av de punkter hvori det oppførte bygg atskiller seg fra de anmeldte og approberte planer, og derfor ikke gir grunnlag for å bedømme om det foreligger et forandringsarbeid av den art at det ville kreve ny anmeldelse etter bygningslovens §131 nr. 1.

Imidlertid finner jeg det ikke nødvendig å gå nærmere inn på dette, da straffansvaret under enhver omstendighet vil være foreldet, jfr. Rt-1930-781 flg. Det fremgår av herredsrettens dom at bygningsrådets formann i løpet av våren-sommeren 1953, og før bygningsrådets møte 3. juli 1953, oppdaget at byggearbeidet var utført, men ikke overensstemmende med de approberte planer. Forelegget ble imidlertid først utferdiget 27. juli 1954, mer enn 1 år senere, og etter at foreldelse således var inntrådt.

Straffebestemmelsen i §152 pkt. 2 er, så vidt jeg skjønner, ikke anvendelig i et tilfelle som dette. Det straffbare forhold er etter denne bestemmelse «å unnlate å innsende noen i loven eller i medhold derav påbudt anmeldelse». Men lovens §131 pkt. 1, som i tilfelle måtte danne hjemmelen, inneholder overhodet ikke noe selvstendig påbud, men alene et vilkår for å få byggetillatelse og dermed for å påbegynne arbeidet. Jfr. Stang: Norsk bygningsrett 224.

Jeg finner således at A må bli å frifinne på dette punkt.

2) Bruken.

A hevder at bygningen fremdeles ikke er ferdig, og at det som er lagret der, bare er materialer og avfall m.v. som vedkommer selve byggearbeidet. Han mener derfor at han ikke kan straffes etter bygningslovens §152 nr. 2 for å ha tatt bygningen i bruk.

Jeg er enig i at det må være et vilkår for straff etter denne bestemmelse at bygningen er tatt i bruk til formål som ligger utenfor selve oppførelsen av bygningen. Dette forhold er imidlertid ikke berørt i dommen, og jeg finner derfor at den bør oppheves på dette punkt. Dette resultat følger for øvrig etter min oppfatning også av at det ikke i dommen er angitt når bygningen ble tatt i bruk, en opplysning som vil ha betydning for spørsmålet om mulig foreldelse også på dette punkt.

3) Pålegget om å innsende tegninger.

I bygningsrådets møte 6. juli 1954 ble A pålagt innen 14 dager å innsende tegninger over det utførte byggearbeid, og for å ha unnlatt dette er han dømt etter bygningslovens §153 pkt. 2. Den bestemmelsen som her i tilfelle ville komme til anvendelse, måtte formodentlig være §152 pkt. 5,

Side:1188

som setter straff for å unnlate å etterkomme noe i lov m.v. eller i medhold derav gitt pålegg (§153 omhandler ikke straffansvaret). Imidlertid fremgår det ikke av dommen hvilken lovhjemmel bygningsrådet har påberopt for sitt pålegg, og dommen må derfor oppheves på dette punkt. Jeg tilføyer at bygningslovens §143 - som under prosedyren har vært nevnt som hjemmel - etter min mening ikke kan komme til anvendelse i dette tilfelle.

Denne bestemmelse gir bare hjemmel for å kreve «fullstendige tegninger over bygningen i dens endelig godkjente skikkelse», derimot ikke over det arbeid som faktisk er utført selv om dette antas å være utført i strid med lov eller godkjennelse.

Jeg stemmer for denne

dom:

A frifinnes for så vidt han er satt under tiltale for å ha latt oppføre det i saken omhandlede tilbygg.

For øvrig oppheves herredsrettens dom med hovedforhandling.

Dommer Helgesen: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.

Dommerne Bendiksby, Eckhoff og Holmboe: Likeså.

Av herredsrettens dom (dommerfullmektig Jørgen Arnesen med domsmenn Anton Kiland og Terje Bakken):

Lillesand politivakt forela den 27. juli 1954 A, Lillesand, en bot stor kr. 300,00, subsidiært 21 dagers fengsel, for overtredelse av lov om bygningsvesenet av 22. februar 1924 med endringslov av 28. juli 1949 §152, pkt. 1 og 2, jfr. §153, pkt. 2 som setter straff for den som påbegynner eller lar påbegynne et arbeid uten at den foreskrevne byggetillatelse er meddelt og som unnlater å innsende noen i loven eller i medhold derav påbudt anmeldelse, eller tar eller lar ta i bruk noen bygning eller del av bygning uten å ha erholdt de for samme foreskrevne attester, derved at han sommeren 1953 lot oppføre et tilbygg til lnr. 269 Strandgt. 1 i Lillesand, uten at byggearbeidet var anmeldt til og godkjent av bygningsrådet, tok det i bruk som lagerrom uten ferdigattest fra bygningsrådet, og unnlot å etterkomme bygningsrådets pålegg av 7. juli 1954 om innen fastsatt frist å innsende tegninger til bygningsrådet over det utførte arbeid.

