Rt-1955-648
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1955-06-30 |
| Publisert: | Rt-1955-648 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 87/1955 |
| Parter: | Statsadvokat N.A. Liaaen, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Leif S. Rode). |
| Forfatter: | Gaarder, Nygaard, Hiorthøy, Eckhoff, justitiarius Grette |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §422, Sjødyktighetsloven (1903) §82 |
Dommer Gaarder: Steigen herredsrett avsa 30. mars 1955 dom med denne domsslutning:
«A dømmes for overtredelse av
Side:649
straffelovens §422 til å betale en bot til statskassen stor kr. 200 eller hvis boten ikke erlegges, en straff av fengsel i 6 dager. Han frifinnes for overtredelse av straffelovens §422, jfr. sjødyktighetslovens §82 annet ledd. Han dømmes til å betale saksomkostninger til det offentlige med kr. 50.»
Om sakens sammenheng vises til herredsrettens domsgrunner.
Politimesteren i Narvik har påanket dommen på grunn av saksbehandlingen og lovanvendelsen for det tiltalepunkt som A ble frifunnet for, og på grunn av straffutmålingen for så vidt han ble dømt.
Feilen ved saksbehandlingen er i ankeerklæringen beskrevet på følgende måte: «Det antas å være en mangel ved domsgrunnene at retten ikke har behandlet spørsmålet om tiltalte, ved å ha handlet i samsvar med praksis, har gjort seg skyldig i oftere utvist uaktsomhet.»
Denne ankegrunn kan ikke føre frem. Forelegget går ut på at tiltalte ved en bestemt, enkelt anledning, nemlig som vakthavende offiser på M/S «Tysfjord» den 5. oktober 1954 utviste grov uaktsomhet i tjenesten ved en nærmere beskrevet atferd. Det er ingen feil av retten at den har holdt seg til forelegget og ikke reist spørsmål om tiltalte ved andre anledninger har utvist uaktsomhet. Anken er på dette punkt åpenbart grunnløs.
Når det gjelder lovanvendelsen, mener påtalemyndigheten at retten har lagt en uriktig oppfatning av begrepet «grov uaktsomhet» til grunn for sin frifinnelse. Det hevdes videre at retten uriktig har oppfattet Sjøfartskontorets «Meddelelse av 6. juni 1953» som en «uttalelse» istedenfor en forskrift, og at det kan ha vært en medvirkende årsak til rettens vurdering av spørsmålet om grov uaktsomhet.
For å ta dette siste først, vil jeg bemerke at Sjøfartskontorets meddelelse ikke kan føre til at det legges et annet innhold i straffelovens §422 enn denne ellers ville hatt. «Meddelelsen» er en tolkningsuttalelse fra en administrativ myndighet og er ikke bindende for domstolene. Herredsretten har derfor etter min mening ikke tatt feil av meddelelsens rettslige karakter.
For øvrig finner jeg ikke holdepunkt for å anta at herredsretten har brukt en feilaktig målestokk ved vurderingen av om tiltalte har utvist grov uaktsomhet. Det er opplyst i dommen at tiltalte har opptrådt i samsvar med fast praksis på alle mindre rutefartøyer i Salten, Ofoten og Troms, og etter beskjed fra sine overordnede. Jeg henviser også til Rt-1954-154 og Høyesteretts kjennelse av 14. mai 1955 i en noe lignende sak mot B.
Når det gjelder straffutmålingen, er det etter min mening intet åpenbart misforhold mellom brøde og straff i dette tilfelle. Jeg tar da også i betraktning domfeltes økonomiske forhold. Anken blir derfor også for så vidt å forkaste.
Side:650
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
Anken forkastes.
Dommer Nygaard: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Dommerne Hiorthøy, Eckhoff og justitiarius Grette: Likeså.
Av herredsrettens dom (sorenskriver Erling Bauge med domsmenn Albert Kristensen og Johan M. Hansen):
Tiltalte A er født xx.xx.1919. Han er styrmann, gift og forsørger kone og 1 barn, er uformuende og oppgir inntekt siste år ca. kr. 9 000. Han er tidligere ustraffet.
Ved forelegg, utferdiget 23. november 1954 av politimesteren i Narvik er han forelagt en bot til statskassen på kr. 600 subsidiært 30 dagers fengsel for overtredelse av
I. Straffelovens §422 for som styrmann å ha gjort seg skyldig i grov uaktsomhet i tjenesten ombord, derved at han som førstestyrmann og vakthavende offiser på M/S «Tysfjord» den 5. oktober 1954 under seilas i trangt farvann fra Tranøy til Presteidet i Hamarøy utviste grov uaktsomhet i tjenesten, idet han, mens skipet lå i sving styrbord over ved Hamlotholmen lykt, satte skipet i stevning på lysene fra Presteid avlagt kurs 230 grader, og derpå ga rormannen ordre om å forandre kurs til 234 grader pr. kompass, uten at kursen var tatt ut av kartet eller kursboken, og ved overtagelsen av navigeringen etter losen ikke var helt orientert om skipets posisjon, og gikk inn i bestikken for å finne frem kart over farvannet, hvorunder skipet grunnstøtte.
