Rt-1959-341
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1959-03-21 |
| Publisert: | Rt-1959-341 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 37 B/1959 |
| Parter: | Statsadvokat Karl Lous, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat Sven Arntzen). |
| Forfatter: | Thrap, Bahr, Leivestad, Schei. Mindretall: Berger |
| Lovhenvisninger: | Motorvognloven (1926) §17, §29, Løsgjengerloven (1900) §16, Straffeloven (1902) §52 |
Dommer Thrap: Ved Indre Follo herredsretts dom av 16. desember 1958 ble A dømt for overtredelse av motorvognlovens §29, jfr. §17 annet ledd, til fengsel i 21 dager. I medhold av straffelovens §52 følgende ble straffullbyrdelsen utsatt med en prøvetid av 2 år. Dommen var avsagt under dissens fra rettens formann, som stemte for at straffen ble gjort ubetinget.
Politimesteren i Follo har påanket dommen til Høyesterett på
Side:342
grunn av straffutmålingen, idet han mener at straffen ikke burde vært gjort betinget.
Jeg er kommet til at anken må bli å ta til følge. Jeg ser på straffutmålingen på samme måte som herredsrettens formann og tiltrer i det vesentlige den begrunnelse han har gitt. Med hensyn til Høyesteretts rettspraksis i saker av lignende art som den foreliggende, viser jeg til Rt. for 1958 190 og de der refererte avgjørelser. Etter min mening vil ubetinget straff i et tilfelle som det foreliggende være best stemmende med Høyesteretts tidligere avgjørelser i disse saker.
Jeg stemmer for denne
dom:
I herredsrettens dom utgår bestemmelsen om at fullbyrdelsen av straffen utstår.
Dommer Bahr: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Leivestad og Schei: Likeså.
Dommer Berger: Jeg er enig med herredsrettens flertall og henviser til dets begrunnelse. Jeg mener dette stemmer med Høyesteretts praksis. Jeg stemmer for at anken forkastes.
Av herredsrettens dom (kst. sorenskriver Bjørn Vade med domsmenn Nelly Andersen og Sigurd Karlsen):
Tiltalte A er født xx.xx.1921. Han er møbelsnekker og bor på Ski. Han er uformuende og har en inntekt på ca. kr. 15 000 pr. år. I 1947 straffet for overtredelse av mtvl. §29, jfr. §17, 2. En advarsel etter løsgj.l. §16. - - -
Retten finner det bevist ved tiltaltes egen erkjennelse, som støttes av vitneforklaringene, at han lørdag den 11. oktober 1958 ca. kl. 20.10 rygget sin personbil C-70163 mellom 5 og 10 meter tilbake idet han startet opp motoren. Ryggingen fant sted inne på området til Esso bensinstasjon i Ski.
Retten finner det videre bevist at tiltalte da kjøringen fant sted var påvirket av alkohol. Han har også erkjent dette og at han var klar over at han var beruset da kjøringen fant sted. Han innrømmer å ha drukket 4 eller 5 halvlitere pils i de siste to timer før kjøringen. Blodprøver tatt kl. 20.40 og 21.10 viste et innhold av flyktig reduserende substans svarende til henholdsvis 1,78 og 1,85 promille alkohol. - - -
Rettens flertall, domsmennene, har funnet at det foreligger slike særlige omstendigheter at fullbyrdelsen av straffen kan utsettes. De legger vekt på at kjøringen kun besto i rygging mellom 5 og 10 meter. Denne ble foretatt fordi tiltalte mente at bilen sto i veien for de som hadde rett til parkeringsplass hvor tiltaltes bil sto. Videre at ryggingen skjedde inne på en bensinstasjon og at ingen skade ble voldt. Prøvetiden settes til 2 år.
Rettens formann finner ikke å kunne stemme for at straffens fullbyrdelse besluttes utsatt. Det vises i denne forbindelse til dom i Rt-1939-787. I den dom som er inntatt i Rt-1947-207 synes Høyesterett å ha lagt avgjørende vekt på at domfelte forgjeves forsøkte å få andre til å flytte bilen for seg. I en dom i Rt-1955-346 påberopt av forsvareren, synes Høyesterett å ha lagt stor vekt på at forholdet lå 16 måneder tilbake
Side:343
i tiden og at tiltalte var yrkessjåfør og hadde måttet unnvære sitt førerkort i disse 16 måneder. Mot en utsettelse av fullbyrdelsen taler at tiltalte hadde en høy promille og at flytningen synes unødvendig. Det bemerkes at bilen, der tiltalte hadde tenkt å forlate den, i noen utstrekning stengte for utkjørselen fra brannstasjonen. Rettens formann har således alt i alt kommet til at det ikke vil være i overensstemmelse med Høyesteretts praksis å gi betinget dom i dette tilfelle. - - -