Rt-1958-190
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1958-02-13 |
| Publisert: | Rt-1958-190 |
| Stikkord: | Promillekjøring |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 33 B/1958 |
| Parter: | Statsadvokat N.A. Liaaen, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Johan Hjort). |
| Forfatter: | Hiorthøy, Kruse-Jensen, Thrap. Mindretall: Nygaard, Holmboe |
| Lovhenvisninger: | Motorvognloven (1926) §17, §29, Straffeloven (1902) §52 |
Dommer Hiorthøy: A, født xx.xx.1903, ble ved Trondheim byretts dom 11. november 1957 for overtredelse av motorvognlovens §29, jfr. §17 annet ledds første punktum dømt til en straff av fengsel i 24 dager. Fullbyrdelsen av straffen ble utsatt i samsvar med straffelovens §52 flg. I erstatning for saksomkostninger ble han idømt 25 kroner.
Dommen ble avsagt under dissens, idet rettens formann stemte for en ubetinget fengselsstraff på 21 dager.
Påtalemyndigheten har anket over dommen for så vidt det er gitt utsettelse med soning av straffen, idet det ikke antas å foreligge tilstrekkelig grunnlag for betinget dom.
Jeg har funnet spørsmålet tvilsomt i betraktning av at den kjøring i påvirket tilstand som har funnet sted i dette tilfelle bare har bestått i kjøring på en «trottoar» som ble nyttet til parkering. Høyesterett har i en rekke tidligere avgjørelser lagt vesentlig vekt på at det har gjeldt ganske kortvarig kjøring eller flytting av bil, med den virkning at betinget fengselsstraff har vært idømt, jfr. bl.a. Rt-1939-123, 1947 206, 1954 824, 1955 345 og 581 og 1956 1137. På den annen side fremgår det klart at utstrekningen av kjøringen (flytningen) bare er et moment blant flere som må komme inn som et ledd i en helheltsvurdering, jfr. også kjennelse i Rt-1954-855.
Idet jeg viser til de betraktninger som er anført av byrettens formann i hans dissenterende votum, antar jeg at vurderingen her må lede til at anken tas til følge. Jeg har da særlig tatt hensyn til den høye alkoholkonsentrasjon, til at kjøringen frembød atskillig fare og til at domfelte, som hadde sittet og drukket på en restaurant, tok plass i bilen og satte denne i bevegelse uten at det kan sees å ha vært noe særlig behov for å flytte på bilen.
Side:191
Jeg stemmer for denne
dom:
I byrettens dom gjøres den endring at bestemmelsen om at straffullbyrdelsen utstår, faller bort.
Dommer Nygaard: Jeg er kommet til et annet resultat enn førstvoterende.
Etter byrettens bevisvurdering må jeg legge til grunn at domfelte bare har rygget varebilen ca. 1 meter og at han ikke hadde til hensikt å kjøre bilen videre. Noen skade ble ikke voldt ved ryggingen. Etter de opplysninger som foreligger, er det ikke klart hvorfor han flyttet bilen, men jeg kan - på samme måte som byrettens flertall - ikke utelukke at han gjorde det fordi bilen sto uheldig parkert. Til tross for den relativt høye alkoholkonsentrasjon, er jeg under disse omstendigheter blitt stående ved at fengselsstraffen må kunne gjøres betinget. Men ved siden av den betingede fengselsstraff bør domfelte etter min mening idømmes en ubetinget bot i samsvar med reglene i straffelovens §52 nr. 4. Jeg finner at boten passende kan settes til 300 kroner, subsidiært fengsel i 15 dager.
Jeg former ingen konklusjon.
Dommer Kruse-Jensen: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Dommer Thrap: Likeså.
Dommer Holmboe: Som dommer Nygaard.
Etter stemmegivningen avsa Høyesterett dom overensstemmende med førstvoterendes konklusjon.
Av byrettens dom (dommer Kjell Bugge med domsmenn Karl Haugan og Rannheid Strand):
A, født xx.xx.1903, gift, forsørger hustru og ett barn, tidligere helt ustraffet, formue kr. 30 000, inntekt kr. 14 000. - - -
Retten finner bevist at tiltalte fredag 4. oktober 1957 i alkoholpåvirket tilstand ca. kl. 19.30 startet varebil U-7029 og rygget den omlag 1 meter på trottoaret i søndre side av Dronningens gate utenfor Kunstindustrimuseet i Trondheim. Han har derved overtrådt motorvognlovens §29, jfr. §17 annet ledd 1. pkt. ved å ha kjørt motorvogn mens han var påvirket av alkohol.
Ved straffutmålingen tas hensyn til at alkoholkonsentrasjonen var temmelig høy, mens i formildende retning vises til tiltaltes ustraffede vandel. Videre tas hensyn til at tiltalte må antas bare å ha rygget bilen omlag 1 meter og muligens også kjørt omtrent samme distanse fremover. Han berøfte bakre støtfanger på en bil som sto parkert ved siden, dog uten å påføre den noen skade. Retten kan ikke følge tiltaltes forklaring når han sier at han kom fra restaurant og satte seg inn i bilen for å varme seg og for å hvile og at han derunder kom til å trå på clutchen
Side:192
slik at bilen trillet tilbake, og at han deretter kjørte bilen frem. Derimot kan retten godta at tiltalte ikke hadde til hensikt å kjøre bilen vekk fra trottoaret.
Retten finner at det må anvendes fengselsstraff, men at den kan settes til omtrent lovens minimum.
Når det gjelder spørsmålet om det kan gis betinget dom er rettens flertall, domsmennene, av den oppfatning at straffens fullbyrdelse bør kunne utsettes. Det er ikke inntrådt noen skade og det er ikke bevist at tiltalte hadde annen hensikt enn å flytte litt på bilen, enten det kom av at han syntes den sto uheldig parkert eller bestemte seg til å la bilen bli stående etterat han hadde startet den fordi han skjønte at det var uforsvarlig å kjøre videre.
Rettens formann finner også at det er en del som taler for å gi betinget straff. Han må imidlertid fremheve at kjøringen fant sted på en offentlig gate som ikke er lite beferdet og hvor en rygging og kjøring fremover på bare 1 meter hver vei i så sterkt alkoholpåvirket tilstand, frembyr atskillig fare. Etter den strenge rettspraksis som Høyesterett har fulgt, finner han for sin del å måtte stemme for en ubetinget fengselsstraff på 21 dager. - - -