Rt-1957-436
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1957-04-06 |
| Publisert: | Rt-1957-436 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 58 B/1957 |
| Parter: | Statsadvokat Johs. Risting, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Gunnar Meyer). |
| Forfatter: | Bahr, Bendiksby, Nygaard, Rode, justitiarius Grette |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §52, Lov om landets forsyninger (1917), Motorvognloven (1926) §17, §29, Motorvognloven (1926) |
Dommer Bahr: Kragerø forhørsrett avsa 7. desember 1956 dom med slik domsslutning:
«Siktede A idømmes for overtredelse av §29, jfr. §17 annet ledds 1. punktum i lov av 20. februar 1926 om motorvogner en straff av fengsel i 30 dager.
I saksomkostninger til det offentlige betaler siktede 50 kroner.»
Domfelte har anket over straffutmålingen. Han mener at straffen burde ha vært gjort betinget fordi han lider av legemlige og sjelelige svakheter som gjør at det vil være særlig uheldig for ham å skulle sone fengselsstraff. Han har en hjertelidelse og plages av psykiske depresjoner. Under sine depresjoner har han misbrukt alkohol. Han undergår nå en kur for å venne seg helt av med å bruke alkohol, men frykter sterkt
Side:437
for at en soning av dommen vil berøve ham kreftene til å gjennomføre kuren. Han frykter også for at den psykiske belastning av en soning vil ha meget uheldig virkning for hans hjertetilfelle.
Det er i saken fremlagt tre legeerklæringer om domfelte. Jeg finner grunn til å referere to av dem.
Overlege A. Schrumpf, Porsgrunn, har i en erklæring av 2. november 1956 bl.a. uttalt at Krogsrud i flere år har hatt plager som overlegen oppfatter som angina pectoris, og at Krogsrud må unngå psykiske belastninger av enhver art.
Overlege og spesialist i psykiatri Torger Skabo, Faret sykehus pr. Skien, har den 4. februar 1957 - altså etterat forhørsrettens dom ble avsagt - gitt en erklæring der det bl.a. heter:
«Det viser seg at A utvilsomt er alkoholist, men til grunn for hans alkoholisme ligger det en nevrotisk tilstand med mindreverdskjensle og selvusikkerhet. Dette har i årenes løp øket på etter hvert som han på grunn av sin alkoholisme er blitt synlig beruset i situasjoner da han helst ikke burde bli det, men ellers har han stort sett hatt evnen til å bevare en ganske god sosial fasade. At han ble arrestert og dømt for promillekjøring har gitt ham en ganske alvorlig forskrekkelse og det er tydelig at det å sone med fengselsstraff står for ham som noe helt forferdelig. Jeg har forsøkt å få klarlagt hvorvidt det er selve skammen ved fengselsstraffen eller frykten for å være innesperret såpass lenge som forskrekker ham så sterkt, og er kommet til at det vel er begge dele mens han selv legger størst vekt på at han da kommer til å bare sitte og gruble. Uten at han trekker fram dette på noen fremtredende måte antyder han at han endog har overveiet suicidium på grunn av den skam som nå er overgått ham, og jeg tør ikke helt utelukke at han virkelig kan komme til å begå suicidium under et fengselsopphold da hans omtale av dette ikke bærer det vanlige hysteriske preg som man av og til finner hos alkoholisten for å slippe ut av en kinkig situasjon.
Foreløpig har vi lagt opp et behandlingsprogram for hans alkoholisme slik at han skal gå til behandling hos dr. Landås, Kragerø og samtidig bruke Aversan.
Skal man se medisinsk behandlingsmessig på den hensiktsmessigste reaksjon på hans promillekjøring, tror jeg det ville være mer effektivt med en betinget dom enn en gjennomført soning all den stund soning står for ham som noe så ugjennomførlig. En betinget dom vil i så fall ha visse utsikter til å virke som en impuls til å sette alt inn på å holde seg vekk fra alkohol.»
Politimesteren i Kragerø reiste under etterforskningen i saken spørsmål om betinget påtaleunnlatelse overfor Krogsrud på grunn av dennes helbredstilstand. I forbindelse med oversendelsen av anken til riksadvokaten har politimesteren gitt uttrykk for at han etter legeerklæringene og etter sitt personlige kjennskap til domfelte finner at den idømte
Side:438
fengselsstraff bør gjøres betinget på slike vilkår som nevnt i straffelovens §52, 6 b og c.
Jeg er blitt stående ved at anken bør tas til følge. Det er ganske visst så at domfelte er en mann i moden alder - født i 1910 -, og at hans overtredelse av forbudet mot kjøring i alkoholpåvirket tilstand er av temmelig alvorlig karakter. Det er også så at det etter Høyesteretts praksis i saker av denne art skal svært meget til for at frihetsstraff for slik kjøring skal kunne gjøres betinget. Jeg er likevel kommet til at vi i denne sak står overfor et særtilfelle hvor det må ansees forsvarlig å anvende betinget frihetsstraff. Etter de opplysninger som foreligger om domfeltes helbredstilstand og personlige forhold for øvrig, antar jeg at det er grunn til å frykte for at soning av fengselsstraffen - slik som det er uttrykt av førstvoterende i den høyesterettssak som er referert i Rt-1951-342 flg. - «vil bety en langt større påkjenning for domfelte enn i normale tilfelle og større enn en rimelig reaksjon mot den begåtte handling vil betinge, og - - - kanskje endog føre til uopprettelige skadevirkninger for domfeltes fremtidige helbredstilstand og hele tilværelse.»
Jeg finner at utsettelsen av fullbyrdelsen bør gjøres avhengig av at domfelte i prøvetiden helt avholder seg fra å nyte alkoholholdige varer eller andre berusende eller bedøvende midler, jfr. straffelovens §52, 6 b, og at han tar opphold i en kuranstalt eller gjennomgår annen kur som nevnt i samme bestemmelses litra c.
