Rt-1956-361
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1956-03-24 |
| Publisert: | Rt-1956-361 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 38 B/1956 |
| Parter: | Statsadvokat L.J. Dorenfeldt, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat J.B. Hjort). |
| Forfatter: | Rode, Helgesen, Berger, Gaarder, Wold |
| Lovhenvisninger: | Motorvognloven (1926) §17, Straffeloven (1902) §63, Veiloven (1912) §68, §69, §29 |
Kst. dommer Rode: Porsgrunn byrett, sorenskriveren med domsmenn, avsa 15. november 1955 dom med slik domsslutning:
«A, født xx.xx.1924, dømmes for forseelse mot motorvognl. §29, jfr. §17 første ledd, 2. pkt. og mot veglovens §69, jfr. §68, jfr. trafikkreglenes §48, jfr. §45, sammenholdt med straffel. §63 annet ledd, til fengsel i 30 dager, hvorfra går 4 dager for varetekt. I saksomkostninger betaler han til det offentlige 100 kroner.
Han frifinnes for å ha kjørt i påvirket tilstand.»
Tiltalen for å ha kjørt i påvirket tilstand ble frafalt under hovedforhandlingen.
Domfelte har, for så vidt angår den fellende del av dommen, prinsipalt begjært fornyet behandling ved lagmannsrett, subsidiært anker han over lovanvendelsen, saksbehandlingen - utilstrekkelige domsgrunner - og straffutmålingen. Lagmannsrettsbehandling er nektet, men anken er henvist til behandling i Høyesterett.
Anken over saksbehandlingen mener jeg ikke kan føre frem når det gjelder fellelsen etter motorvognlovens §17 første ledd. Byrettens beskrivelse i domsgrunnene er etter min oppfatning tilstrekkelig til å vise at domfellelsen på dette punkt ikke beror på noen uriktig rettsanvendelse.
Derimot antar jeg at anken må tas til følge når tiltalte er
Side:362
dømt for overtredelse av trafikkreglenes §45. Det uttales i domsgrunnene angående denne tiltalepost blant annet: «Etter rettens mening må tiltalte ha sett fornærmede, men selv om man legger hans egen forklaring til grunn må hans forhold rammes av trafikkreglenes §45.» Den forklaring som det her refereres til, er gjengitt i domsgrunnene og ifølge disse uttalte tiltalte: «Han så ikke at han kjørte på fornærmede. Han hørte dunket og stoppet for å se etter. Han åpnet venstre bildør og kikket ut. Da han ikke så noe, trodde han at det var en dump i vegbanen og fortsatte.»
Etter min mening medfører ikke den omstendighet at retten har funnet at tiltaltes forklaring er uriktig når han hevder ikke å ha sett fornærmede, at retten også må ha funnet det bevist at tiltalte var klar over eller regnet med muligheten av at han hadde kjørt på ham, og således visste at det var eller kunne være inntruffet et trafikkuhell. Det fremgår da ikke av domsgrunnene at det forsett som er nødvendig til fellelse etter trafikkreglenes §45 foreligger.
Med hensyn til anken over straffutmålingen finner jeg at de nærmere omstendigheter ved domfeltes kjøring viser en så grov tilsidesettelse av den aktsomhet en bilfører plikter å vise, at fengselsstraff bør idømmes for overtredelsen av motorvognlovens §17 første ledd 2. pkt. Jeg antar straffen passende kan settes til fengsel i 24 dager. Jeg finner ikke i dette tilfelle tilstrekkelig grunn til å utsette straffens fullbyrdelse.
Jeg stemmer for denne
dom:
For så vidt domfelte er dømt for overtredelse av trafikkreglenes §45 oppheves byrettens dom.
For overtredelseu ar motorvognlovens §29, jfr. §17 første ledd 2. pkt. fastsettes straffen til fengsel i 24 - tjuefire - dager med fradrag av 4 - fire - dager for utholdt varetektsfengsel.
I saksomkostninger for byretten betaler A til det offentlige 100 - ett hundre - kroner.
Dommer Helgesen: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Berger, Gaarder og Wold: Likeså.
