Rt-1958-1147
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1958-11-11 |
| Publisert: | Rt-1958-1147 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 159 B/1958 |
| Parter: | Statsadvokat Christian Bull, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Ragnar Christophersen). |
| Forfatter: | Roll Matthiesen, Helgesen, Bahr, Bendiksby, Holmboe |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §393, Straffeprosessloven (1887) §377, §392 |
Dommer Roll Matthiesen: Politimesteren i Uttrøndelag utferdiget den 17. juni 1958 forelegg mot A for overtredelse av straffelovens §393. Grunnlaget for forelegget var «at han den 25. mars 1958 om morgenen på Valsfjorden tok opp av sjøen en utestående garnsetning tilhørende B og brakte den til Oksvoll kai slik at B ble hindret i å fiske fra 25. til 26. mars 1958, og dessuten måtte hente garnene på Oksvoll».
Forelegget - som gikk ut på en bot på kr. 150, subsidiært fengsel i 21 dager - ble ikke vedtatt, og saken ble sendt Fosen herredsrett til pådømmelse etter straffeprosesslovens §377, 4. ledd. Ved herredsrettens dom av 5. august 1958 ble han frifunnet. Dommen er avsagt under dissens, idet domsmennene stemte for frifinnelse mens rettens formann stemte for fellelse etter forelegget.
Politimesteren i Uttrøndelag har påanket dommen til Høyesterett. Saksforholdet fremgår av herredsrettens dom.
Anken gjelder lovanvendelsen, og den er i ankeerklæringen begrunnet med at det er uriktig når domsmennene kom til at tiltalte måtte frifinnes fordi den foretatte handling ikke kunne betraktes som forsettlig på grunn av at han hadde ansett seg
Side:1148
berettiget til å handle som han gjorde. Domsmennene har - anføres det videre i ankeerklæringen - åpenbart frifunnet tiltalte på grunn av unnskyldelig rettsvillfarelse, men rettsvillfarelsen var ikke unnskyldelig. Under prosedyren for Høyesterett har aktor reist spørsmålet om ikke forholdet rettelig skulle ha vært henført under straffelovens §392.
Forsvareren har hevdet at det er riktig når forholdet er henført under straffelovens §393. Videre har forsvareren hevdet at spørsmålet om hvorvidt handlingen er rettsstridig er en del av gjerningsinnholdet etter §393 og at forsettet må omfatte rettsstriden.
Jeg er kommet til at handlingen ikke kan henføres under straffelovens §393. Herredsretten har funnet det bevist at tiltalte har forholdt seg som beskrevet i forelegget, dog således at han neste dag selv tok garnene med ut på fiskefeltet og overleverte dem til eieren. Tiltaltes handling besto etter dette i at han tok garnene opp av sjøen og brakte dem til Oksvoll kai, hvor han senere hentet dem etterat han hadde undersøkt og brakt på det rene hvem eieren var. Garnene ble ikke tilføyet skade av noen art. Tiltalte har ikke brukt garnene, han har utelukkende tatt dem i besittelse, og dette er etter min mening ikke tilstrekkelig til at man kan si at han har forføyet over garnene i lovens forstand. Jeg henviser til avgjørelser i Rt-1913-193, 1940 342 og 1953 181.
Spørsmålet om forholdets henføring under straffelovens §392 - eventuelt med frifinnelse etter §392 annet ledd - er ikke behandlet av herredsretten. Da påtalemyndigheten ikke har anket over saksbehandlingen og da tiltalte etter min mening med rette er frifunnet etter straffelovens §393, må anken bli å forkaste.
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
Anken forkastes.
Dommer Helgesen: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Dommerne Bahr, Bendiksby og Holmboe: Likeså.
Side:1149