Rt-1957-137
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1957-02-02 |
| Publisert: | Rt-1957-137 |
| Stikkord: | Promillekjøring |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 16 B/1957 |
| Parter: | Statsadvokat Karl Lous, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Ragnar Christophersen). |
| Forfatter: | Eckhoff, Hiorthøy, Gundersen, Schei, Skau, |
| Lovhenvisninger: | Motorvognloven (1926) §17, Motorvognloven (1926), Straffeloven (1902) §52, §57, §15, §29 |
Dommer Eckhoff: Ved dom av Oslo byrett avsagt 24. november 1956 ble A dømt for overtredelse av lov om motorvogner av 20. februar 1926 §29, jfr. §17, 2. ledd, til fengsel i 30 dager. Han ble pålagt å betale saksomkostninger med 50 kroner.
A har påanket avgjørelsen til Høyesterett. Anken gjelder lovanvendelsen og saksbehandlingen (domsgrunnene).
Vedrørende lovanvendelsen hevder tiltalte at domfellelsen beror på en uriktig forståelse av motorvognlovens §17 annet ledd. Her var det på det rene at motorsykkelen ikke lot seg drive frem av motoren og han kan ikke da sies å ha kjørt motorvogn. Tiltalte mener derfor at han må frifinnes. Jeg finner ikke at anken kan føre frem på dette punkt, og viser bl.a. til dom i Rt-1947-211.
Videre mener tiltalte at det her må sies å foreligge en rettsvillfarelse. Han var klar over at han ikke hadde lovlig adgang til å kjøre motorvogn etterat han den dag hadde nytt alkohol, men han gikk som nevnt ut fra at det å trille en sykkel nedover med en død motor ikke var i strid med lovens bestemmelse, og denne mening fikk han bl.a. bekreftet av den sjåfør som ledsaget ham. Han mener at feiltagelsen er unnskyldelig og at han derfor må frifinnes for straff, jfr. straffelovens §57. Jeg finner heller ikke at anken kan godtas på dette punkt. Tiltalte hadde foran seg en ganske lang utforkjøring, han var påvirket av alkohol og måtte regne med å fremby en viss fare for annen ferdsel. Hans handlemåte kan etter forholdene ikke betegnes som forsvarlig.
Jeg finner ikke at byrettens domsgrunner er ufullstendige og misvisende som påstått av tiltalte, og anken over saksbehandligen vil derfor heller ikke føre frem. Jeg nevner i forbindelse med straffutmålingen at tiltalte i august 1952 ble idømt og har sonet fengselsstraff på 24 dager for overtredelse av motorvognlovens §17 annet ledd. Det vil da etter straffelovens §52 nr. 2, 1. ledd måtte kreves særlig grunn for denne gang å gi betinget dom. Selv om det foreligger flere unnskyldende trekk ved saksforholdet - jeg nevner at det var fristende for tiltalte å ta motorsykkelen med etterat fremmede hadde fingret med den, han forsøkte å få andre til å kjøre den, og først da dette ble avslått ga han seg i vei - finner jeg ikke dette tilstrekkelig til å bestemme utsettelse av fullbyrdelsen. Derimot antar jeg
Side:138
at disse omstendigheter bør føre til at straffen nedsettes til 21 dagers fengsel.
Jeg stemmer for denne
dom:
I byrettens dom gjøres den endring at straffen fastsettes til fengsel i 21 - tjueen - dager.
Dommer Hiorthøy: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Gundersen, Schei og Skau: Likeså.
Av byrettens dom (byrettsdommer Erling Arnulf med domsmenn Gurly Ottesen og Karl Konrad Ludvigsen):
Tiltalte A er født xx.xx.1928 i Oslo. Han er kontorist, bor Strømsveien 49, Oslo, er ugift, forsørger delvis sin mor, inntekt kr. 13 000, formue kr. 10 000. Han er tidligere straffet 1 gang for overtredelse av mvl. §29, jfr. §17 annet ledd, og han bar 1 bot etter mvl. §15. - - -
Etter endt kontortid kl. 16 den 1. august 1956 kjørte tiltalte sammen med B fra Kongensgate 11 oppover mot Bjerkebanen. Under turen gikk gasswiren i stykker, hvilket medførte at motorsykkelen, en scooter, ikke lenger kunne kjøres på grunn av motorstopp. Tiltalte satte derfor sykkelen fra seg utenfor Aker sykehus. Sammen med B gikk han til fots opp til Bjerkebanen. Her drakk de en halv flaske vin ved 18-tiden. Noe senere innfant også tiltaltes daværende forlovede, C, seg på Bjerkebanen. Antagelig ved 19.30- tiden ble det drukket ytterligere en halv flaske vin, hvorav C bare drakk et snautt glass. Tiltalte drakk dessuten en flaske exportøl. Etterat travløpene på Bjerkebanen var slutt, tok selskapet en drosje for å kjøre ned til byen. Da de kom forbi Aker sykehus fikk tiltalte se at scooteren var snudd, slik at den nå hadde kjøreretning mot byen. Ved nærmere undersøkelse viste det seg også at det var noen som hadde klusset med låsen. Han fant da at han ikke turde ta risikoen for at sykkelen skulle bli stjålet, og bestemte seg for å få den med seg nedover til byen. Han spurte C, som har sertifikat, om hun ville kjøre den. C vegret seg imidlertid for dette på grunn av sitt antrekk, idet hun bl.a. hadde høyhælte sko. Tiltalte konfererte med C, B og vedkommende drosjesjåfør, som samtlige mente at det ikke kunne være ulovlig å trille scooteren nedover. Tiltalte bestemte seg så for å gjøre dette. Han satte seg på sykkelen og satte denne i gang ved vekselsvis å sparke ifra med høyre og venstre ben. På denne måte kjørte han nedover Trondheimsveien, over Sinsenkrysset, videre nedover Trondheimsveien, som her heller ganske sterkt, videre over Carl Berners plass og over krysset Dælenenggaten/Trondheimsveien inntil han ble stanset av politiet i Sarsgaten. Drosjebilen hadde den hele tid kjørt etter ham. Farten var gjennomgående ca. 30 km/t. - - -
Professor, dr. med. Jacob Molland har som sakkyndig forklart at det ikke er noen grunn til å tvile på at tiltalte på den tid han kjørte hadde en alkoholpromille på nær opptil 1,3.
Side:139
Det er på det rene at tiltalte ikke har hatt og ikke har forsøkt å få sykkelens motor i gang under kjøringen. Scooteren veier bortimot 90 kg og sylinderens størrelse er på 125 cm3. For å kjøre en slik sykkel må man ba sertifikat som for en vanlig lettvekts motorsykkel. Den strekning tiltalte tilbakela var ca. 1 km.
Tiltalte har gjort gjeldende at hans kjøring ved anledningen ikke var kjøring i motorvognlovens forstand i og med at motoren ikke ble forsøkt startet og på grunn av maskinfeil ikke lot seg starte. Retten kan ikke være enig heri. På grunn av sykkelens tyngde og den fart tiltalte kjørte med, representerte kjøringen etter rettens mening en betydelig fare for den øvrige trafikk. Det må også tas i betraktning at tiltalte har kjørt en ganske lang strekning.
Subsidiært hevder tiltalte at det foreligger unnskyldelig rettsvillfarelse. Heller ikke heri kan retten være enig. - - -