Rt-1959-637
| Instans: | Høyesteretts kjæremålsutvalg |
|---|---|
| Dato: | 1959-04-30 |
| Publisert: | Rt-1959-637 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 101 B/1959 |
| Parter: | A (høyesterettsadvokat Ola Sveen) mot B (overrettssakfører Henrik Noer). |
| Forfatter: | Schei, Nygaard, Roll Matthiesen |
| Lovhenvisninger: | Tvistemålsloven (1915) §163, §286, Tvistemålsloven (1915) |
Dommerne Schei, Nygaard og Roll Matthiesen.
I en tvist mellom Finn Gysler og Finn Chr. Gysler ble det inngått rettsforlik i 1956. I et senere søksmål påsto Finn Gysler blant annet rettsforliket kjent ugyldig fordi det var en nullitet (jfr. Rt-1958-637). Vinger og Odal herredsrett avviste søksmålet i den utstrekning det bygget på at rettsforliket var ugyldig ved inngåelsen. Eidsivating lagmannsrett kom til samme resultat.
Høyesteretts kjæremålsutvalg uttalte blant annet:
«Kjæremålsutvalget er kommet til samme resultat som lagmannsretten. Utvalget finner heller ikke godtgjort at rettsforliket av 2. juli 1956 er en nullitet, og saken må derfor avgjøres på det grunnlag at forliket har de virkninger tvistemålsloven fastsetter. Herom skal utvalget bemerke:
Et rettsforlik har etter tvistemålslovens §286 virkning som en rettskraftig dom, og det er bare gjennom anke at innsigelser mot forlikets gyldighet ved inngåelsen kan gjøres gjeldende, jfr. kjæremålsutvalgets kjennelse i Rt-1955-187. Etter tvistemålslovens §163 første ledd skal retten avvise nytt søksmål om et krav som er avgjort ved en rettskraftig dom, og det samme skal retten gjøre når et rettsforlik har avgjort kravet. Det nye søksmål gjelder i det vesentlige det samme som ble avgjort ved rettsforliket av 2. juli 1956 i sak mellom de samme parter, og søksmålet inneholder i realiteten også et krav om at forliket skal settes til side som ugyldig på grunn av omstendigheter som skal ha foreligget da det ble inngått. Dette kan imidlertid ikke prøves ved søksmål a prima instantia. Utvalget er derfor enig med lagmannsretten i at tvistemålslovens §163 første ledd, jfr. §286, hjemler rett og plikt til delvis avvisning av søksmålet, nemlig i den utstrekning det bygger på at rettsforliket av 2. juli 1956 var ugyldig ved inngåelsen.»