Rt-1955-761

Instans:	Høyesterett - Dom
Dato:	1955-09-03
Publisert:	Rt-1955-761
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 103/1955
Parter:	Drosjeforsikringen Gjensidig (høyesterettsadvokat Ola Sveen) mot Marius Guldahl (høyesterettsadvokat Trygve Edler Christensen).
Forfatter:	Kst. dommer Rode, Bendiksby, Schei, Hiorthøy, Berger
Lovhenvisninger:	Motorvognloven (1926) §30, Motorvognloven (1926)

Kst. dommer Rode: I sak lagerarbeider Marius Guldahl mot Drosjeforsikringen Gjensidig og drosjeeier Johan Lurud angående erstatning for skade voldt av motorvogn avsa Nedre Romerike herredsrett - dommerfullmektigen med oppnevnte fagkyndige domsmenn - den 5. desember 1951 dom med slik domsslutning:

«Drosjeforsikringen Gjensidig dømmes til å betale Marius Guldahl kr. 18 937,63 og i saksomkostninger kr. 800.

Johan Lurud frifinnes.»

Drosjeforsikringen påanket dommen til Eidsivating lagmannsrett. Guldahl motanket for så vidt angår rettens fastsettelse av erstatningens størrelse. Herredsrettens frifinnelse av Lurud er endelig. I lagmannsretten ble saken behandlet uten domsmenn. Den ble pådømt 15. mai 1953 med slik domsslutning:

«1. Drosjeforsikringen Gjensidig dømmes til å betale til Marius Guldahl 20 000 kroner med 4 pst. årlig rente derav fra 16. mai 1953 til betaling skjer samt i saksomkostninger for herreds- og lagmannsrett 1800 kroner.

2. Oppfyllelsesfristen er 2 uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom.»

Angående saksforholdet viser jeg til herredsrettens og lagmannsrettens domsgrunner.

Drosjeforsikringen har påanket lagmannsrettens dom til Høyesterett. Det gjøres gjeldende at det ikke er noen erstatningsbetingende årsaksforbindelse mellom bruken av motorvognen og den skade som Guldahl fikk og at skaden er inntruffet som en følge av grov uaktsomhet fra Guldahls side. Subsidiært påstås erstatningen å være satt for høyt. Drosjeforsikringen har påstått seg frifunnet og tilkjent saksomkostninger.

Guldahi har påstått lagmannsrettens dom stadfestet og seg tilkjent saksomkostninger for Høyesterett.

Under hovedforhandlingen i Høyesterett har Drosjeforsikringen ikke gjort gjeldende at Guldahl har fraskrevet seg krav på erstatning, hvilket ble påstått i de tidligere instanser. For øvrig foreligger saken i samme skikkelse som for disse. Det er for Høyesterett fremlagt en del nye dokumenter. Herav nevner jeg ny uttalelse om Guldahls invaliditet fra professor, dr. med.

Side:762

R. Ingebrigtsen, som tidligere har gitt to uttalelser herom til bruk for saken, og rettsbok for bevisopptak ved Nedre Romerike herredsrett hvorunder Guldahl og 10 vitner, hvorav ett nytt for Høyesterett, er avhørt.

Jeg er kommet til samme resultat som lagmannsretten og kan for de vesentlige punkters vedkommende tiltre dens begrunnelse.

Jeg anser det således godtgjort at Guldahls sykkel og Luruds bil ikke på noe tidspunkt har vært i berøring med hverandre og at det derfor er bruddet på sykkelens forhjulsaksel som er den umiddelbare årsak til at Guldahl ble kastet av sykkelen og mot Luruds bil. Jeg er videre enig i at akselbruddet i forhold til Guldahl må ansees som et hendelig uhell og derfor ikke gir foranledning til noen bebreidelse mot ham for uaktsomhet.

