Rt-1957-465
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1957-04-13 |
| Publisert: | Rt-1957-465 |
| Stikkord: | Prøving av skjønn |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 35/1957. |
| Parter: | Kristian Johnsen m.fl. (høyesterettsadvokat Håkon Vikse) mot Kopervik kommune (høyesterettsadvokat Gerhard M. Våland). |
| Forfatter: | Gaarder, Thrap, Bahr, Gundersen, Berger |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §383, §384, §174, §180, Skjønnsprosessloven (1917) §28, Bygningsloven (1924) §40, §43, Lov om ekspropriasjon og byggeforbud (1946) |
Dommer Gaarder: Denne sak har tidligere vært behandlet av Kopervik skjønnskommisjon, som avga skjønn den 12. september 1953, og - etter anke - av Gulating lagmannsrett, som avsa kjennelse 11. desember 1954. Sakens sammenheng fremgår av skjønnet og av lagmannsrettens kjennelse. Denne har slik slutning:
«Skjønnet oppheves og henvises til ny behandling ved Kopervik skjønnskommisjon for så vidt gjelder krav om erstatning:
1. til Kristian Johnsen for ulemper ved
a) plikt til å innhegne matr.nr. 23 i rode 2, og
b) at våningshuset på Roald Amundsensgt. 33 kommer til å stikke ut i den prosjekterte gate.
2. til Harald Lundberg for:
a) den nåværende vei med forstøtningsmur,
b) ulempe ved ferdsel like inn til våningshuset, og
c) ulempe ved plikt til å innhegne eiendommen mot den prosjekterte gate.
3. til Ingeborg Thomasgård for ulempe ved at Strandgaten 6 skilles fra nr. 6 a.
For øvrig forkastes anken.
I saksomkostninger for skjønnskommisjonen betaler Kopervik kommune til Gunhild Melkevik, Knut Øgård, Harald Lundberg, Dorthea Johnsens arvinger og Ingeborg Thomasgård tilsammen 325 kroner innen 2 uker fra forkynnelsen av denne kjennelse.
Saksomkostninger for lagmannsretten tilkjennes ikke.»
Side:466
Kristian Johnsen, Gunhild Melkevik, Knut Øgård, Harald Lundberg, Dorthea Johnsens arvinger ved Dagmar Johnsen og Ingeborg Thomasgård har påanket lagmannsrettens kjennelse til Høyesterett. Senere er anken frafalt av Knut Øgård, som i forbindelse med et makeskifte har truffet en minnelig ordning med kommunen. For alle de ankende blir det hevdet at takstene er satt så lavt at de ikke gir uttrykk for noe virkelig skjønn, men er vilkårlige. Særskilt for Roald Amundsens gt. 35 - eier Gunhild Melkevik - er det gjort gjeldende 3 spesielle ankegrunner, nemlig for det første at skjønnskommisjonen har tatt feil når den har funnet at det ikke er noen ulempe at hennes våningshus etter opparbeidelsen av den prosjekterte nye gate blir liggende ca. 3,5 meter ute i denne. Skjønnskommisjonen har - hevdes det - bare sett hen til den aktuelle bruksverdi under de nåværende forhold på husleiemarkedet og har ikke tatt hensyn til at plaseringen ute i gaten vil bety et kjøpelyte for eiendommen ved eventuelt salg. Videre hevdes det å være feil når kommisjonen har taksert uthuset «alene til nedrivning» og i den forbindelse har satt en takst på kr. 2000. Det hevdes at det er uklart hva kommisjonen har ment dette beløp skal dekke, og at det er uriktig rettsanvendelse dersom meningen har vært at fru Melkevik skulle ha plikt til å fjerne huset og beholde materialene mot en godtgjørelse av kr. 2000, idet fru Melkevik ikke har akseptert disse forutsetninger. Og endelig menes det å være vilkårlig og uriktig når verdiauken for eiendommen på grunn av gateanlegget er satt til kr. 1300.
De ankende har nedlagt denne påstand:
«I. Kopervik skjønnskommisjons skjønn av 12. september 1953 oppheves også
a) for så vidt angår Roald Amundsens gt. 35,
b) for så vidt angår den fastsatte grunnerstatning vedrørende Roald Amundsens gt. 11, 21 og 33, matr.nr. 23 i 2. rode og Strandgaten 6.
