Rt-1959-159
| Instans: | Høyesterett - Kjennelse |
|---|---|
| Dato: | 1959-02-07 |
| Publisert: | Rt-1959-159 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 17/1959 |
| Parter: | Statsadvokat N.A. Liaaen, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Ragnar Christophersen). |
| Forfatter: | Roll Matthiesen, Heiberg, Kruse-Jensen, Helgesen, Berger |
| Lovhenvisninger: | Veiloven (1912) §68, §69 |
Dommer Roll Matthiesen: Politimesteren i Notodden utferdiget den 1. november 1957 forelegg mot A for overtredelse av trafikkreglenes §3. Grunnlaget for forelegget var «at han den 29. september 1957 som fører av personbil F-24057 på riksveien ved Sløkedalen i Heddal svingte over til venstre side av veien for å kjøre inn på privat vei uten å undersøke om dette kunne gjøres uten fare for den bakenfra kommende trafikk som han hadde vikeplikt for, med den følge at han kolliderte med den bakenfra kommende personbil F-17564 ».
Da A ikke vedtok forelegget, ble saken sendt Tinn og Heddal herredsrett, som den 16. september 1958 avsa dom med denne domsslutning:
«A, født xx.xx.1908, dømmes for forseelse mot lov om vegvesenet av 21. juni 1912 §69, jfr. §68, og trafikkregler gitt ved Kronprinsregentens res. av 26. april 1957 §36, jfr. §3, til en bot til statskassen på 50 kroner, eller hvis boten ikke erlegges til fengsel i 6 dager.
Videre dømmes han til å betale saksomkostninger til det offentlige med 50 kroner.»
A har påanket dommen til Høyesterett. Anken gjelder lovanvendelsen og saksbehandlingen, idet han mener at domsgrunnene er utilstrekkelige og selvmotsigende.
Jeg finner at anken må forkastes.
A har gjort gjeldende at riksveien og tømmerveien dannet et veikryss i lovens forstand, og at han derfor ikke hadde vikeplikt etter trafikkreglenes §16 nr. 2. Domsgrunnene er på dette punkt noe knappe, men herredsretten har fastslått at tømmerveien heller ikke var åpen for alminnelig ferdsel der den munner ut i riksveien. Jeg kan da ikke se at herredsretten har bygget på noen uriktig forståelse av trafikkreglenes §1, jfr. nr. 4.
Side:160
A har videre gjort gjeldende at trafikkreglenes §16 nr. 2 ikke etablerer vikeplikt for kjøretøyer bakfra, og at han under ingen omstendighet hadde vikeplikt når han skulle fortsette på en sidevei etter å ha krysset riksveien. Jeg er heller ikke enig i dette. Trafikkreglenes §16 nr. 2 etablerer etter min forståelse vikeplikt for kjørende i begge retninger, og bestemmelsen om vikeplikt ved kryssing må også gjelde når den kjørende skal fortsette kjøringen på en sidevei, som ikke er åpen for alminnelig ferdsel. Jeg henviser for øvrig herom til Høyesteretts kjennelse i Rt-1958-887.
Anken over saksbehandlingen er begrunnet med at domsgrunnene ikke gir tilstrekkelig materiale til å fastslå om herredsretten har lagt til grunn en riktig forståelse av de aktsomhetskrav som må stilles. Jeg er ikke enig heri. Domsgrunnene er delvis noe uklare, men herredsretten har klart slått fast at A unnlot å forvisse seg om at det ikke kom noen kjørende bak etterat han hadde sett i speilet like før han svingte, og da ikke så noen. Jeg henviser i denne forbindelse til trafikkreglenes §9 nr. 3, som bestemmer at kjørende skal ha øye med den øvrige trafikk, herunder også trafikk bak kjøretøyet. Ved svinging over riksvei vil det i høy grad være på sin plass også å ha sin oppmerksomhet henvendt på biler bakfra. Jeg finner at herredsrettens beskrivelse er tilstrekkelig til å fastslå at retten ikke har lagt noen uriktig aktsomhetsnorm til grunn for domfellelsen.
Jeg stemmer for denne
kjennelse:
Anken forkastes.
Dommer Heiberg: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende.
Dommerne Kruse-Jensen. Helgesen og Berger: Likeså.
