Rt-1955-534
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1955-06-04 |
| Publisert: | Rt-1955-534 |
| Stikkord: | Promillekjøring |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 75/1955 |
| Parter: | Statsadvokat Johs. Risting, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Sven Arntzen). |
| Forfatter: | Hiorthøy, Kruse-Jensen, Schei, justitiarius Grette. Mindretall: Eckhoff |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §291, §392, §52, Motorvognloven (1926) §17, §29 |
Dommer Hiorthøy: Asker og Bærum forhørsrett avsa 23. mars 1955 dom med denne domsslutning:
«A, født xx.xx.1934, i Østre Bærum, dømmes for forseelse mot lov om motorvogner av 20. februar 1926 §29, jfr. §17 annet ledd, til fengsel i 45 dager. Fullbyrdelsen utstår med en prøvetid av 3 år uten tilsyn.»
Politimesteren i Asker og Bærum har 1. april 1955 erklært anke mot dommen, idet han antar at domfelte burde ha vært idømt en ubetinget fengselsstraff.
Med hensyn til saksforholdet viser jeg til forhørsrettens domsgrunner.
Jeg er under noen tvil kommet til at påtalemyndighetens anke bør forkastes. Det foreligger her etter mitt syn slike særegne omstendigheter at det må være riktig og forsvarlig å fravike regelen om ubetinget fengselsstraff som normal reaksjon overfor bilkjøring i påvirket tilstand. Jeg henviser særlig til det som er anført av forhørsretten om at domfelte har «en snev av cerebral parese som bl.a. ytrer seg ved depresjoner. Han er skilsmissebarn, med en vanskelig barndom og har hatt det alt annet enn lett på skolen. Han har ligget meget under for alkohol, til tross for at han ennå ikke er myndig, men har i den senere tid etter hvert blitt betraktelig bedre. Enhver motgang og vanskelighet fører imidlertid straks til tilbakefall, og retten antar derfor at en ubetinget fengselsstraff vil forverre hans tilstand». Likeledes viser jeg til det som er fremkommet angående domfeltes karakter og mentale tilstand ved undersøkelse av Oslo vernelag foretatt 27. november 1953. Selv om undersøkelsen av forskjellige grunner har begrenset verd, gir den et tydelig bilde av en miljøskadet ungdom, mindre godt åndelig utrustet, vanskelig og sårbar, og med meget sterkt nedsatt tilpasningsevne. I betraktning av den så vidt skjønnes nærliggende fare for at fullbyrdelsen av straffen kan få ganske særlige individuelle skadevirkninger, antar jeg etter dette at de generalpreventive hensyn må stå tilbake. Jeg mener at jeg for så vidt er i samsvar med Høyesteretts praksis, og viser særlig til den i Rt-1951-342 gjengitte høyesterettsdom, samt til dom av 16. april 1955 i sak l.nr. 41 B for 1955 1). Jeg antar videre at en straff av fengsel i 45 dager er for høyt ansatt, og at fengselsstraffen derfor bør nedsettes til 30 dager.
1) Se foran side 353.
Side:535
Jeg stemmer for denne
dom:
A dømmes for forseelse mot lov om motorvogner av 20. februar 1926 §29, jfr. §17 annet ledd, til fengsel i 30 - tretti - dager.
Fullbyrdelsen av straffen utstår etter straffelovens §52 flg. med en prøvetid av 3 - tre - år uten tilsyn.
Dommer Eckhoff: Etter min mening bør det idømmes en ubetinget straff på 30 dagers fengsel.
Jeg mener at denne sak skiller seg ut fra de saker førstvoterende nevner. I den første sak forelå det opplysninger om tiltaltes psykopati bekreftet ved langvarige sykehusopphold og ved erklæring fra lægen på sykehuset. I den annen sak forelå det en vernelagsundersøkelse, hvor gjerningsmannens særegne innstilling var belyst nettopp med henblikk på den forgåelse saken gjaldt, og uttalelsen ble lagt til grunn som en formildende omstendighet ved overtredelsen.
Når forhørsretten i den foreliggende sak uttaler seg om at fullbyrdelsen av straff vil forverre As tilstand, har den intet annet grunnlag å bygge på enn morens uttalelse og det inntrykk tiltalte har gitt i retten. Vernelaget har ikke sett tiltalte, og laget gjengir bare uttalelser om ham gitt av moren, som ba sønnen fritatt for å møte i vernelaget.
Det er mulig at straffen ikke bør fullbyrdes, men dette kan ikke avgjøres med noen grad av sikkerhet på det grunnlag som i dag foreligger. Jeg kan da ikke finne at det overgår tiltalte noen urett, når det fra påtalemyndighetens side for Høyesterett er fremholdt, at straffen ikke vil bli fullbyrdet, før tiltalte er undersøkt av politilægen eventuelt med tilkallelse av psykiatrisk sakkyndige.
Dommer Kruse-Jensen: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Dommer Schei og justitiarius Grette: Likeså.
Av forhørsrettens dom (dommer fullmektig Elisabeth Schweigaard Selmer):
- - - Siktede A, født xx.xx.1934, i Østre Bærum, arbeider ved Granfoss Brug, Lysaker, bopel Terrasseveien 34, Høvik, inntekt siste år ca. kr. 2 200, uformuende, ugift, ingen å forsørge, fritatt for verneplikt, tidligere ikke straffedømt, men bøtelagt i 1954 etter strl. §291 og §392.
Siktede har innen retten avgitt en uforbeholden tilståelse, hvis riktighet bekreftes av de øvrige opplysninger som foreligger i saken. Retten finner etter dette bevist at siktede den 20. januar d. å. har kjørt varebil C-10 065 fra Stabekk restaurant til sin bopel på Høvik ved 19.30-tiden til tross for at han på det daværende tidspunkt var påvirket av alkohol. - - -
Side:536
Retten finner at en straff av fengsel i 45 dager må ansees passende. Retten finner imidlertid i dette særlige tilfelle at dommen bør gjøres betinget med en prøvetid av 3 år uten tilsyn. Retten bygger da på sitt personlige inntrykk av siktede som åpenbart har en svak forstand og har vanskelig for å finne seg til rette her i livet. Han synes mistroisk overfor alt og alle og har hatt vanskelig med å finne arbeid hvor han har likt seg. For tiden arbeider han ved Granfoss Brug og trives der. Retten antar at det vil være av stor betydning for ham å få anledning til å fortsette i dette arbeid. Etter rettens inntrykk av siktede har han ikke kjørt hjem og drukket mer brennevin med tanke på en eventuell blodprøve. Retten antar at dette har han gjort fordi han nettopp hadde møtt en motgang og i slike tilfelle har siktede en Sørgelig tilbøyelighet til å ty til flasken. - - -