II. Kopervik kommune dømmes til å betale Kristian Johnsen, Gunhild Melkevik, Harald Lundberg, Dorthea Johnsens arvinger ved Dagmar Johnsen og Ingeborg Thomasgård saksomkostninger for lagmannsretten og Høyesterett.»
Kommunen har nedlagt denne påstand:
«1. Anken forkastes.
2. Kristian Johnsen, Gunhild Melkevik, Harald Lundberg, Dorthea Johnsens arvinger ved Dagmar Johnsen og Ingeborg Thomasgård dømmes in solidum til å betale til Kopervik kommune saksomkostninger for Høyesterett.»
Det er for Høyesterett fremlagt en del nye dokumenter som jeg ikke finner grunn til å regne opp.
Jeg behandler først de særskilte ankepunkter som vedkommer Gunhild Melkevik.
Når det gjelder uthuset forstår kommunen skjønnskommisjonens avgjørelse slik, at eieren forutsettes å skulle rive huset
Side:467
og beholde eiendomsretten til materialene. Lagmannsretten har, så vidt skjønnes, oppfattet avgjørelsen på samme måte, og denne forståelse harmonerer også best med den avgjørelse som kommisjonen senere i samme skjønn har truffet overfor eieren av en annen eiendom, Gamleveien 10, som ikke er part i ankesaken og om hvem det i skjønnsgrunnene uttrykkelig sies at han må rive sitt uthus på grunn av reguleringen. Den ankende part gjør imidlertid gjeldende en annen forståelse av taksten over fru Melkeviks uthus. Det må også medgis at skjønnets redaksjon - at huset ikke lar seg flytte og at det derfor er taksert «alene til nedrivning» til kr. 2000 - ikke er klar. Jeg gar imidlertid ikke nærmere inn på dette, fordi jeg finner at selv om man legger kommunens - og lagmannsrettens - tolkning til grunn, kan skjønnet ikke opprettholdes. Det er nemlig etter min mening ingen hjemmel i bygningsloven for ved ekspropriasjon etter dens §40, jfr. §43 å pålegge en grunneier mot hans protest plikt til å fjerne en bebyggelse mot en arbeidsgodtgjørelse fastsatt av skjønnskommisjonen. Grunneieren har i dette tilfelle benektet å ha godtatt en slik plikt til ryddiggjøring som forutsetning for skjønnet, og noen godtagelse er ikke bevist. Skjønnet må derfor i dette punkt bli å oppheve. Jeg henviser til Rt-1954-330 flg., som angår et lignende tilfelle, bortsett fra at ekspropriasjonshjemmelen der var lov om ekspropriasjon m.v. av 19. juli 1946, noe som imidlertid ikke kan føre til noen annen bedømmelse.
Når det gjelder våningshuset, har jeg vært i noen tvil. Det er i seg selv ikke sannsynlig at skjønnskommisjonen skulle ha unnlatt å ta hensyn til husets salgsverdi. På den annen side kan det også synes påfallende at det ikke skulle betinge noen kjøpelyte ved huset at det blir liggende så vidt langt ute i en offentlig gate, særlig når dette også innebærer at vedkommende del av huset blir liggende på fremmed grunn. Ved sammenligning mellom dette hus og et annet helt tilsvarende, men med en annen plasering, skulle man tro at det siste ville bli foretrukket. Spørsmålet om plaseringen reduserer omsetningsverdien er naturligvis et skjønnsspørsmål, men det er en rettslig feil som må bevirke opphevelse dersom kommisjonen ikke har overveiet spørsmålet. Kommisjonens knappe bemerkning i skjønnsgrunnene - gjengitt av lagmannsretten - synes å passe best med den forståelse at det alene er bruksverdien kom misjonen har hatt for øye. Under den uklarhet som her foreligger, synes jeg det er det riktigste å oppheve skjønnet også på dette punkt, idet det ikke sikkert kan sees på hvilken måte skjønnsresultatet er vunnet, jfr. skjønnslovens §28. Under disse omstendigheter antar jeg at også skjønnet over verdistigningen bør oppheves.