Jeg antar videre at domfelte ved siden av den betingede frihetsstraff bør legges en ubetinget bot i medhold av straffelovens §52, 4. Etter hans økonomiske forhold finner jeg at boten bør fastsettes til 500 kroner (med en subsidiær frihetsstraff av fengsel i 15 dager).
Jeg stemmer for denne
dom:
A dømmes for overtredelse av lov om motorvogner av 20. februar 1926 §29, jfr. §17 annet ledds 1. punktum, til en straff av fengsel i 30 - tretti - dager og en bot på 500 - fem hundre - kroner.
Fullbyrdelsen av fengselsstraffen utsettes etter straffelovens §52 flg. med en prøvetid av 2 - to - år, på betingelse av at domfelte i prøvetiden helt avholder seg fra å nyte alkoholholdige varer eller andre berusende eller bedøvende midler, og at han tar opphold i en kuranstalt eller gjennomgår annen kur som anordnes av lege eller edruelighetsnemnd for å motvirke misbruk av alkohol eller andre berusende eller bedøvende midler.
Blir boten ikke betalt inntrer i stedet en straff av fengsel i 15 - femten - dager.
Dommer Bendiksby: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Dommerne Nygaard, Rode og justitiarius Grette: Likeså.
Side:439
Av forhørsrettens dom (dommerfullmektig Jan Eggan):
A er født xx.xx.1910. Han er agent, han oppgir å ha en formue på ca. kr. 25 000 og tjener ca. kr. 18 000 pr. år. Han har hustru og 5 barn å forsørge. Han er ikke straffedømt tidligere, men mulktert 3 ganger, nemlig i gang i 1940 for overtredelse av motorvognreglene, 1 gang i 1949 og 1 gang i 1953 for overtredelse av forsynings- og rasjoneringsbestemmelsene (lov av 14. mai 1917 med endringslover). - - -
Siktede har forklart at han samme dag, lørdag den 13. oktober 1956, ca. kl. 04.00 ble oppringt av Smedsbuktens bakeri hvor siktedes firma skulle ha levert gjær til lørdagens bakning dagen i forveien (altså fredag den 12. oktober), men at dette ved en forsømmelse ikke hadde blitt gjort. Siktede sto da selv opp, hentet gjæren i sin forretning og kjørte til bakeriet hvor han leverte gjæren. Etter å ha kommet hjem drakk siktede 1 glass akevitt før han gikk til sengs for å sove videre. Han sto opp kl. 07.00-07.30, spiste frokost hvortil han drakk 1 glass hjemmebrygget øl. Deretter kjørte han til sin forretning i Hovedbyen 17. Der drakk han i løpet av formiddagen 2 1/2 flasker eksportøl og noe akevitt som han hadde stående der. Han spiste 1 stk. smørbrød.
Siktede skulle levere varer på veien Drangedal-Tørdal samme dag, og han kjørte derfor fra Kragerø mellom kl. 14.00 og 14.30. På veien ut fra byen eksploderte den ene bilring på venstre hjul (bilen har tvillinghjul bak) da siktede befant seg på Ytre Strandvei i Kragerø. Som følge derav ble bilen dradd over til venstre hvor den støtte mot en oppbygget mur på veiens venstre side. Bilen fikk dog bare ubetydelig skade. Siktede fortsatte sin kjøring til han kom til I. Eriksens Eftf. på Tangen i Kragerø hvor han stoppet for å kjøpe 2 flasker pilsenerøl som han skulle ta med til en planlagt fjelltur sammen med 2 venner i Tørdal neste dag. Etter å ha skiftet ring på venstre hjul ved Gromstads verksted, fortsatte siktede videre til han stoppet ved Sannidal Landhandel i Sannidal. Han ble da innhentet av Kragerø politi som hadde fått melding om hendelsen i Ytre Strandvei og fått opplyst at den angjeldende bil tilhørte siktede.
Siktede har forklart at han ikke nøt alkohol underveis fra Kragerø til Sannidal Landhandel.
Det bemerkes at blodprøver av siktede tatt kl. 16.50 og kl. 17.30 viste et innhold av flyktig reduserende substans svarende til henholdsvis 1,77 og 1,58 promille alkohol.
Siktede har for retten forklart at han i lengre tid har følt seg nedfor og nervøs på grunn av for sterkt arbeidspress og fordi han så godt som ikke har hatt ferie, og at han i den anledning har vært innlagt på Ringen Rekreasjonshjem ved Lillehammer hvor han var i ca. 5 uker. Han har også lidt av et hjerteonde og har fremlagt attest fra dr. Landaas, Kragerø og overlege A. Schrumpf i den anledning, hvorfra det hitsettes fra sistnevntes erklæring: «Krogsrud har i flere år hatt plager som jeg oppfatter som angina pectoris (hjertekrampe). Den elektrocardiografiske undersøkelse bekrefter også dette. Han må av den grunn ta de hensyn som situasjonen krever. Blant annet må han unngå
Side:440
plutselige anstrengelser (skippertak) og det samme gjelder også psykiske belastninger av enhver art.»
Siktede har forklart at det var et sjokk for ham da han ble oppringt lørdag morgen kl. 04.00. Og at det var grunnen til at han drakk det ene glass akevitt da han kom hjem etterat gjæren var levert. Siktede har videre forklart at han på grunn av sjokket følte seg svært nedfor dagen etter, dertil kom at det var sterkt arbeidspress, dette var grunnen til at han måtte ha stimulanser. Siktede har forklart at han ikke makter å sone straff for sitt forhold av disse grunner og ber om betinget dom. - - -