Rt-1960-1368
| Instans: | Høyesterett - Dom |
|---|---|
| Dato: | 1960-11-19 |
| Publisert: | Rt-1960-1368 |
| Stikkord: | |
| Sammendrag: | |
| Saksgang: | L.nr. 166/1960 |
| Parter: | Statsadvokat L.J. Dorenfeldt, aktor mot A (forsvarer høyesterettsadvokat C.A. Torstensen). |
| Forfatter: | Nygaard, Rode, Schei, Gaarder, Holmboe |
| Lovhenvisninger: | Straffeloven (1902) §239, Motorvognloven (1926) §17, §62, Veiloven (1912), §29, Motorvognloven (1926) |
Dommer Nygaard: Eidsivating lagmannsrett avsa 30. august 1960 dom med slik domsslutning: «A dømmes for forbrytelse mot strl. §239 og for forseelse mot motorvognloven av 20. februar 1926 §29 jfr. §17 første ledd, 2. punktum, alt sammenholdt med strl. §62, til fengsel i 8 måneder. Saksomkostninger ilegges ikke.»
Domfelte har påanket dommen til Høyesterett på grunn av straffutmålingen.
Jeg finner at anken bør tas til følge.
Riktignok er det så at veien på ulykkesstedet er rett og oversiktlig. På grunnlag av de opplysninger som foreligger, kan jeg likevel ikke se at det er holdepunkter for å karakterisere domfeltes uaktsomhet som særlig grov. Etter dette finner jeg at den idømte fengselsstraff er for høy, og tar da også i betraktning den praksis som har vært fulgt i lignende saker, jfr. bl.a. Rt-1952-923 og Rt-1954-315. Jeg er blitt stående ved at straffen bør settes til fengsel i 75 dager. Domfelte har gjort gjeldende at det bør treffes bestemmelse om å utsette fullbyrdelsen av straffen. Jeg er imidlertid enig med lagmannsretten i at det i samsvar med rettspraksis må reageres med ubetinget straff i dette tilfelle, hvor domfelte også er dømt for overtredelse av straffelovens §239. Hensynet til trafikksikkerheten må veie tungt i saker av denne art.
Jeg stemmer for denne
dom:
I lagmannsrettens dom gjøres den endring at straffen fastsettes til fengsel i 75 - syttifem - dager.
Side:1369
Dommer Rode: Jeg er enig med førstvoterende.
Dommerne Schei, Gaarder og Holmboe: Likeså.
Av lagmannsrettens dom (lagdommer Kristian Lunde og sorenskriverne Jørstad-Hansen og Chr. Apenes):
Tiltalte A, bopel Teglverkveien, Yven i Tune er født i Tune den 11. juni 1912 av norske foreldre, rutebileier B og hustru. Han er døpt og konfirmert i Tune, har gjennomgått folkeskolen, er drosjeeier, gift og forsørger sin hustru. Han er barnløs. Han er uformuende og oppgir sin inntekt til kr. 8 900 siste år. Han har førerkort utstedt 30. november 1931 og drosjebevilling fra 1934. Han har gjort militærtjeneste i 1932.
Tiltalte er tidligere dømt til bøter 5 ganger for forseelser mot bl.a. motorvognloven og prisforskriftene. Dessuten har han vedtatt noen forelegg for overtredelser bl.a. av veiloven og rasjoneringsforskriftene.
Han er ved tiltalebeslutning utferdiget 8. juli 1960 av statsadvokaten i Østfold og Hedmark satt under tiltale ved Eidsivating lagmannsrett, Østfold lagsogn, til fellelse etter
I. straffelovens §239 for ved uaktsomhet å ha forvoldt en annens død, II. motorvognlovens §29, jfr. §17 første ledd, 2. pkt., bestemmelsen om at fører av motorvogn alltid skal kjøre med tilbørlig forsiktighet og være mest mulig aktpågivende så han ikke volder skade eller ulempe for andre, derved at han torsdag den 3. mars 1960 kl. ca. 21.15 som fører av motorvogn (drosje) B-694 under kjøring på riksvei nr. 5 ved Sarpsborg Mek. Verksted med kjøreretning fra Sarpsborg mot Fredrikstad ikke ga tilstrekkelig akt på den øvrige trafikk, så han ikke så vaktmann C som leiet sin sykkel i samme retning som bilen på sin høyre side av veien og kjørte på ham og rammet ham med høyre side av bilen, slik at han ble så skadet av påkjørselen at han døde. - - -
Lagmannsretten er forelagt 2 hovedspørsmål i samsvar med de 2 poster i tiltalebeslutningen. Begge spørsmål er av lagretten besvart bekreftende med mer enn 6 stemmer, og retten legger lagrettens kjennelse til grunn for dommen. Tiltalte vil derfor bli straffelt for forbrytelse mot strl. §239 og for forseelse mot motorvognloven av 20. februar 1926 §29 jfr. §17, 1. ledd, 2. punktum.
Ved straffutmålingen legger retten til grunn at tiltalte en kortere stund må ha sittet helt uoppmerksom ved rattet med den folge, at han ikke har sett C som leiet sin sykkel tvers over veien og deretter fortsatte å leie sykkelen et kort stykke på sin høyre side av veien i bilens kjøreretning, altså mot Greåker. Veien var helt oversiktlig og rett og hadde en bredde på ca. 6 meter. Den har asfaltdekke. Asfalten var noe våt, men for øvrig var føreforholdene gode. Det var ingen andre biler i veibanen i tiltaltes kjøreretning, og heller ingen motgående biler. Derimot sto Arne Hansens bil parkert utenfor kjørebanen på tiltaltes venstre side av veien ved Sarpsborg Mek. Verksted. Tiltalte hadde fullt lys på og kjørte med moderat fart, antagelig ca. 40 km/t. Han hadde kjørt utallige ganger før på denne vei og var således vel kjent med forholdene. C hadde kattøye på sin sykkel og dessuten lyset på. For øvrig var også veien belyst.
Under de foreliggende forhold kan ulykken alene tilskrives tiltaltes
Side:1370
uoppmerksomhet. I betraktning av hva foran er sagt, videre at denne vei er meget trafikert - hva tiltalte visste -, og at han er gammel drosjesjåfør, må hans uaktsomhet karakteriseres som grov.
For øvrig foreligger ikke noe hverken særlig straffskjerpende eller særlig formildende moment. - - -
Forsvareren har henstillet til retten å gjøre straffen betinget. Hensynet til å avholde tiltalte fra å begå nye straffbare handlinger gjør det etter rettens mening ikke påkrevet å fullbyrde straffen, da ulykken og den påfølgende rettssak må antas å ha gitt ham en kraftig lærepenge. Retten finner derimot at de generalpreventive hensyn i dette tilfelle gjør det påkrevet. Trafikkulykkene er stigende, og i rettssikkerhetens interesse må det reageres strengt overfor forgåelser av denne art. - - -