Av byrettens dom (sorenskriver L. Z. Backer med domsmenn Harald Adolfsen og Gunnar Ellefsen):
Tiltalte er 31 år gammel, ugift, lastebilsjåfør og bileier, tjener ca. kr. 10 000 pr. år, ingen å sørge for, uformuende, straffet i 1942 med 90 dagers fengsel ubetinget for tyveri og innbrudd, ellers ustraffet. Han har ikke erkjent seg skyldig. - - -
Tiltalte kjørte om kvelden den 5. februar 1955 fra Kjørbekkhøgda i Solum til Vestre Porsgrund med sin Hillman stasjonsvogn H-7294. Klokken var ca. 2300. I Kirkegaten i Vestre Porsgrunn var det tåke av vekslende tetthet. Veibanen var glatt, islagt asfalt. Tiltalte kom
Side:363
kjørende denne gate nordfra. Da han passerte krysset av Vemmernveien hadde han foran seg en ca. 300 m rett strekning og ca. 50 m til der påkjørselen fant sted. Siktbarheten var her mellom 20 og 40 meter etter vitneprovene. Tiltalte angir selv farten til 25-30 km i timen, et vitne farten til over 35 km. I alle fall hadde tiltalte - med det glatte føre - en fart som etter forholdene var uforsvarlig. Den var for stor.
Kort etter krysset av Vemmernveien kjørte tiltalte over på venstre side av gaten. Fortauet gikk på hans venstre side, østre side. Ved åstedet var fortauet, etter måling under hovedforhandlingen 2,50 in bredt. Den 5. februar 1955 var fortaukanten skjult av is. Sneen var brøytet inn til husveggen og kanten av is og sne gikk ca. 3,90 m fra husveggen. Vestenfor var det glatt og iset asfalt.
Utenfor Kirkegaten 35 kom fornærmede B gående i motsatt retning, nordover. Han var noe beruset, men gikk stødig og holdt seg på fortauet.
I grensen mellom Kirkegaten 37 og 35 ble B påkjørt av H-7294. Bilens hjulpar fulgte da iskanten og venstre hjulpar var omtrent innpå midten av den islagte del av gaten, eller ca. 25 cm inne på fortauet, som det er når det er bart.
B ble truffet over venstre legg av støtfangerens østre del. Antagelig har han slengt ut med venstre hånd, så at vesken hans har laget et ripemerke foran på motorpanseret. Han må ha knekket sammen forover og det er formodentlig hodet hans som slo en bulk i bilens venstre - østre - forskjerm. B fikk brukket venstre legg, fikk forslått hele venstre side, fikk 3-4 brist i bekkenet, fikk slått løs venstre nyre og fikk slike støt i hodet at han ble liggende bevisstløs og blø fra hodet. Han lå omtrent parallelt med gatens retning med benene mot syd, og med blodflekkene ca. 1,70 m fra huskanten. Han har ligget 8 måneder på sykehus og er fremdeles ikke frisk. Tiltalte har forklart at han ikke merket at han var over i venstre halvdel av veien. Han så ikke at han kjørte på fornærmede. Han hørte dunket og stoppet for å se etter. Han åpnet venstre bildør og kikket ut. Da han ikke så noe, trodde han at det var en dump i veibanen og fortsatte. Bilens lykter var i orden.
Retten har vanskelig for å tro på denne forklaring, men er den rikttg, må tiltalte enten ha vært beruset eller ha sovet. I alle tilfelle foreligger uaktsom kjøring.
Etter rettens mening må tiltalte ha sett fornærmede, men selv om man legger hans egen forklaring til grunn, må hans forhold rammes av trafikkreglenes §45. Etter de prinsipper som ligger til grunn for Høyesteretts dom i Rt-1939-254, har tiltalte ikke oppfylt sin plikt etter trafikkreglenes §45 ved å stikke hodet ut av bildøren. I dette tilfelle måtte han være pliktig til å se etter om det skulle ligge noen hjelpeløs bak bilen.
Retten finner at tiltalte har forsett seg mot motorvognlovens §17, 1. ledds annet punktum, ved at han holdt en fart som var for stor etter forholdene, ved at han kjørte over på venstre side av veibanen og fulgte denne et lengre stykke, ved at han ikke bremset ned i tide, men kjørte inn på fortauet og på fornærmede.
Videre finner retten at tiltalte har forsett seg mot trafikkreglenes
Side:364
§45, ved at han ikke undersøkte om fornærmede var kommet til skade og ved at han ikke hjalp ham på sykehus. - - -
Ved straffutmålingen har retten for øvrig tatt i betraktning at tiltalte er straffet tidligere, videre er tatt i betraktning at han kjørte som om han skulle være påvirket eller overtrett. Retten finner derfor ikke å kunne unngå å bruke ubetinget fengselsstraff. Tilfellet minner atskillig om det som er beskrevet i Rt-1955-328.
I formildende retning er tatt i betraktning at tiltalte i en rekke år har kjørt motorvogn uten at det har vært noe å si på ham. - - -