Av herredsrettens dom (sorenskriver B. Dunker med domsmenn Sonja Carlsen og Ingerid Aamot):
- - -
Retten legger til grunn at siktede A den 29. september 1957 ved 12-13-tiden kjørte sin personbil F-24057 på riksveien ved Sløkedalen i Heddal. Han kom fra Kongsberg og hadde med seg sin hustru som satt ved siden av ham. Litt før de kom til Elgsjøen er det et sted, hvor det på venstre side av riksveien og i rett vinkel på denne, tar av en privat tømmervei. I en avstand fra riksveien av 30-40 meter er det her et skilt som angir at tømmerveien som fortsetter til Velen, er privat og ikke gir adgang for alminnelig ferdsel. Der skiltet står går det en privat sidevei til høyre når man kommer inn fra riksveien, der det litt lenger nede er anbrakt en grind, som enkelte ganger synes å være stengt, til andre tider har stått ved siden av grindstolpene. Siktede hadde vært på dette sted tidligere og aktet seg inn på sideveien, der han ville sette bilen fra seg for å følge sideveien her forbi grinden og ned mot bredden av Elgsjøen. Det forekom ofte at biler var hensatt her. Like før det sted hvor den private
Side:161
vei tar av fra riksveien saknet han derfor farten litt, og kjørte etter hva han selv har forklart noe inn i midtbanen av riksveien, samtidig som han satte i gang retningsviseren, som ved blink markerte sving til venstre. Han har forklart at han hadde kikket etter i speilet og ikke sett at det kom noen kjørende bak ham, og da det ikke var noen kjørende som kom mot ham, svingte han til venstre inn mot den private vei. Han var kommet med forparten av sin bil litt inn i den private vei, da bakerste del av hans vogn, ved venstre bakhjulsskjerm, ble rammet av personbil F-17564, som ble ført av eieren Timan Gulliksen.
Bakparten av siktedes vogn ble ved kollisjonen ført ca. 0,8 m delvis på tvers av hjulretningen.
Eieren av F-17564, Timan Gulliksen har forklart at han hadde kjørt etter siktede i en avstand av 30-40 meter, på en strekning av 3-3 1/2 km. Da de var like før det nevnte sted hvor tømmerveien tar av fra riksveien, kjørte siktede etter hva Gulliksen forklarer ut i høyre side av riksveien like før det sted hvor tømmerveien tar av og stanset i høyre veikant. Gulliksen bestemte seg da til å kjøre forbi, svingte til venstre for siktedes bil da oversikten fremover var god og det ikke kom noen kjørende i motsatt retning. Plutselig, forklarer Gulliksen, svingte siktedes vogn inn i kjørebanen og Gulliksen kunne intet gjøre for å hindre kollisjonen.
Siktedes hustru har som vitne forklart seg i samsvar med sin mann. Gulliksens sønn, Helge Gulliksen, som kjørte med sin far og satt ved siden av denne har forklart seg i samsvar med faren. Noen andre vitner til kollisjonen var det ikke.
Retten finner, hva enten den ene eller den annen forklaring er riktig, å måtte gå ut fra at tiltalte, da han kom til det sted hvor tømmerveien tar av, var på det rene med at det ved tømmerveien litt innenfor riksveien, slik som nevnt, tidligere hadde stått et skilt som anga at det var privat vei, og at han måtte være seg bevisst muligheten av at det her dreiet seg om en privat vei, selv om den ble benyttet til parkering, på strekningen fra riksveien og til skiltet. Retten kan heller ikke anta at siktede var ukjent med den grind som befant seg på sideveien fra skiltet, og at det var en mulighet for at heller ikke denne vei var åpen for alminnelig ferdsel.
Etter trafikkreglenes §1 forståes med vei etter trafikkreglene offentlig eller privat vei som er åpen for alminnelig ferdsel, noe som ikke var tilfellet med den tømmervei det her gjaldt. Og med veikryss etter trafikkreglene må antas å forståes sted hvor slik vei som nevnt krysser eller munner ut i annen vei, i dette tilfelle riksveien. Avkjørselen til den private vei inn fra riksveien går noe ned fra det plan riksveien ligger i og er ikke lett å se på avstand for dem som, slik tilfellet var med Gulliksen, her kommer kjørende fra Kongsberg. I krysset ved riksveien var det intet skilt eller noe annet som anga at det var et vanlig veikryss.
Selv om siktede muligens kan ha stått i den tro at det her dreiet seg om et veikryss i trafikkreglenes forstand, slik at forbikjøring av en bakfra kommende vogn ikke etter trafikkreglene skulle finne sted, finner retten at forholdene slik som nevnt, ga ham oppfordring til å vise større aktsomhet enn han gjorde, og tilsa ham ikke å regne med at det her var et veikryss i trafikkreglenes forstand og at det var tilstrekkelig at han hadde slått på retningsviseren som markerte at han ville svinge og litt før han svinget hadde tittet i speilet og ikke sett noen kjørende bak ham. Han har selv
Side:162
forklart at han idet han begynte å svinge og tidligere hadde tittet i forveien i speilet og intet hadde sett til noen vogn bak seg, vesentlig hadde sin oppmerksomhet rettet mot trafikken foran seg, og ikke gjorde noe ytterligere for å forvisse seg om at det ikke kom noen vogn bak ham.
Retten finner etter det som er nevnt foran at siktede, etter trafikkreglenes §16, pkt. 2, hadde vikeplikt når han kjørte over i veiens venstre side, og at han ikke viste tilstrekkelig aktsomhet når han, som nevnt, unnlot å forvisse seg om at det ikke kom noen kjørende bak.
Retten finner at siktede ved dette sitt forhold har overtrådt bestemmelsen i trafikkreglenes §3 som nevnt i forelegget, og må bli å straffe herfor. Den finner ikke at en mulig rettsvillfarelse fra siktedes side, hvor det gjelder forståelsen av trafikkreglenes bestemmelse om veikryss, bør bevirke frifinnelse. - - -