I forelegget ble A videre tilpliktet innen 14 dager fra forkynnelsen å innsende de påbudte tegninger til bygningsrådet, med en daglig løpende mulkt på kr. 25,00 hvis fristen oversittes. - - -

Retten finner følgende forhold bevist og legger det til grunn for dommen:

As mor, fru B, eier eiendommen lnr.

Side:1189

269 i Lillesand, mellom Strandgt. og havnen. 22. april 1952 anmeldte A på vegne av sin mor til Lillesand bygningsråd forandring av og tilbygg til den på eiendommen stående bygning. Ifølge byggeanmeldelsen skulle bygningen legges på 2 meter mot havnen, og hele tilbygget til det gamle trehus skulle inneholde bl.a. garasje og lagerrom. Som tak skulle det dels legges betong og dels bølgeblikk.

I møte den 1. august 1952 godkjente Lillesand bygningsråd planene på visse betingelser, bl.a. skulle det legges betongtak over det hele.

I løpet av våren/sommeren 1953 oppdaget vitnet, bygningsrådets formann, byingeniør Grønn, at byggearbeidet var utført, men ikke overensstemmende med de av bygningsrådet approberte planer.

3. juli 1953 tilskrev bygningsrådet A med anmodning om forklaring på de arbeider som var utført. Etterat saken av bygningsrådet var oversendt politiet, og politiet hadde anstillet noen undersøkelser vinteren 1953/1954, behandlet bygningsrådet igjen saken i møte 6. juli 1954, hvoretter A i rek. brev ble oppfordret til innen 14 dager å innsende tegninger over det utførte arbeid.

På bygningsrådets henvendelse av 3. juli 1953 har A ikke gitt noe tilfredsstillende svar, og på henvendelsen av 6. juli 1954 har han overhodet ikke svart.

Det er etter rettens mening på det rene at tiltalte A bare har insendt en byggeanmeldelse, datert 22. april 1952. Det er likeledes på det rene at det byggearbeid han da anmeldte, ble godkjent av Lillesand bygningsråd, med noen forandringer. Retten finner også bevist at det bygg som A har latt oppføre ikke svarer til det bygg som er anmeldt og approbert. Tiltalte har derfor etter rettens mening overtrådt bygningslovens §152, pkt. 1 og 2, ved at han har latt oppføre en bygning som i det hele tatt ikke er anmeldt, og han har derfor heller ikke hatt noen tillatelse til å oppføre et slikt bygg.

Tiltalte har under hovedforhandlingen anført at han ikke har visst at det var nødvendig å anmelde en forandring av de approberte planer, Han mente det ikke var nødvendig med tillatelse til å endre på tegningene av det bygg som var godkjent, så lenge han holdt seg innenfor det areal og de ytre mål hans byggeanmeldelse hadde oppgitt. Han mente det vesentlige ved hans byggeanmeldelse av april 1952 var utvidelsen av bygget med 2 meter mot havnen, og for så vidt er det oppførte bygg overensstemmende med anmeldelsen. Retten kan ikke finne godtgjort at tiltalte har vært i god tro for så vidt. - - -

Endelig har tiltalte hevdet at bygget ikke er ferdig, og derfor heller ikke er tatt i bruk. 131. a. er en dør ikke satt ordentlig i, og en innvendig vegg er heller ikke satt opp. Det kan etter rettens mening ikke være tvil om at bygget i relasjon til bygningslovens §152, pkt. 2 er tatt i bruk. I bygningen er lagret diverse gjenstander, om gjenstandene har stor eller liten verdi kan etter rettens mening ikke ha betydning. Bygningen har stått slik i ca. et år, og det er lagret ting i bygningen som bør være under tak. Det er etter rettens mening ganske klart at bygget som det står nå, er tatt i bruk og at det er i utførelse og i sin anvendelse et annet bygg enn det som på grunnlag av byggeanmeldelse av 22. april 1952 ble godkjent av Lillesand bygningsråd.

Side:1190

Tiltalte har derfor etter rettens oppfatning overtrådt bygningslovens §152, pkt. 1 og 2.

Likeledes har tiltalte unnlatt å etterkomme et av Lillesand bygningsråd med hjemmel i lov gitt pålegg, ved at han ikke har inngitt den påbudte tegning av det utførte arbeid. Han har derfor også overtrådt bygningslovens §153, pkt. 2. - - -