Rt-1956-387
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1956-04-14 |
| Publisert: | Rt-1956-387 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 43 B/1956 |
| Parter: | Generaladvokat Ivar Follestad, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat J.B. Hjort). |
| Forfatter: | Heiberg, Skau, Bendiksby, Holmboe. Mindretall: Kruse-Jensen |
| Lovhenvisninger: | Militære Straffelov (1902) §34, §35, Straffeloven (1902) §52, §46, §77 |
Dommer Heiberg: Nordland krigsrett avsa 3. november 1955 dom med domsslutning:
«A dømmes for overtredelse av mil. strl. §35, 1 jfr. mil. strl. §34 til fengsel i 90 dager. Fullbyrdelsen utstår på de i strl. §52 flg. angitte betingelser med en prøvetid på 3 år, uten tilsyn. - I saksomkostninger betaler domfelte 50 kroner.»
Domfelte har påanket dommen til Høyesterett. Anken gjelder saksbehandlingen - domsgrunnene - og lovanvendelsen. Påtalemyndigheten hadde opprinnelig anket over straffutmålingen, men har med domfeltes samtykke trukket anken tilbake.
Med hensyn til lovanvendelsen finner jeg det klart at Kirknes' forhold, slik som det er beskrevet i tiltalen og dommen, med rette er henført under den militære straffelovs §35, jfr. §34, og ikke under samme lovs §77 eller noen annen bestemmelse. Jeg viser her til Høyesteretts kjennelse i Rt-1950-917.
Derimot finner jeg at anken over saksbehandlingen må tas til følge.
Under sin drøftelse av spørsmålet om vilkårene for å frita for straff etter lovens §35, siste ledd, er til stede, redegjør krigsretten for tiltaltes anførsler og uttaler deretter: «Retten bemerker at disse tiltaltes betraktninger må sees i relasjon til det tiltalebeslutningen omhandler, nemlig det at tiltalte unnlot å møte frem for å hente våpen og effekter. Det er opplyst at det ikke blir utlevert ammunisjon ved slike anledninger. Videre bemerkes at det som det kommer an på er hvorvidt det hos tiltalte har vært en overbevisning, og det en alvorlig overbevisning, med andre ord en personlig overbevisning av en viss dybde. Retten bemerker at det må være helt klart at det hos tiltalte ikke har vært en slik overbevisning om at det var uriktig å motta våpen og effekter. Tiltalte har anført at han hadde ulyst eller uvilje til å ta imot våpen og effekter når han tenkte
Side:388
på hva disse gjenstander skulle brukes til i påkommende tilfelde. Men om en slik motvilje hadde eksistert hos tiltalte, er dette langtfra den overbevisning mil. strl. §35 side 1 omhandler.»
Slik som disse bemerkninger er formet, fremgår det ikke hvorvidt retten har tatt standpunkt til det spørsmål som er det relevante etter loven, nemlig om det strider mot tiltaltes overbevisning å gjøre militær tjeneste av noen som helst art, idet retten bare har drøftet styrken av tiltaltes overbevisning i relasjon til det å motta våpen og effekter, noe som i seg selv ikke er avgjørende, jfr. den før siterte kjennelse i Rt-1950-917. Jeg finner derfor at krigsrettens dom med hovedforhandling må bli å oppheve.
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
Krigsrettens dom med hovedforhandling oppheves.
Dommer Kruse-Jensen: Også etter min oppfatning er det visse mangler ved domsgrunnene.
Da jeg imidlertid ved en samlet vurdering av disse finner at retten har ment å gi, og har gitt, et etter min mening tilstrekkelig klart uttrykk for at det er dens oppfatning at domfeltes nektelse av å gjøre militærtjeneste av noen som helst art ikke er begrunnet i hans alvorlige overbevisning, stemmer jeg for ankens forkastelse. Jeg tilføyer at jeg - når det gjelder lovanvendelsen - er enig med førstvoterende.
Dommer Skau: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Dommerne Bendiksby og Holmboe: Likeså.
Av krigsrettens dom (krigsdommer Albert Mørkved med domsmenn kaptein Leiv Engerdal og menig Petter Utgard):
Tiltalte er en 32 år gammel småbruker fra Velfjorden. Om hans personalia vises ellers til det som er anført foran i rettsboken.
Mot ham er det den 29. november 1954 utferdiget tiltalebeslutning for forbrytelse mot mil. strl. §35 første ledd jfr. §34 ved at han i hensikt aldeles å unndra seg sin militære tjenesteplikt unnlot å etterkomme innkalllngsordre datert 22. mai 1954 fra løytnant Bøna om å møte på Hommelstø for å hente våpen og utstyr. - - -
Ved tiltaltes erkjennelse innen retten, som støttes av de opplysninger som ellers foreligger, anser retten det bevist at tiltalte har forholdt seg på den måte som er beskrevet i tiltalebeslutningen. Særskilt bemerkes at det ansees bevist at tiltalte forholdt seg på den beskrevne måte i hensikt helt å unndra seg sin militære tjenesteplikt.
Forsvareren har først brakt på bane om handlingen slik den beskrives i tiltalebeslutningen går inn under den påberopte straffebestemmelse. Aktor har fastholdt at subsumsjonen er riktig, og har subsidiært henvist til mil. strl. §46 og §77.
Side:389
Retten antar at den i tiltalebeslutningen beskrevne handling rammes av bestemmelsen i mil. strl. §34 om den som «blir borte fra det sted hvor det påligger ham som militær plikt å være tilstede». Retten legger til grunn at tiltalte hadde militær plikt til å være til stede i Hommelstø søndag den 30. mai 1954 kl. 17,00, slik som den innkalling han erkjenner å ha mottatt lød på. Det foreligger ingen opplysning om at tiltalte for så vidt svevet i noen misforståelse - noe slikt er heller ikke påstått fra tiltaltes side.
Det tiltalte anfører er at det hos ham har dannet seg slik overbevisning som i mil. strl. §35 side 1 omhandlet, slik at han må frifinnes av den grunn. Til nærmere begrunnelse av dette har tiltalte anført at han ville foretrekke at Norge ble besatt av en fremmed makt, fremfor å ta krig med de ødeleggelser den forårsaker. Han har også anført at han ville føle det som en ond gjerning om folk ble nedmeiet under en krig. Alt i alt synes det å være en blanding av betraktninger på moralsk grunnlag og hensiktsmessighetsbetraktninger, som - ut fra et nærmest følelsesmessig utgangspunkt - har motivert tiltaltes standpunkt. Etter den forklaring tiltalte har gitt under hovedforhandlingen, synes det i første rekke å være betraktninger av materiell art (ødeleggelser av hus o. lign. som krigen fører med seg) som tiltalte har tenkt på. - - -