II. Straffelovens §422, jfr. sjødyktighetsloven av 9. juni 1903 §82, 2. ledd, jfr. Meddelelse fra Sjøfartskontoret av 6. juli 1952, hvoretter det å forlate broen under fart for å utføre billettsalg, arbeid med post, vanlige gjøremål vedkommende last o. l. ikke er tillatt for vakthavende offiser, derved at han den 5. oktober 1954 som vakthavende offiser på M/S «Tysfjord» utviste grov uaktsomhet i tjenesten ved å forlate broen for å føre inn last m.v. etterat skipet var gått fra Tranøy.
Tiltalte har erkjent seg straffskyldig for så vidt angår foreleggets punkt I. Når det gjelder foreleggets punkt II erkjenner han at han som vakthavende offiser på M/S «Tysfjord» den 5. oktober 1954 forlot broen for å føre inn last m.v. etterat skipet var gått fra Tranøy ca. kl. 3.30, men han erkjenner seg ikke straffskyldig fordi losen var på broen og det er vanlig skikk og bruk på de mindre rutefartøyer her i distriktet at styrmannen arbeider med bl.a. innføring av last m.v. mellom anløpsstedene når losen er på broen.
Retten finner etter bevisførselen å måtte legge til grunn at ordningen på M/S «Tysfjord» var slik at kapteinen og annenstyrmannen var sammen på vakt, og tiltalte, som vikarierte som førstestyrmann, hadde vakt sammen med los Gabrielsen. Vaktskifte foregikk hver sjette time. På dette fartøy og visstnok på alle øvrige mindre rutefartøyer i Salten, Ofoten og Troms er det fast praksis at vedkommende styrmann arbeider
Side:651
med innføring av last o. l. mellom anløpsstedene når bare skipperen eller losen er på broen. Losen er fast ansatt ombord.
I en uttalelse av 6. juni 1952 har Sjøfartskontoret uttalt at dersom det er ansatt rutelos ombord antas vakthavende offisers funksjoner å kunne overlates til losen under de korte, nødvendige fravær som er nevnt i sjødyktighetslovens §82 annet ledd, men å forlate broen under fart for å utføre billettsalg, arbeid med last eller lignende går ikke inn under de korte nødvendige fravær som sjødyktighetslovens §82 annet ledd omhandler.
Retten er enig i denne uttalelse fra Sjørtskontoret og finner at tiltalte ved sitt forhold som er nevnt under foreleggets post II handlet i strid med bestemmelsen i sjødyktighetslovens §82 annet ledd. Men retten er av den oppfatning at tiltalte ved det nevnte forhold ikke kan sies å ha gjort seg skyldig i grov uaktsomhet i tjenesten slik at han kan straffes for overtredelse av straffelovens §422, idet retten legger til grunn at tiltalte, når han utførte andre gjøremål mellom anløpsstedene, gjorde dette overensstemmende med beskjed han hadde fått ombord og i samsvar med fast praksis på dette og lignende fartøyer. Dersom styrmennene ikke skulle arbeide med last og lignende mellom anløpsstedene, ville det bli nødvendig med betydelig lengre liggetid ved alle anløpsstedene, og rutene ville ikke kunne holdes.
Etter rettens oppfatning må det sies å være ønskelig med bedre vakthold på broen under fart, men slik som ordningen var praktisert, finner retten at tiltalte ikke kan dømmes for grov uaktsomhet i tjenesten, når han forholdt seg slik som han hadde fått beskjed om med hensyn til innføring av last og lignende mellom anløpsstedene.
Retten finner derfor at han må bli å frifinne for foreleggets post II.
Som før nevnt har tiltalte erkjent seg straffskyldig etter foreleggets post I. Retten legger til grunn at han ca. kl. 4 den 5. oktober 1954 kom på broen på M/S «Tysfjord» og avløste los Gabrielsen som skulle ned for å drikke kaffe. Tiltalte overtok kommandoen uten å være tilstrekkelig orientert om fartøyets posisjon da han regnet med at han var godt kjent i farvannet og det var godt vær og god sikt. Straks etterat han overtok kommandoen ga han rormannen ordre om å styre mot lysene på Presteidet etter kurs 230 grader, men straks etterpå ga han rormannen ordre om å forandre kursen til 234 grader. Han ga denne ordre om kursendring uten at han kan gi noen forklaring på hvorfor han gjorde det, og uten å være helt orientert om skipets posisjon.
Retten finner at han har gjort seg skyldig i grov uaktsomhet ved at han overtok kommandoen etter los Gabrielsen før han hadde orientert seg helt om posisjonen. Likeså finner retten at han gjorde seg skyldig i grov uaktsomhet ved at han endret kursen 4 grader til styrbord etterat fartøyet hadde hatt kurs mot lysene på Presteidet.
Straffen for det forhold som er nevnt under post i i forelegget finner retten å burde sette til en bot til statskassen på kr. 200 eller hvis boten ikke erlegges, en straff av fengsel i 6 dager. Ved straffutmålingen tar retten hensyn til at grunnstøtningen synes å bære preg av et uhell idet tiltalte stolte for meget på sitt lokalkjennskap til farvannet. - - -
Side:652