I forbindelse med det jeg nettopp har sagt om våningshuset vil jeg nevne at kommunen har protestert mot å la ankebehandlingen for Høyesterett omfatte saksbehandlingen for skjønnskommisjonen, idet anken til lagmannsretten ikke gjaldt
Side:468
skjønnskommisjonens saksbehandling (skjønnsgrunnene) på dette punkt. Lagmannsrettens avgjørelsesgrunner tyder imidlertid på at behandlingen for lagmannsretten har omfattet spørsmålet om skjønnsgrunnene var tilstrekkelige, men hvordan det enn måtte være med dette, må Høyesterett kunne prøve spørsmålet etter tvistemålslovens §383 annet ledd, jfr. §384 nr. 5.
Som nevnt er det fra alle de ankendes side anført at erstatningene for grunnavståelsene er satt så lavt at skjønnskommisjonen ikke kan ha utøvet noe virkelig skjønn. Det er for Høyesterett fremskaffet opplysninger om andre og høyere tomtepriser, oppnådd ved frivillig salg og til dels også ved takst. Jeg finner det ikke nødvendig å gjennomgå dette materiale i detalj, idet jeg anser det ganske klart at det ikke beviser noen vilkårlig opptreden fra skjønnskommisjonens side. Hva spesielt angår Strandgt. 6, som ble taksert til kr. 8 pr. rutemeter, vil jeg peke på at dette ifølge skjønnsgrunnene er en gjennomsnittstakst for «den del av eiendommen som ligger til Strandgaten» og den del «som ligger nede i dumpen og til sjøen» og som betinger lavere pris. Når det gjelder boligtomtene, er takstprisen gjennomgående satt til kr. 1,50 pr. rutemeter. Det er heller ikke her noe som tyder på at ansettelsene er vilkårlige. Etter det som er opplyst for Høyesterett, må jeg gå ut fra at det ved de tomtesalg som er foregått etter krigen, er oppnådd priser som dels ligger noe over og dels noe under dette beløp.
Når det gjelder saksomkostninger, mener jeg at disse bør oppheves i forholdet mellom Gunhild Melkevik og kommunen, jfr. tvistemålslovens §180 annet ledd og §174 første ledd. De øvrige ankende parter må ilegges saksomkostninger for Høyesterett for den del av saken som faller på dem.
Jeg stemmer for denne
dom:
Skjønnet oppheves for så vidt angår Gunhild Melkeviks krav om erstatning for uthuset, for at våningshuset kommer til å stikke ut i gaten og for så vidt angår verdauken for eiendommen.
For øvrig forkastes anken.
Saksomkostninger for Høyesterett tilkjennes ikke i forholdet mellom Gunhild Melkevik og Kopervik kommune.
Kristian Johnsen, Harald Lundberg, Dorthea Johnsens arvinger ved Dagmar Johnsen og Ingeborg Thomasgård betaler i saksomkostninger for Høyesterett en for alle og alle for en til Kopervik kommune 1200 - tolv hundre - kroner.
Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom.
Dommer Thrap: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Dommerne Bahr, Gundersen og Berger: Likeså.
Side:469
Av skjønnskommisjonens skjønn (sorenskriver S. Caspersen med skjønnsmenn Edv. E. Vaaga, Ingvar Brattegjerde, Ole Wiig og Sverdrup Hetland):
Overrettssakfører Odland har ved begjæring av 24. august 1953 forlangt forsøkstakst over Roald Amundsensgt. 33, 35, matr. nr. 23 i 2. rode, Skipeviksgt. 7 og ved begjæring av samme dag forlangt forsøkstakst over Hovedgt. 11 og 13 og Gamleveien 10 og ved begjæringer av 27. samme måned forlangt forsøkstakst over Strandgt: 6 og Roald Amundsensgt. 11 og 21. Da rekvirenten er den samme, har kommisjonen besluttet å forene samtlige saker til en sak.
Det er forutsetningen for begjæringene at det legges vann og kloakk for samtlige eiendommer med unntak av Strandgt. 6 hvor det tidligere er vann og kloakk. Formannskapets vedtak for forsøkstakstene foreligger og det er bedt avgitt takst over eventuell verdistigning over eiendommene med unntak av for Strandgt. 6.
