Rt-1958-572
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1958-06-16 |
| Publisert: | Rt-1958-572 |
| Stikkord: | Feil ved ankeerklæring |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 141 B/1958 |
| Parter: | Ingv. Christianslund mot 1. Trygd Norsk Forsikringsaktieselskap og Norsk Forsikringsselskap Æolus A/S (overrettssakfører Chr. C. Magnus), 2. Forsikrings-Aktieselskapet Poseidon (høyesterettsadvokat Kr. Fr. Myrdahl). |
| Forfatter: | Holmboe, Nygaard, Helgesen |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §360, §364, §97 |
Dommerne Holmboe, Nygaard og Helgesen.
Ved Oslo byretts dom av 1. november 1957 ble Ingvald Christianslund av Trygd Norsk Forsikringsaktieselskap og Norsk Forsikringsselskap Æolus tilkjent vel kr. 2000, men ble pålagt å betale selskapene saksomkostninger med kr. 1000. Forsikrings-Aktieselskapet Poseidon ble frifunnet og av Christianslund tilkjent kr. 1000 i saksomkostninger.
Sistnevnte påanket dommen. Ankeerklæringen ble satt opp av ham personlig og ble forsynt med følgende påtegning: «Ovenstående ankeerklæring medundertegnes uten ansvar for meg for formalia eller innholdet, da jeg ikke har gjennomgått saken. Jeg har heller ikke gjennomlest nærværende dokument. Fr.stad 20. november 1957. Per Kolstad, overrettssakfører.».
I brev av 29. november 1957 meddelte byretten Christianslund at overrettssakfører Kolstads medunderskrift ikke tilfredsstillet lovens krav, men Christianslund svarte i brev av 2. desember at ankeerklæringen fylte lovens krav. Han fastholdt dette i et senere tilsvar.
Side:573
Eidsivating lagmannsrett avviste anken, blant annet under henvisning til kjennelse i Rt-1950-394. Høyesteretts kjæremålsutvalg uttalte:
«Kjæremålsutvalget finner at lagmannsrettens kjennelse må stadfestes.
Utvalget er enig med lagmannsretten i at den omhandlede påtegning fra overrettssakfører Kolstad ikke tilfredsstiller tvistemålslovens krav i §364 annet ledd, og at anken derfor måtte avvises.
Byrettsdommeren har overensstemmende med tvistemålslovens §97 sendt ankeerklæringen tilbake til Christianslund og gjort ham oppmerksom på mangelen. Hertil svarte Christianslund at han måtte fastholde at ankeerklæringen tilfredsstillet lovens krav, og unnlot å foranledige den beriktiget. Etter dette må feilen ansees forsettlig, og det var da ikke adgang for lagmannsretten til å sette frist etter §360.»