Når det gjelder hendelsesforløpet inntil akselbruddet, er ikke samtlige prov som er gitt under bevisopptaket og de for øvrig foreliggende opplysninger sammenfallende i alle punkter, hverken innbyrdes eller med det situasjonsbilde som lagmannsretten har trukket opp. Det er for meg ikke nødvendig å komme nærmere inn på dette, idet jeg finner at det som foreligger i ethvert fall ikke godtgjør at det, ut fra de etter trafikken og de aktuelle forhold for øvrig for Guldahl påregnelige faremomenter, var uaktsomt av ham å befinne seg på sykkel med den kurs og fart som han hadde på det sted i veibanen hvor han var da akselbruddet inntraff, Utviklingen fra da av kan med hensyn til årsak ikke bebreides ham, og lå utenfor muligheten av kontroll fra hans side.

Jeg tilføyer for fullstendighets skyld at det heller ikke er godtgjort at det er noe å bebreide Lurud.

Den skade Guldahl fikk, må i faktisk henseende ansees voldt ved bruken av motorvogn. Jeg antar at når Guldahl fikk en så svær legemsskade som de sakkyndige erklæringer viser, så er grunnen nettopp den at han falt eller veltet mot Luruds bil, som med en fart av minst 25 km i timen beveget seg i motsatt retning av den bevegelse som Guldahl hadde under fallet. Etter mitt skjønn er det ingen grunn til å presumere at Guldahl ville fått noen skade av betydning om han som følge av fallet eller veltingen var havnet på veien. Det er da heller ikke gjort noe forsøk på å sannsynliggjøre noe slikt. Med lagmannsretten antar jeg da at skaden etter sin art og i sin helhet går inn under det objektive ansvar som etter motorvognloven påhviler bilens eier. Jeg viser i denne forbindelse også til høyesterettsdom i Rt-1955-263.

Som det fremgår av det allerede anførte, mener jeg at dette ansvar i det foreliggende tilfelle ikke for noen del bortfaller eller oppheves på grunn av uaktsomhet fra skadelidtes side, en uaktsomhet som måtte ha karakter av grov for å ha denne virkning.

Side:763

Heller ikke kan det, etter min oppfatning, bli tale om noen slik virkning ut fra adekvans- eller påregnelighetsbetraktninger. Selve forutsetningen for den aktuelle skade - at en syklist er kommet inn i bilens kjørebane - gjør skaden til et utslag av en typisk fare ved bruken av motorvogn. Og årsaken til at denne skadeforutsetning oppsto, nemlig akselbruddet, er etter min mening utslag av en av de typiske, latente farer ved mekanisert trafikk. Akselbrudd på sykler er som generelt fenomen hverken usedvanlig eller upåregnelig. At akselbrudd for den enkelte syklist eller bilist er en sjelden opplevelse, plaserer ikke bruddet og følgene av det utenfor det i motorvognlovens forstand påregnelige.

Angående erstatningens størrelse bemerkes at professor, dr. med. R. Ingebrigtsen i sin siste erklæring setter Guldahls invaliditetsgrad til 70 pst., som han anser for varig. Partene er enige om at Guldahls direkte tap og utlegg nå utgjør 5000 kroner. Det kan etter min mening ikke komme på tale å sette Guldahls erstatning herfor og for fremtidig tap til noe lavere beløp enn de 20 000 kroner hvortil Drosjeforsikringens ansvar er begrenset. Jeg henviser for så vidt til det som er anført i de tidligere dommer.

Etter mitt resultat mener jeg at Drosjeforsikringen må betale saksomkostninger også for Høyesterett.

Jeg stemmer for slik

dom:

Lagmannsrettens dom stadfestes.

I saksomkostninger for Høyesterett betaler Drosjeforsikringen Gjensidig til Marius Guldahl 2000 - to tusen - kroner.

Oppfylelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av Høyesteretts dom.

Dommer Bendiksby: Jeg er i de vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.

Dommerne Schei, Hiorthøy og Berger: Likeså.