Skjønnet finnes hjemlet i bygningslovens §43 og skjønnskommisjonen legger til grunn de fremlagte karter og arealoppgaver med videre.
Skjønnet bygger på de gjeldende prisbestemmelser under hensyntagen til den prisutvikling som har funnet sted og har tatt hensyn til de forskjellige forhold som skjønnskommisjonen kan tenke seg kan få betydning for verdifastsettelsen. - - -
Roald Amundsensgt. 35, G. Melkevik, settes verdien av gategrunn til kr. 1,50 pr. kv.meter.
På østsiden av gaten blir det liggende et stykke der også vil bli ubrukbart til byggetomt og kommunen har bedt også om takst her og den settes til kr. 1,50 pr. kv.meter. Eieren hevder at en del av hovedbygningen blir stående i gaten. Kommunen har erklært at huset skal bli stående, men vil oreigne grunnen under. Kommisjonen mener at det ikke er noen ulempe at huset blir stående delvis ute i gaten slik som det nå står. Eieren har videre påstått å måtte få ulempeerstatning fordi eiendommen nå blir uhensiktsmessig. Kommisjonen kan ikke finne at reguleringen gjør eiendommen mindre hensiktsmessig til utnyttelse enn den tidligere er. Derimot må det flyttes et gjerde, noen trær og en granhekk hvilket kommisjonen mener er en ulempe og fastsettes erstatningen herfor til kr. 600.
På den del som ligger nordenfor gaten står det et uthus og for dette har kommunen bedt om alternative takster. En takst for flytning og en takst for nedrivning.
Kommisjonen mener at det ikke lar seg flytte og har derfor taksert alene til nedrivning til kr. 2000. Verdauken settes til kr. 1300. - - -
Av lagmannsrettens kjennelse (lagdommer T. Gjessing, byskriver Leif Plather og byfogd C. W. Bang):
- - -
Retten skal bemerke:
- - -
Om de øvrige ankegrunner bemerkes: Gunhild Melkevik har anket over at det ikke er gitt erstatning for ulempe ved at våningshuset kommer til å stikke ut i den prosjekterte gate. I skjønnsgrunnene uttales:
Side:470
«Eieren hevder at en del av hovedbygningen blir stående i gaten. Kommunen har erklært at huset skal bli stående, men vil oreigne grunnen under. Kommisjonen mener at det ikke er noen ulempe at huset blir stående delvis i gaten slik som det nu står.» Lagmannsretten finner at det er et skjønnsspørsmål som er endelig avgjort av skjønnskommisjonen om det nevnte forhold vil medføre en verdiforringende ulempe. Retten legger til grunn at kommisjonen - som vanlig ved ekspropriasjon - ikke alene har sett hen til eiendommens bruksverdi men også til dens omsetningsverdi.
Om uthuset uttaler kommisjonen: «På den del som ligger nordenfor gaten står der et uthus og for dette har kommunen bedt om alternative takster. En takst for flytning og en takst for nedrivning. - Kommisjonen mener at det ikke lar seg flytte og har derfor taksert alene til nedrivning til kr. 2000.» Gunhild Melkevik hevder at det er uklart hva det er ment med «taksert til nedrivning». I alminnelighet betyr dette materialenes verdi etterat huset er revet, men hun har krav på erstatning for omkostningene ved å rive huset og føre det opp igjen, samt for ulempen ved at det må plaseres på den gjenværende tomt hvor det vil skjemme den øvrige bebyggelse.
Lagmannsretten finner at skjønnsgrunnene er noe knappe men at de tilstrekkelig klart viser at kommisjonen har lagt til grunn at uthuset ikke kan flyttes uten at det blir revet, og at eieren derved lider et tap på kr. 2000. Erstatningsbeløpet kan synes å være satt lavt, men retten finner ikke at betingelsene er til stede for å oppheve skjønnet. Det tilsvarende gjelder når kommisjonen har funnet at eiendommen øker i verdi ved opparbeidelsen av den projekterte gate og har satt verdiøkningen til kr. 1300.