Rt-1956-63
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1956-01-28 |
| Publisert: | Rt-1956-63 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 53/1956 |
| Parter: | |
| Forfatter: | Soelseth, Heiberg, Eckhoff |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §42, §57, §407 |
Dommerne Soelseth, Heiberg og Eckhoff.
A og B var ved Hallingdal herredsrett for ulovlig fiske dømt etter straffelovens §407 til bøter på kr. 25. De påanket dommen blant annet på grunn av uriktig lovanvendelse. Høyesteretts kjæremålsutvalg uttalte:
«Kjæremålsutvalget finner enstemmig at dommen må oppheves på grunn av uriktig lovanvendelse. Det er etter dommen på det rene at C hadde fiskeretten i vannet, og at det berodde på en misforståelse fra de tiltaltes side, når de mente seg berettiget til å fiske der på deres hjemmelsmann Ds rett. Denne misforståelse har retten bedømt ut fra bestemmelsen i straffelovens §57, den er betegnet som en ikke-unnskyldelig rettsvillfarelse, og følgelig er de tiltalte dømt for forsettlig overtredelse av §407. Avgjørelsen synes på dette punkt uriktig, idet de tiltaltes villfarelse skulle ha vært bedømt etter den for dem gunstigste bestemmelse i §42 første ledd, jfr. bl.a. høyesterettsdom i Rt-1936-79 og Skeie: Strafferettens Spesielle Del side 273. Dommen med hovedforhandling vil derfor måtte oppheves.
Det kan på det nåværende tidspunkt ikke tas standpunkt til de tiltaltes påstand om saksomkostninger i ankeerklæringen.»