Av herredsrettens dom (dommerfullmektig Sverre Bjørnsen med fagkyndige domsmenn):

- - -

Retten skal bemerke:

- - -

Sykkelakselen har vært innsendt til Oslo Materialprøveanstalt til undersøkelse. I redegjørelse av 25. oktober 1951 nr. A 18 102 har Materialprøveanstalten uttalt:

«Til undersøkelse forelå en brukken forhjulsaksel (7,3 mm) til sykkel. Bruddet var i den ene enden og ca. 12 mm ut på det gjengede parti. Bruddet er et utmatningsbrudd og med forholdsvis stort restbrudd. Resttversnittet ligger midt i akselen og er firkantet med dimensjon ca. 7 mm (diameteren i gjengebunden) x 4 mm.

Side:764

Konklusjon: Bruddet har utviklet seg over en lengre tid. Ved det tidspunkt da fullstendig brudd skjedde var imidlertid det gjenværende tversnitt så stort at det synes lite sannsynlig at f. eks. en tilfeldig ujevnhet i veibanen kan ha vært årsaken. Det synes mest rimelig at det fullstendige brudd først skjedde ved kollisjonen.»

Retten finner i det foreliggende tilfelle ikke uten videre å kunne tillegge materialprøveanstaltens vurdering avgjørende vekt. En beregning av materialspenningen i det gjenværende tverrsnitt under vanlig belastning på sykkelen gir som resultat omkring 1250-1500 kg/cm2. Ved støt som følge av ujevnheter i veibanen m.v. vil denne spenning etter rettens mening kunne øke betraktelig. Materialprøveanstalten har så vidt skjønnes ikke foretatt noen belastningsprøve av materialet i forakselen. Retten føler seg ikke overbevist om at styrken av materialet i det gjenværende tverrsnitt på (7 x 4) mm2 er av samme størrelsesorden som styrken i det opprinnelige materialet i bolten. Materialprøveanstaltens bedømmelse av tverrsnittets størrelse synes også å være noe i overkant av det virkelige. Når man tenker på at ganske små avvikelser her kan føre til materialspenninger av ganske andre størrelser enn foran antydet og på at materialet i det gjenværende tverrsnitt sannsynligvis også kan ha vært forringet, kan retten ikke annet enn regne med at ulykken er forårsaket ved at forhjulsakselen på Guldahls sykkel er brukket. Dette syn finnes også å stemme best med de i saken for øvrig foreliggende opplysninger.

Da det etter det foranstående er rettens oppfatning at ulykken må betegnes som et hendelig uhell, har saksøkeren krav på erstatning etter motorvognlovens §30 første ledd. Det antas unødvendig å komme inn på hvorvidt sjåfør Lurud på sin side har gjort feil.

Marius Guldahl ble straks etter ulykken kjørt til Lillestrøm sykehus bevisstløs tilstand. Han kom først til seg selv igjen 24 timer senere. Venstre skulderblad var angivelig knust og kravebenet brukket. Han lå på sykehuset til 22. november 1949 og ble ved utskrivningen merksam på at venstre arm var helt lammet.

Professor, dr. med. Ragnvald Ingebrigtsen ved Rikshospitalets nevrokirurgiske avdeling har som oppnevnt sakkyndig undersøkt saksøkeren den 20. oktober 1950 og 7. september 1951 og har i sin erklæring datert 7. september 1951 konkludert slik:

«Skadedes invaliditet er ikke nevneverdig forandret ved den strekkeevne han har gjenvunnet i venstre albue. Han kan fremdeles ikke bøye i albuen og invaliditeten må derfor bedømt som kroppsarbeider ansees å være den samme som for 1 år siden.

Det spørres så om det er rimelig at ytterligere bedring vil inntre. Jeg anser det overveiende sannsynlig at det ikke vil skje.

Jeg kommer derved over til spørsmålet om den varige invaliditet.

