Rt-1957-891

Instans:	Høyesteretts kjæremålsutvalg
Dato:	1957-09-14
Publisert:	Rt-1957-891
Stikkord:
Sammendrag:
Saksgang:	L.nr. 213 B/1957
Parter:	Oscar Brurbergs arvinger m.fl. (høyesterettsadvokat Magne Schjødt) mot Drammen kommune (høyesterettsadvokat Karsten Wahl).
Forfatter:	Berger, Bahr, Gaarder
Lovhenvisninger:	Skjønnsprosessloven (1917) §53, §48, §57, Bygningsloven (1924)

Dommerne Berger, Bahr og Gaarder.

Drammen skjønnskomisjon avga ekspropriasjonsskjønn etter bygningsloven og avsa samtidig kjennelse om at Drammen kommune mot å betale erstatningsbeløpene kunne kreve å bli satt i besittelse av de angjeldende eiendommer 14 dager etterat kjennelsen var forkynt. Skjønnet ble påanket. Ekspropriatene påkjæret også fravikelseskjennelsen, idet de hevdet at slik kjennelse ikke kunne avsies når det skjønn som skulle være grunnlaget for kjennelsen var påanket. Lagmannsretten stadfestet kjennelsen for en del eiendommers vedkommende.

Høyesteretts kjæremålsutvalg forkastet kjæremålet og uttalte om skjønnslovens §53:

«1. Det må etter bestemmelsens ordlyd og rettspraksis ansees utvilsomt - og bestrides heller ikke av de kjærende parter - at fravikelseskjennelse kan avgis i forbindelse med selve skjønnet, altså på et tidspunkt da det er på det uvisse om skjønnet blir påanket eller ikke.

2. Den uttrykkelige bestemmelse i skjønnslovens §53, 2. ledd avskjærer adgangen til å avsi fravikelseskjennelse bare i tilfelle hvor det er oppstått tvist som nevnt i lovens §48 (og tvisten ikke er rettskraftig avgjort), mens den ikke har noen tilsvarende regel for tilfelle hvor selve skjønnsforretningen er angrepet.

3. Etter den lovforståelse som gjøres gjeldende av de kjærende parter, ville den situasjon lett kunne inntreffe at eksproprianten overhodet ikke får anledning til å begjære fullbyrdelse på grunnlag av skjønnet, nemlig dersom en anke over skjønnet ikke blir endelig avgjort innen ett år etterat dette ble avgitt, jfr. skjønnslovens §57 og Rt-1955-348 flg., særlig side 352.