Rt-1958-309
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1958-03-07 |
| Publisert: | Rt-1958-309 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 24/1958 |
| Parter: | Statsadvokat L.J. Dorenfeldt, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Gunnar Meyer). |
| Forfatter: | Hiorthøy, Helgesen, Bendiksby, Rode, justitiarius Grette |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §127, §45, Løsgjengerloven (1900) §17, §228, §52, §62 |
Dommer Hiorthøy: A ble ved beslutning av 11. november 1957, utferdiget av statsadvokaten i Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, satt under tiltale ved Ytre Sogn herredsrett til fellelse etter «I. strl. §127 for ved vold å ha søkt å formå en offentlig tjenestemann til å foreta eller unnlate en tjenestehandling eller å hindre ham under en sådan, derved at han torsdag kveld den 6. juni 1957 i Vamråksgate 2 i Høyanger, da lensmannsbetjent Olav Skjerven ville ha ham ut av huset der han forstyrret den alminnelige fred og orden, satte seg voldsomt til motverge mot betjenten, sprang på ham og slo ham over ende, for deretter å ta strupetak på ham og holde ham i gulvet inntil folk kom til stede; II. drukkenskapslovens §17, for forsettlig eller uaktsomt å ha hensatt seg i en beruset tilstand hvorunder han forstyrret den alminnelige fred og orden
Side:310
eller den lovlige ferdsel eller forulemper eller volder fare for andre, derved at han i beruset tilstand har forholdt seg som under post I nevnt og dessuten gikk fra etasje til etasje i huset og ringte på dørklokkene samt var grov i munnen når noen snakket til ham.»
Ved herredsrettens dom av 7. januar 1958 ble han for overtredelse av straffelovens §228 første ledd og løsgjengerlovens §17, alt sammenholdt med straffelovens §62, idømt en straff av fengsel i 30 dager. Fullbyrdelsen av straffen ble utsatt etter straffelovens §52 flg. med en prøvetid av 2 år uten tilsyn.
Han ble frifunnet for forbrytelse mot straffelovens §127 uten at dette er gitt særskilt uttrykk i domsslutningen.
Dommen er avsagt under dissens, idet rettens formann - dommerfullmektigen - fant at vilkårene for fellelse etter straffelovens §127 var til stede.
Påtalemyndigheten har anket dommen inn for Høyesterett. Anken gjelder lovanvendelsen og saksbehandlingen (mangelfulle domsgrunner). I ankeerklæringen er bl.a. anført: «Som begrunnelse for ikke å henføre forholdet under straffelovens §127 har rettens flertall anført: ,,Derimot finner rettens flertall - domsmennene - at tiltalte ikke kan bli å dømme etter straffelovens §127, idet tiltalte i handlingsøyeblikket ikke var klar over at han øvet vold mot en offentlig tjenestemann. Etter deres mening handlet tiltalte under en slik bevisstløshet at han ikke var klar over hva han gjorde. Det foreligger således fra tiltaltes side intet forsett om å hindre en tjenestemanns tjenestehandling. Etter flertallets mening kjente nok tiltalte Skjerven, men de mener at det ikke foreligger bevis for at tiltalte var klar over at det var en politimann han hadde for seg." - Den riktige forståelse av loven antas å ha kommet til uttrykk i dissensen fra rettsformannen. - Domsgrunnene antas å være utilstrekkelige, særskilt når det gjelder beskrivelsen av den bevisstløshet som flertallet fant å være tilstede hos tiltalte.»
Jeg antar at anken over lovanvendelsen må tas til følge, idet jeg finner domsgrunnene tilstrekkelig fyldestgjørende fil å avgjøre hvorvidt retten har bygget på en riktig lovforståelse. Jeg forstår den i ankeerklæringen gjengitte uttalelse av flertallet i herredsretten derhen at flertallet har lagt til grunn at domfelte som følge av den tilstand han var i (bevisstløshet) ikke var klar over at han hindret en offentlig tjenestemann i å foreta en tjenestehandling, og at det derfor ikke foreligger forsett.
Jeg er enig i at dette forhold ikke kan virke straffbefriende, idet domfeltes tilstand var en følge av selvforskyldt rus, og viser til straffelovens §45 og til de bemerkninger som mindretallet, formannen i herredsretten, har anført i tilknytning hertil. Etter dette vil dommen med hovedforhandling bli å oppheve.
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
Herredsrettens dom med hovedforhandling oppheves.
Side:311
Dommer Helgesen: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Bendiksby, Rode og justitiarius Grette: Likeså.
Av herredsrettens dom (dommerfullmektig Jon Chr. Løken med domsmenn Sigurd Høyum og Fredrik Bø):
- - -
Rettens mindretall - rettens formann - finner at betingelsene for fellelse etter strl. §127 foreligger. Lensmannsbetjenten har arbeidet i Kyrkjebø i ca. 15 år. Han er idrettsmann og har møtt tiltalte flere ganger på idrettsplassen og har ellers snakket til ham ved flere anledninger. Jeg finner å måtte legge vekt på lensmannsbetjentens uttalelse om at etter hans mening kjente tiltalte igjen lensmannsbetjenten under opptrinnet. Videre legger jeg vekt på tiltaltes uttrykk om at han var villig til å fjerne seg fra huset, men bare ikke på kommando, hvilket skulle tyde på at han var klar over hvem han hadde foran seg.
Videre kan jeg heller ikke se at strl. §45 kan hjemle straffritagelse i dette tilfelle, og viser i den anledning til Andenæs: Alm. strafferett side 272. Det heter der at strl. §45 må oppfattes som utslag av et prinsipp om at gjerningsmannen tross beruselsen skal bedømmes som om han hadde vært edru. Det er etter min mening ingen tvil om at en edru mann med tiltaltes kjennskap til lensmannsbetjenten i dette tilfelle ville ha blitt dømt for den samme handling som tiltalte her har foretatt. Jeg viser her også til Rt-1934-1096, der Høyesterett tiltrådte lagmannens rettsbelæring som gikk ut på at selv om lagretten fant at tiltalte i handlingsøyeblikket var bevisstløs på grunn av selvforskyldt rus fremkalt ved alkohol, så utelukker denne omstendighet ikke straffansvar etter strl. §45. - - -