I Rikstrygdeverkets satser betinger tapet av venstre arm en invaliditet på 70 %. Og det spørres da om skadedes venstre arm er så dårlig at den må ansees å være helt verdiløs. Han har ingen bevegelighet i skulderen, opphevet bøyeevne i albuen og ingen evne til vridning av venstre hånd og underarm utover gjennom en lengdeakse i underarmen, derimot har han bevegelighet i fingrene og i håndleddet, men bevegelsen av fingrene i venstre hånd skjer langsomt, uordnet og med sterkt nedsatt kraft.

Side:765

Venstre hånd er derfor ikke særlig egnet som griperedskap og selv om han kan fatte en gjenstand som blir lagt inn i hånden, har skadede ingen evne til å bringe denne hånd hen til den gjenstand han ønsker å gripe. Funksjonelt er derfor hans venstre arm verdiløs. Men hertil kommer hans smerter, som også er en direkte følge av nervelesjonen. Disse smerter er ikke bedret og betinger ytterligere økning av invaliditeten - en økning som jeg vil sette til 5 %.

Jeg kommer derfor til det resultat at skadedes invaliditet må settes til 75 %. Denne invaliditet er varig.» - - -

Marius Guldahl er født xx.xx.1901. Han forsørger hustru og en datter på 14 år. Da ulykken inntraff hadde han siden 1945 hatt arbeid som lagerarbeider ved Kjeller flyfabrikk og tjente i denne stilling kr. 129,44 pr uke. Han var ansatt som statsarbeider på vanlige vilkår med 14 dagers oppsigelse. Han har ikke boklig utdannelse ut over folkeskolen.

Etter å ha vært sykmeldt i 1 år, fikk Guldahl den 2. desember 1950 anvist nytt arbeid på Kjeller flyfabrikk. Han skriver nå ut kartotekkort og utfører ellers lagerkontoarbeid i den utstrekning han er i stand til det. Han har samme lønn som han ville hatt om ulykken ikke var inntruffet, nemlig kr. 135,53 pr uke.

Retten ser det slik at saksøkeren må ha krav på å få erstatning også for det tap han antas å ville lide i fremtidige erverv som følge av de skader han pådro seg ved ulykken. Det er lagt vekt på at han ikke har annen teoretisk eller praktisk utdannelse og at hans skade er av slik karakter at han vanskelig kan omskoles til annet arbeid. For en kroppsarbeider som Guldahl må tapet av venstre arm utvilsomt bety en vesentlig nedsettelse av hans arbeidseffektivitet. Han må derfor regne med at han før eller siden kan komme til å stå uten arbeid, enten dette kan ha sin årsak i innskrenkninger ved fabrikken, rasjonalisering, endring i fabrikkledelsen eller andre grunner. Som arbeidssøkende antas Guldahl å ville bli særlig ugunstig stillet i konkurranse med fullt arbeidsføre folk. Det er imidlertid for retten ikke opplyst noe om at Guldahl vil miste sitt nåværende arbeid.

Under disse omstendigheter antas erstatningen i fremtidig erverv å måtte bli å fastsette helt skjønnsmessig. Retten er blitt stående ved at erstatningen bør settes til kr. 16 000. Det er da fullt ut tatt hensyn til usikkerheten ved den stilling Guldahl innehar. - - -

Av lagmannsrettens dom (lagdommerne Erling Rikheim, Johs. Stenersen og Eiv. Dahl):

- - -

Lagmannsretten er kommet til samme resultat som herredsretten, for så vidt som herredsretten har funnet at ulykken må betraktes som et hendelig uhell og at Guldahl således etter motorvognlovens §30. 1. ledd har krav på erstatning. Med hensyn til erstatningens størrelse er derimot lagmannsretten kommet til et annet resultat enn herredsretten.

Lagmannsretten legger følgende faktiske forhold til grunn.

Det ansees godtgjort at Marius Guldahl lørdag den 3. desember 1949 etter arbeidstidens slutt ved 13-tiden syklet Fetveien i retning

Side:766

Lillestrøm, hvor han bor. Det var en lang rekke personer som syklet i samme retning som ham, idet mange av arbeiderne ved flyfabrikken bruker sykkel til og fra arbeidsstedet. Det var ved anledningen usiktbart vær. Det sluddet og været sto imot de syklende. Fotveien er asfaltert og den asfalterte kjørebane har på ulykkesstedet en bredde av 5,4 m. Det var ved anledningen nysne og føret var glatt. Veien er rett, oversiktlig og uten helling. Den er som nevnt atskillig trafikert på den omhandlede strekning ved arbeidstidens slutt. Arbeiderne kommer da syklende puljevis 2 à 3 i bredden, hva drosjesjåføren kjente vel til da han daglig til forskjellige tider trafikerer veien til sitt hjem. Når 3 mann sykler ved siden av hverandre fyller de halve veibredden.

Lagmannsretten finner det bevist at Guldahl som syklet alene på høyre side av veien skulle kjøre forbi 2 som syklet ved siden av hverandre. Herunder svingte Guldahl ut til venstre i veien for å passere. Da brekker sykkelens forhjulsaksel på venstre side og Guldahl stuper fremover og faller mot venstre forskjerm på drosjebilen, som i samme øyeblikk passerer. Sykkelen falt rett ned i veien og lå midt i kjørebanen, mens Guldahl etter ulykken lå på grøftekanten bak bilen. 4. vitne Carsten Gundersen som syklet etter Guldahl i en avstand på 10-12 m har nærmere forklart, at Guldahl ikke hadde særlig stor fart og at Guldahl var i den høyre kjørebanen, da akselen på hans sykkel brakk. Det var etter vitnets mening ikke uaktsomt av Guldahl å forsøke å kjøre forbi de 2 syklister.

Det er på det rene for lagmannsretten, at sykkelen og bilen ikke har vært i berøring med hverandre og at sykkelen ikke hadde annen skade etter ulykken enn den brukne foraksel, som etter det opplyste må antas å skyldes et utmatningsbrudd, som Guldahl etter rettens mening ikke under de foreliggende omstendigheter kan antas å være ansvarlig for.

7. vitne Nygaard, som ved anledningen kjørte etter drosjebilen fra Lillestrøm har forklart at drosjen under kjøringen holdt så langt til høyre som mulig i veien og at farten på begge biler ikke var over 25 km timen.

Lagmannsretten må herav etter det foreliggende legge til grunn, at Guldahl ikke ved anledningen har gjort seg skyldig i grov uaktsomhet, og at det heller ikke er noe å bebreide Lurud ved hans kjøring.

Ulykken må således bli å karakterisere som et hendelig uhell, som etter lagmannsrettens mening ikke fritar Drosjeforsikringen for å betale erstatning etter motorvognlovens §30 første ledd.

Visstnok er den primære årsak til ulykken akselbruddet, men nettopp ved den omstendighet at det er en bil som kommer kjørende i det kritiske øyeblikk forvoldes denne alvorlige skade på Guldahl, som uten at det kan tilregnes ham slynges ut i bilens kjørebane. Dette må etter rettens mening gå inn under det objektive erstatningsansvar etter motorvognloven. - - -

Lagmannsretten er med herredsretten enig i at Guldahl med en varig medisinsk invaliditetsgrad på 75 pst. må tilkomme erstatning for tap i fremtidig erverv og det henvises for så vidt til herredsrettens begrunnelse.

Side:767

Guldahl må antas å være helt avhengig av den stedlige arbeidsgiver og det arbeid som han nå har. Han kan vanskelig regne med å få arbeid hos andre. Særlig vanskelig vil han kunne bli stillet om flyfabrikken på Kjeller blir nedlagt, noe som har vært på tale. - - -